Hopp til innhold

Rt-1961-757

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1961-05-06
Publisert: Rt-1961-757
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 110 B/1961
Parter: Lucia Galligani Hansen og Nils Hansen (høyesterettsadvokat Sven S. Gisvold) mot A/S Elvegaten 18 (høyesterettsadvokat Otto Jebsen).
Forfatter: Thrap, Hiorthøy, Endresen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §397, §75, Tvistemålsloven (1915)


Dommerne Thrap, Hiorthøy og Endresen.

Eieren av Elvefaret 18 i Trondheim, A/S Elvegaten 18, meddelte leieboeren Victor Huseby at han ikke ville få sin leiekontrakt fornyet ved kontrakttidens utløp 2. januar 1960. Hvis Huseby holdt fast ved at det dreiet seg om et leieforhold som utløp på oppsigelse, anførte selskapet at meddelelsen ut fra denne forutsetning skulle ansees som oppsigelse.

Ved Trondheim byretts dom ble kontrakten ansett tidsbegrenset. Denne dom ble av Huseby påanket til Frostating lagmannsrett. Under ankeforhandlingen erklærte Lucia Galligani Hansen og Nils Hansen hjelpeintervensjon, idet de var leieboere i gården etter leiekontrakt som i det vesentlige hadde samme innhold som Husebys kontrakt. Hvis gårdselskapet fikk medhold overfor Huseby, ville dommen bli påberopt overfor Lucia og Nils Hansen.

Lagmannsretten avgjorde at Lucia og Nils Hansen ikke tillates å opptre som hjelpeintervenienter. Da kjæremål ble erklært på stedet, ble det gitt oppsettende virkning.

Høyesteretts kjæremålsutvalg stadfestet lagmannsrettens kjennelse og uttalte blant annet:

Kjæremålsutvalget finner at bestemmelsen i tvistemålslovens §397 ikke er til hinder for at lagmannsrettens kjennelse påkjæres, idet denne bestemmelse bare er rettet til sakens parter. Det er riktignok så at heller ikke en hjelpeintervenient vil kunne påkjære en kjennelse i videre utstrekning enn sakens parter, så lenge det er tale om rettergangsskritt som han foretar i stedet for parten til støtte for denne. Her dreier det seg derimot om kjæremål over nektelse av å tillate hjelpeintervensjon, en prosesshandling som gjelder vedkommendes egen rettsstilling og ikke

Side:758

erstatter partens prosesshandling, og bestemmelsen i tvistemålslovens §397 vil da ikke få anvendelse. Det står imidlertid fullt ut i rettens hånd å avgjøre om den vil utsette hovedforhandlingen på grunn av et kjæremål over nektelse av å tillate hjelpeintervensjon eller la hovedforhandlingen gå sin gang uten hensyn til kjæremålet.

Når det gjelder realiteten, har lagmannsretten lagt til grunn at det i det foreliggende tilfelle ikke foreligger slik rettslig interesse som tvistemålslovens §75 har satt som vilkår for hjelpeintervensjon, og begrunner dette med at nevnte bestemmelse «forutsetter at dommen umiddelbart vil Øve innflytelse på hjelpeintervenientens rettsstilling. Så er imidlertid ikke tilfelle her. Det består ikke mellom Viktor Huseby og ektefellene Hansen noe rettsforhold hvis innhold vil påvirkes av dommen i nærværende sak. Det dreier seg i stedet for om parallelle rettsforhold hvor dommen kan tenkes å ha en viss prejudikatsvirkning. Derimot vil den ikke ha noen rettskraft overfor ektefellene Hansen, som i tilfelle vil få sin sak selvstendig prøvet på grunnlag av deres egen leiekontrakt og de muntlige eller skriftlige tilsagn m.v. som måtte foreligge.»

Utvalget er enig i hva lagmannsretten her har anført, og lagmannsrettens kjennelse blir derfor å stadfeste.»