Rt-1961-758
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-06-15 |
| Publisert: | Rt-1961-758 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 143 B |
| Parter: | Margit Finseth (overrettssakfører Skjoldulf Malm) mot J. Revold A/S (overrettssakfører Erling Nannestad). |
| Forfatter: | Bahr, Gaarder, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tinglysingsloven (1935) §15, §20, §21, Tinglysingsloven (1935) |
Dommerne Bahr, Gaarder og Roll Matthiesen.
Staten eiet grunnen under Dronningens gate 3, tomt nr. 4 kv. 61 i Narvik, men tomten var festet bort. I 1955 ble tinglyst skjøte på eiendommen (bebyggelsen) til Ivar og Margit Finseth. Samtidig ble tinglyst påtegning på festekontrakten om overdragelse til de samme av festeretten. Senere ble tomten delt i 2 tomter, som fikk betegnelsene tomt nr. 4 og tomt nr. 4 a.
Ved overenskomst av 1958 solgte Ivar Finseth til sin svigerinne Margit Finseth «sin andel av vårt felles hus på t. nr. 4 kv. nr. 61, Oskarsborg, Narvik, med festerett til tomten av Statens eiendommer». Den gamle festekontrakt på den opprinnelig udelte tomt ble 2 dager senere slettet i grunnboken, og samme dag ble tinglyst festekontrakt fra staten til Margit Finseth på det nye areal for tomt nr. 4. Overenskomsten mellom henne og Ivar Finseth ble ikke tinglyst, og skjøte fra Ivar til Margit Finseth på hans
Side:759
ideelle halvpart av huset på den nye tomt nr. 4 ble utferdiget og tinglyst først i 1961.
I 1960 ble det holdt avsetningsforretning hos Ivar Finseth for ca. kr. 6300 og utlegg ble gitt i «saksøktes 1/2 del i Dronningensgt. 3 kv. 61 tomt nr. 4 i Narvik med festerett til tomten som eies av staten.» Etterat tvangsauksjon var begjært, påklaget Margit Finseth avsetningsforretningen, idet hun hevdet at eiendommen med festerett tilhørte henne.
Narvik namsrett tok ikke klagen til følge, og Hålogaland lagmannsrett kom til samme resultat, dog med de forandringer at tvangsauksjonen bare skulle omfatte Ivar Finseths ideelle halvparti huset, ikke festeretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må forkastes idet man ikke kan se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på noen uriktig lovforståelse.
Hva angår tinglysingslovens §15 annet ledd, bemerkes:
Som kjent er det etter vår rettsorden ikke noe til hinder for, at hus eller annet byggverk eies av en annen enn eieren eller festeren av den grunn byggverket står på. Hus på fremmed grunn betraktes som en særskilt fast eiendom og kan være gjenstand for særskilt overdragelse, pantsetting osv.
Tilsvarende kan da også grunnbokhjemmelen til hus og grunn tilligge forskjellige. Står huset på festet grunn, kan grunnboken utpeke én som eier av huset og en annen som innehaver av festeretten, eller - som i det foreliggende tilfelle - sameiere som hjemmelshavere til huset og en enkelt av sameierne som innehaver av festeretten. At grunnbokhjemmel til hus og grunn kan være på forskjellige hender, er klart forutsatt i tinglysingslovens §15, 1. ledd, jfr. ordene: «med mindre grunnboken utpeker en annen som berettiget til disse.» Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at bestemmelsen i §15 annet ledd må forståes på tilsvarende måte, selv om den siterte setning ikke er gjentatt der. Med andre ord: Den legitimasjon som eier av bygning på den leiede grunn som bestemmelsen gir innehaveren av grunnbokhjemmelen til leieretten, gjelder ikke hvor grunnboken - slik som forholdet var i den foreliggende sak inntil skjøtet av 20. februar 1961 ble tinglyst - gir anvisning på et annet hjemmelsforhold for bygningens vedkommende enn for leieretten. Utvalget henviser i denne forbindelse - på samme måte som lagmannsretten - til Justisdepartementets rundskriv av 18. september 1942, gjengitt i «Tinglysingsavgjørelser» side 122 og til Harbek-Solem: Tinglysingsloven (3. utgave) side 103.
Heller ikke i det annet angrepspunkt kan den kjærende part gis medhold.
For så vidt angår det spørsmål det her er tale om, bygger lagmannsrettens avgjørelse på den forståelse av bestemmelsene i tinglysingslovens §20 og §21, at et eldre, utinglyst rettserverv som er stiftet ved avtale, i kollisjonstilfelle må stå tilbake for en senere avholdt og tinglyst utleggsforretning, og det selv om
Side:760
utleggshaveren kjente til det nevnte rettserverv. Kjæremålsutvalget er enig i denne lovforståelse og henviser i den forbindelse til Harbek og Solem: Tinglysingsloven (3. utg.) side 125 og 126, jfr. også Alten: Tvangsloven (3. utg.) anm. 3 til §65.»