Rt-1961-761
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-06-30 |
| Publisert: | Rt-1961-761 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 157 B/1961 |
| Parter: | Amund Arnet (høyesterettsadvokat Ivar Lynnum) mot 1. Staten v/Finansdepartementet, 2. Strinda kommune (høyesterettsadvokat Otto Jebens). |
| Forfatter: | Bahr, Gaarder, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Bahr, Gaarder og Roll Matthiesen.
Amund Arnet ble ved inntektsligningen for 1958 skattlagt for fortjeneste ved salg av aksjer. Han reiste søksmål ved Strinda herredsrett mot Finansdepartementet og Strinda kommune. Deretter frafalt Strinda overligningsnemnd betalingen, og partene ble enige om å heve saken, idet retten skulle avgjøre spørsmålet om saksomkostninger. Herredsretten tilkjente Arnet kr. 11 116, mens han hadde krevet kr. 14890.
Frostating lagmannsrett opphevet under dissens kjennelsen. Den ene dommer av flertallet, lagdommer Hartmann fant at «det arbeid advokat Lynum hadde hatt med Arnets skattesak før utarbeidelsen av stevningen ikke kunne ansees som en del av de omkostninger hans part «har hatt med saken» i rettergangslovens forstand, jfr. §176. Etter en inngående gjennomgåelse av de momenter som etter lagdommer Hartmanns mening kunne tas i betraktning, kom han til det resultat at advokat Lynums salær for arbeidet med søksmålet kunne settes til kr. 1 000. Da herredsretten hadde satt beløpet til kr. 9 800 fant han at dette resultat berodde på et vilkårlig skjønne og at beløpet dessuten var «fastsatt i strid med loven for så vidt som det er utmålt etter bergelønnsprinsippet og på basis av 2 % av det omprosederte beløp». Han konkluderte med at staten og Strinda kommunes prinsipale påstand måtte tas til følge - den gikk ut på opphevelse av herredsrettens avgjørelse for så vidt angikk advokat Lynums salær, og at lagmannsretten fastsatte det salær de saksøkte i skattesaken pliktet å dekke. Lagmann Nissen uttalte at han var enig med herredsretten i «at der ved beregningen av saksomkostninger etter tvistemålslovens §176 ikke bare skal tas hensyn til det arbeid som advokat Lynum har hatt fra stevningens utarbeidelse og til saken ble hevet, men at det også må tas hensyn til alt det forarbeid som har vært nødvendig for å utarbeide stevningen». Videre uttalte han at det bl.a. måtte tas hensyn til at saken angikk store interesser, man han fant at dette moment hadde fått en for dominerende vekt i herredsrettens beregning av salæret, og at det var i strid med de prinsipper tvistemålslovens §176 bygger på, når salæret var fastsatt på prosentbasis av tvistegjenstandens verdi. I henhold hertil stemte han for opphevelse av avgjørelsen og sakens hjemvisning til herredsretten til ny behandling, idet han antok at lagmannsretten var avskåret fra selv å fastsette omkostningene».
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Etterat lagmannsrettens dommere hadde avgitt sine vota
Side:762
anføres følgende i kjennelsen: «Etter resultatet av stemmegivningen vil det bli truffet avgjørelse etter lagmann Nissens votum.» Kjæremålsutvalget har forstått dette slik at lagdommer Hartmann subsidiært har sluttet seg til lagmann Nissens resultat - opphevelse og hjemvisning - men at han for øvrig har fastholdt sitt votum. Det ville ha vært ønskelig om dette hadde kommet klarere frem i kjennelsen.
Lagmannsrettens flertall har funnet at det var i strid med tvistemålslovens §176 når herredsretten har foretatt sin beregning av prosessfullmektigens salær på prosentbasis av tvistegjenstandens verdi, eller at tvistegjenstandens verdi av herredsretten er gitt en for dominerende vekt. Kjæremålsutvalget er enig i at det er i strid med loven å legge avgjørende eller dominerende vekt på tvistegjenstandens verdi ved fastsettelsen av saksomkostninger etter tvistemålslovens §176. Kjæremålet vil derfor bli å forkaste, idet lagmannsrettens flertall ikke har tolket loven uriktig.
Da flertallet i lagmannsretten for øvrig har forskjellige oppfatninger, finner kjæremålsutvalget til veiledning for herredsretten ved den nye behandling av saken å burde uttale at det er enig i det som er anført av lagmann Nissen. Utvalget er således ikke enig med lagdommer Hartmann når han - etter utvalgets forståelse - mener at alt arbeid forut for utarbeidelsen av stevningen må settes ut av betraktning ved fastsettelsen av omkostningene «med saken» etter tvistemålslovens §176.»