Rt-1961-827
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1961-06-02 |
| Publisert: | Rt-1961-827 |
| Stikkord: | Den skattepliktige inntekt |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135B/1961 |
| Parter: | A/S Eidefoss (høyesterettsadvokat Jac. P. Jacobsen) mot Lom kommune (overrettssakfører Cato Praner). |
| Forfatter: | Skau, Helgesen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44 |
Dommerne Skau, Helgesen og Heiberg.
Ligningsmyndighetene i Lom hadde for 1958/59 nektet fradrag for avskrivning på A/S Eidefoss' bygning i Lom. Bygningen ble benyttet til funksjonærbolig og til bortleie til lager, verksted og garasje. Namsmannen i Vågå holdt utpantning for etterskuddsskatter, og Nord-Gudbrandsdal namsrett stadfestet utpantningen. Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålet gjelder spørsmålet om lagmannsretten har tolket landsskattelovens §44c, pkt. 1 riktig. Lom kommunes avvisningspåstand kan derfor ikke tas til følge.
Det spørsmål som er omtvistet mellom partene er om selskapet etter loven har krav på fradrag i inntekten for ordinære avskrivninger på selskapets funksjonærbolig i Lom. Det fremgår av lagmannsrettens kjennelse at den har lagt til grunn for sin avgjørelse «at A/S Eidefoss ikke er en bedrift av slikt omfang at den kan sies å ha noen vesentlig betydning for Lom kommune», og i denne forbindelse uttaler lagmannsretten: «En nedleggelse av bedriften vil ikke i merkbar grad påvirke verdiene i kommunen og heller ikke verdien av det hus det her gjelder. En følge herav er at huset til enhver tid vil kunne leies ut til en leie overensstemmende med vanlig nivå på stedet.» Videre uttaler lagmannsretten at den ikke finner det godtgjort som riktig at det stedlige leieprisnivå ligger så lavt at det ikke tilnærmelsesvis svarer til den kapital som er nedlagt i eiendommen, og at det ikke er sannsynliggjort at eiendommen ved salg nå nødvendigvis vil utbringe noe vesentlig mindre beløp enn byggeomkostningene.
Riktigheten av det faktiske grunnlag som lagmannsrettens kjennelse således bygger på kan kjæremålsutvalget ikke prøve, og utvalget finner at lagmannsrettens avgjørelse på dette grunnlag ikke bygger på noen uriktig tolkning av landsskattelovens §44c nr. 1.
Etter dette må kjæremålet forkastes.»
Side:828