Rt-1961-888
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1961-08-29 |
| Publisert: | Rt-1961-888 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 89/1961 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Helgesen, Leivestad, Heiberg, Gaarder, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Straffeprosessloven (1887) §283, Straffeloven (1902) §43, §46, §62, §71, Militære Straffelov (1902) §1, §43, §46, §71, §72 |
Dommer Helgesen: Ved Lofoten forhørsretts dom av 9. mai 1961 ble A, født xx.xx.1939, dømt for overtredelse av den militære straffelovs §72, §71, §46 annet ledd jfr. 1. ledd, §43 jfr. straffelovens §62 jfr. den militære straffelovs §1, til en straff av fengsel i 30 dager.
Domfelte har påanket dommen, idet han mener at straffen burde vært gjort betinget.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. Det er opplyst at domfelte ble dimittert fra militærtjenesten 5. november 1960.
Under ankeforhandlingen i Høyesterett har forsvareren tatt opp spørsmålet om domfelte kan sies å ha gitt en uforbeholden tilståelse for så vidt angår domfellelsen etter den militære straffelovs §71 (siktelsens post II, 1), §46 annet ledd (siktelsens post III) og §43 (siktelsens post IV).
Side:889
Under ankeforhandlingen har videre vært drøftet spørsmålet om forhørsrettens saksbehandling ellers har vært i samsvar med lovens regler. Også om dette spørsmål har aktor og forsvarer uttalt seg.
Jeg finner at forhørsrettens dom må oppheves.
Det fremgår av sakens dokumenter at Troms politikammer den 24. februar 1961 foreslo overfor statsadvokaten i Troms og Finnmark at saken skulle sendes «Lofoten forhørsrett til behandling for A, født xx.xx.1939, Reine, som siktes som beskrevet i påtegning av 20. januar i år». Dette forslag ble tiltrådt av statsadvokaten, og saken av Lofoten og Vesterålen politikammer den 4. mars 1961 sendt forhørsretten med begjæring om «sådan behandling som Troms politikammer ber om i påtegning av 2. mars d. å.». Troms politikammers anmodning i påtegning av 2. mars gikk ut på at saken «bes sendt Lofoten forhørsrett til behandling for A, født xx.xx.1939, Reine, som siktes som beskrevet i påtegninger av 20. januar, 24. og 27. februar i år». Forhørsretten holdt rettsmøte den 18. april 1961. I dette møte ga så siktede sin rettslige forklaring, og samtykket i at saken ble pådømt i forhørsretten. Påtalemyndigheten hadde imidlertid ikke begjært saken pådømt av forhørsretten, jfr. Troms politikammers påtegningsskrivelse av 28. april 1961, hvor det heter: «Dessverre hadde jeg ikke begjært saken pådømt av forhørsretten.» Saken ble derfor ikke av forhørsretten opptatt til doms i rettsmøtet den 18. april 1961, men sendt tilbake til påtalemyndigheten under henvisning til rettsboken av 18. april. I påtegningsskrivelse av 29. april 1961 ba så statsadvokaten saken sendt til forhørsretten med begjæring om pådømmelse. Samtidig ble utformingen av siktelsen etter den militære straffelovs §43 endret, idet ordene: «- - - gikk løs på sersjanten og tok denne i skuldrene, dyttet - - -» ble strøket. Dette var for så vidt en endring til gunst for siktede. Saken ble så den 4. mai 1961 av Lofoten og Vesterålen politikammer sendt forhørsretten til pådømmelse etter straffeprosesslovens §283. Saken ble som nevnt foran pådømt av forhørsretten den 9. mai 1961, men nå av en annen dommer enn den som hadde holdt rettsmøtet 18. april, der siktede hadde gitt sin forklaring.
Det er på det rene at siktede ikke ble stevnet eller varslet til det rettsmøte der dommen skulle avsies. Jeg må etter det opplyste også legge til grunn at siktede i rettsmøtet 18. april 1961 ikke fikk klar beskjed om, at det eneste som nå stod tilbake var å få påtalemyndighetens begjæring om pådømmelse og i tilfelle å avsi dom i forhørsretten i samsvar med hans tilståelse. Som nevnt ble også siktelsen senere endret av påtalemyndigheten. Den egentlige behandling av saken etter reglene i straffeprosesslovens §283 tok i dette tilfelle etter min mening først til, da saken ble sendt tilbake av påtalemyndigheten med endret siktelse og med begjæring om pådømmelse etter §283.
Under de foreliggende omstendigheter mener jeg at det da var en feil at siktede ikke ble stevnet eller varslet til det rettsmøte
Side:890
der saken skulle pådømmes, slik at han fikk ytterligere anledning til å vareta sitt tarv i forbindelse med domsavsigelsen. Med hensyn til nødvendigheten av stevning eller varsel i et tilfelle som det foreliggende, viser jeg til Salomonsens kommentar til straffeprosessloven, 2. utg., note 11 til §283 side 328-30. Jeg viser også til Skeie: Den norske straffeprosess, bd. I, utg. 1939 338-39, III og side 349, XII. Som en alminnelig bemerkning tilføyer jeg at jeg finner det uheldig at en annen dommer enn den som har mottatt tilståelsen pådømmer en forhørsrettssak, og at dette bør unngåes så sant det er mulig.
Det jeg har sagt hittil er etter min mening tilstrekkelig til opphevelse av forhørsrettens dom; men jeg finner også at siktedes tilståelse ikke er uforbeholden i de punkter som er nevnt av forsvareren, og at betingelsen for pådømmelse heller ikke for så vidt var til stede.
Om post II 1 i siktelsen sier siktede i sin rettslige forklaring: «Han erkjenner at han forlot sitt poststed ved Elverom Bro den 10. sept. 1960 kl. 02,30. Siktede forklarer at han sto på vakt sammen med Skulstad. De skulle hatt avløsning kl. 02,00. De gikk derfor på andre siden av broen for å ringe og få høre om når de ville få avløsning. Siktede sier at de ikke dengang tenkte på at det var nok at bare en av dem gikk for å ringe. Siktede kjenner ikke til hvilke plikter som påligger en krigsmann i slike situasjoner.» Dette er etter min mening ingen uforbeholden tilståelse i lovens forstand.
Når det gjelder siktelsen etter den militære straffelovs §46, 2. ledd, fremgår det av siktedes rettslige forklaring at han bare tilsto å ha nektet én gang å adlyde ordre om å stå opp, og han kunne da av forhørsretten ikke dømmes etter siktelsen for gjentatt lydighetsnektelse.
Endelig peker jeg på at siktedes forklaring om siktelsens IV ikke inneholder noen tilståelse av at han brukte munn eller kom med trusler overfor sersjant Evensen. Siktedes forklaring om dette punkt i siktelsen gikk bare ut på at han ikke ville benekte at han gjorde dette. Men dette er heller ikke noen uforbeholden tilståelse.
Jeg stemmer etter dette for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Leivestad: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Gaarder og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Side:891