Rt-1962-230
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1962-03-03 |
| Publisert: | Rt-1962-230 |
| Stikkord: | Motorvognloven, Trafikkregler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37/1962 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Heiberg, Helgesen, Bendiksby, Anker, Wold |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926), Straffeloven (1902) §63, Veiloven (1912) §68, §69, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Heiberg: Ved Strinda herredsretts dom av 26. september 1961 ble A frifunnet for overtredelse av veilovens §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglenes §36, jfr. §16 nr. 1, første punktum, og av motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledds annet punktum, alt sammenholdt med straffelovens §63 første ledd. Han ble tilkjent kr. 150 i erstatning for forsvarsutgifter. Rettens formann dissenterte og stemte for domfellelse.
Politimesteren i Trondheim og Strinda har anket til Høyesterett over lovanvendelsen og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner.
Sakens sammenheng fremgår av herredsrettens dom.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Herredsretten har lagt til grunn at A fikk øye på drosjebilen som kom fra høyre, da den var ca. 25 meter fra krysset. «Tiltalte stoppet ikke ved krysset, men fortsatte å kjøre langsomt og forsiktig rett frem over krysset, farten var ca. 10-15 km/t, idet han regnet med at han ville rekke å passere krysset før drosjen nådde frem.» Retten har videre bygget på at drosjen før oppbremsningen holdt en fart av minst 50-55 km i timen.
Herredsrettens flertall stemte for frifinnelse med den begrunnelse «at tiltalte ikke hadde vikeplikt i dette tilfelle fordi han måtte kunne regne med å rekke å passere krysset hvis drosjen holdt normal og forsvarlig fart. Flertallet går ut fra at det var drosjen som på grunn av den store farten var skyld i kollisjonen, og finner at tiltalte i dette tilfelle kjørte så aktsomt og forsiktig at han intet kan bli å laste.»
Jeg finner at dommen må oppheves på grunn av uriktig lovanvendelse, idet herredsrettens flertall her ikke har stillet tilstrekkelig strenge krav til den aktsomhet som må forlanges. Etter
Side:231
bestemmelsen om vikeplikt i trafikkreglenes §16 nr. 1 gjelder som alminnelig regel en ubetinget vikeplikt for trafikk fra høyre. Det er ikke tilstrekkelig til å frita for denne plikt om tiltalte «kunne regne med å rekke å passere krysset hvis drosjen holdt normal og forsvarlig fart». Jeg tiltrer for så vidt i det vesentlige den begrunnelse som er gitt av herredsrettens formann. Det jeg her har anført, må føre til opphevelse av dommen også for så vidt angår frifinnelsen etter motorvognlovens §17, idet det ikke av flertallets begrunnelse fremgår om det har stillet tilstrekkelig strenge krav til den forsiktighet og aktpågivenhet som må kreves for ikke å volde skade eller ulempe for andre.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Anker og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Nanne Grut med domsmenn Rafael Hansen og Sigurd Rosmæl):
- - -
Rettens mindretall, formannen, er ikke enig i dette syn og stemmer for fellelse. Da tiltalte ble oppmerksom på drosjen U-8502 på ca. 25 meters avstand, hadde han etter formannens mening vikeplikt for denne. Tiltalte kunne ikke gjøre sikker regning med å komme over krysset - i særdeleshet ikke med den lave fart han holdt - uten iallfall å være til hinder for den kryssende bil, slik at denne ville bli nødt til å bremse ned eller stoppe.
Rettens formann finner at det er en klar overtredelse av trafikkreglenes bestemmelse om vikeplikt for trafikk fra høyre å forsere et kryss når man er oppmerksom på at kryssende trafikk befinner seg bare ca. 25 meter fra krysset. Vikeplikten er en fundamental regel i våre trafikkregler og gjelder ikke bare for forsvarlig og aktsom trafikk fra høyre, men også når den kryssende trafikk holder en etter forholdene for høy fart eller på annen måte kjører uforsvarlig, jfr. høyesterettsdom i Rt-1953-1579.
Rettens formann finner videre intet holdepunkt for at drosjebilens fart har vært helt upåregnelig. - - -
Side:232