Rt-1962-507

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1962-06-02
Publisert:	Rt-1962-507
Stikkord:	Militærvesen
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 66 B/1962
Parter:	Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Peter F. Holst).
Forfatter:	Rode, Endresen, Bendiksby, Schei, Thrap
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902), Militære Straffelov (1902) §71, §72, Straffeprosessloven (1887) §88, Straffeloven (1902) §29, §12, §34

Dommer Rode: Kaptein i Luftforsvaret, teknisk bransje, A, ble den 6. november 1961 av statsadvokatene i Oslo satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett etter sålydende tiltalebeslutning:

«I. militære straffelovs §72 for å ha vist seg beruset under utførelse av militære tjenesteplikter, når tjeneste ham vitterlig forestår eller under tjenstlige forhandlinger og møter eller når han er iført militær drakt

a) ved i september 1960 å ha vist seg beruset i uniform på Gardermoen, nemlig 20. september 1960 omkring kl. 2000 i SAS-restauranten og 21. september 1960 omkring kl. 0130 på oppholdsrommet for GCA-avdelingen,

b) ved 22. september 1960 omkring kl. 1200 å ha vist seg beruset i uniform i kommandobunkeren på Gardermoen,

II. militære straffelovs §34, første og annet ledd for som krigsmann rettsstridig å ha forlatt eller blitt borte fra det sted hvor det påligger ham som militær plikt å være til stede, ved 20. september 1960 på Gardermoen å ha unnlatt å møte til vakttjeneste (GCA-vakt) i tiden fra kl. 2000 til kl. 2400 under øvelse «Flash-Back»,

III. militære straffelovs §71 for som krigsmann under utførelse av vakttjeneste eller i egenskap av befalingsmann for en militær vakt eller annen avdeling der er beordret til lignende tjeneste, forsettlig eller av uaktsomhet å ha forsømt de ham i tjenesten påhvilende plikter eller satt seg ute av stand til å vareta dem, ved 22. september 1960 på Gardermoen å ha vært beruset i den grad at han ikke var skikket til å overta den vakttjeneste han skulle utføre samme dag i tiden fra kl. 1200 til 1600 (GCA-vakt) under øvelse «Flash-Back».

I medhold av strprl. §88 er tiltale reist i henhold til beslutning av kgl. res. av 12. mai 1961.

Ved Eidsvoll herredsretts dom av 24. juli 1961 ble tiltalte straffedømt for de foran nevnte forhold og fradømt sitt embete som kaptein i Luftforsvaret. Tiltalte har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, idet han anser seg uskyldig dømt.»

Ved lagmannsrettens dom av 18. november 1961 ble A - i samsvar med lagrettens kjennelse - frifunnet for så vidt tiltalens poster I a) og II angår. For de øvrige tiltaleposter - I b og

Side:508

III - ble han dømt til ubetinget fengsel i 45 dager. Lagmannsretten fant ikke at det straffbare forhold ga tilstrekkelig grunn til - som påstått av påtalemyndigheten - å fradømme A hans embete i medhold av straffelovens §29 nr. 1, jfr. den militære straffelovs §12. Angående de nærmere omstendigheter ved saken og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.

Ved ankeerklæring fra statsadvokatene i Oslo - tiltrådt ved kgl. resolusjon av 15. desember 1961 - er lagmannsrettens dom påanket til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen.

Påtalemyndigheten mener at påstanden om fradømmelse av embetet skulle vært tatt til følge og anfører i ankeerklæringen «at kaptein A ved sitt forhold på Gardermoen den 22. september 1960 har vist seg uskikket og uverdig til sin stilling som kaptein, og at almene hensyn krever at han fradømmes dette embete. Domfelte har begått graverende forsømmelser innen et sentralt tjenestefelt i den forsvarsgren han tilhører, idet spesielt fremheves at det gjelder et arbeid av avgjørende betydning for Flysikringstjenesten. Det antas at han i fremtiden ikke vil kunne benyttes i noen tjeneste forbundet med Flysikringstjenesten og Luftforsvaret kan vanskelig gjøre bruk av ham i annen tjeneste som offiser». Anførselen bygger i det vesentlige på en uttalelse som sjefen for Luftforsvaret har gitt den 30. november 1961 i anledning av lagmannsrettsdommen.

Jeg er kommet til at anken bør forkastes. I det vesentlige slutter jeg meg til den begrunnelse som lagmannsretten har gitt for ikke å fradømme domfelte hans stilling.

Domfelte er nå 38 år gammel, er gift og har 2 barn, 10 og 4 år gamle. I juni 1946 begynte han sin rekruttjeneste i Luftforsvaret. Han har senere vært knyttet til dette og har der fått en sterkt spesialisert teknisk utdannelse. Jeg må gå ut fra at mulighetene for sivil anvendelse av denne utdannelse er begrenset, og vil være det i ennå langt høyere grad for en som har fått avskjed fra militærvesenet på grunn av tjenesteforsømmelse i forbindelse med alkoholmisbruk.

Det er på det rene at domfelte er meget godt faglig kvalifisert. Tjenesteuttalelsene til og med 1959 er også positive når det gjelder hans forhold for øvrig. Før han fikk den påankede dom hadde han ikke pådradd seg straff eller refselser i løpet av sin 14-årige tjeneste. I de senere år har domfelte hatt et økende alkoholforbruk og til dels opptrådt beruset utenfor tjenestetiden. Ifølge en tjenesteuttalelse av 11. februar 1960 ble domfeltes forhold til alkohol ikke ansett for å ha hatt noen direkte innflytelse på hans utførelse av tjenesten. Domfelte har opplyst - og lagmannsretten har lagt til grunn - at han har vært totalt avholdende fra den dag han begikk den pliktforsømmelse som saken gjelder. Han har vært til behandling hos spesialist i psykiatri og hos stasjonslegen. De har i fellesskap uttalt som sin oppfatning at domfeltes alkoholmisbruk skyldes en uheldig vanedannelse som har ført til en viss avhengighet, og at man skulle kunne håpe på en god prognose.

Side:509

Den tjenesteforsømmelse domfelte har gjort seg skyldig i er særdeles grov. På bakgrunn av de omstendigheter jeg har nevnt, mener jeg likevel at det vil være en vesentlig strengere reaksjon enn den som følger av vanlige normer for straffutmåling, dersom tjenesteforsømmelsen skulle medføre stillingstap.

Når det i det foreliggende tilfelle kan reises spørsmål om den straffbare handling har vist at domfelte er uskikket for sin stilling, og således i det hele tatt kan fradømmes denne, så skyldes det at Luftforsvaret ut fra sikkerhetshensyn må stille særlig strenge krav til dem som skal utføre den spesielle tekniske tjeneste - Ground Approach Control - som domfelte er utdannet for og satt til å utføre. Den tidligere nevnte uttalelse fra sjefen for Luftforsvaret viser at han anser disse krav for så strenge at domfelte, etter den svikt han har vist, ikke under noen omstendighet kan nyttes til GCA-tjeneste eller noen annen tjeneste forbundet med flysikringstjenesten. Som fremholdt av forsvareren er imidlertid domfeltes utnevnelse til kaptein ikke knyttet spesielt til flysikringstjenesten. Han er utnevnt til kaptein i Luftforsvaret, teknisk bransje, hvorav flysikringstjenesten utgjør et spesielt felt. Det må ansees på det rene at det innen den tekniske bransje som helhet, er tjenestefelt hvor det ikke må stilles slike særlige personlige krav til personellet at domfelte kan sies å ha vist seg uskikket til tjeneste der, på grunn av det forhold han er dømt for. Når det hevdes at domfelte allikevel også for så vidt må ansees uskikket, bygger dette på en uttalelse som Luftforsvarets overkommando avga den 22. mars 1961 i anledning av tiltalespørsmålet. Det fremholdes der at kaptein As utdannelse og tjenesteerfaring er så spesiell at annen tjeneste ikke kan komme på tale uten etter langvarig og kostbar tilleggsutdannelse, og at det vil fremkalle en uheldig reaksjon hos personellet innen det nye tjenestefelt, dersom domfelte skulle overta en kapteinstilling innen dette. Som lagmannsretten kan jeg ikke tillegge disse vansker ved en omplasering en så absolutt virkning at domfelte, ved å ha vist seg uskikket til flysikringstjeneste, må ansees som uskikket til fortsatt tjeneste i den tekniske bransje i det hele tatt. Jeg nevner i denne forbindelse at uttalelsen om at domfelte ikke kan settes til annen tjeneste uten omskolering, tilsynelatende motsies av den senere utvikling. For Høyesterett er det opplyst at domfelte etter å være frabeordret sin stilling på Gardermoen den 27. september 1960 hadde sykepermisjon til i januar 1961. Han ble da beordret til tjeneste ved Luftforsvarets forsyningskommando, Kjeller, hvor han var til 8. oktober 1961. Etter 3 måneders permisjon tiltrådte han den 8. januar 1962 tjeneste som offiser ved sambandssjefens stab, Luftforsvarets overkommando, hvor han fremdeles er. Vedkommende denne tjeneste er det dokumentert en attest datert 26. februar 1962 fra Luftforsvarets overkommando ved major O. Omdal, som konkluderer med: «Han har utført sitt arbeid tilfredsstillende, og på grunn av for lite personell, har en god bruk for hans tjeneste ved staben.»

Etter min mening er de generalpreventive hensyn i denne sak

Side:510

tilstrekkelig tilgodesett ved de 45 dagers ubetinget fengsel som A er idømt.

Jeg stemmer for slik

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Schei og Thrap: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Thor Breien, byfogd K. Høvde og sorenskriver Dagfinn Dekke):

- - -

Tiltalte er født xx.xx.1924 i Frei herred, Nordmøre av norske foreldre. Han er gift og forsørger sin hustru og 2 barn i alderen 10 og 4 år. Han er uformuende og oppgir sin inntekt til 17-18 000 kroner i året. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt. - - -

Tiltalte har gjennomgått befalsskole, radarteknisk kurs og forskjellige skoler og kurs her i landet og i utlandet. Han ble sersjant 1. oktober 1948 og vingsersjant på åremål fra 1. februar 1952. Han ble fast ansatt som løytnant fra 1. januar 1954 og ble utnevnt til kaptein 1. august 1958. Han har tjenstgjort forskjellige steder som radartekniker og kontrollør og ble fra 1. februar 1955 overført til Gardermoen hvor han ble leder for G.C.A. avdelingen. G.C.A. (Ground Control Approach) er en avdeling som når det er dårlig sikt ved hjelp av radarsett og i samarbeid med flykontrollen hjelper fly som skal lande med å komme inn til plassen og ned.

Øvelsen «Flash Back», som var en vanlig «Nato» øvelse, begynte 20. september 1960 og skulle vare 23 døgn. Det var en «24 timers øvelse», idet det kunne ventes flyaktivitet døgnet rundt. I den anledning ble det ordnet med en utvidet vakttjeneste ved radarsettet, med en lavere grad av beredskap om natten, og slik at 2 kontrollører samtidig skulle gjøre tjeneste ved settet i stedet for som vanlig 1. Dette gjorde at tjenesten for kontrollørene ble atskillig mer anstrengende enn normalt. Det var foruten tiltalte bare 4 kontrollører ved avdelingen.

Noe før klokken 1200 den 22. september ble det innrapportert til tiltaltes overordnede, oberstløytnant Hauge, at tiltalte var beruset. Hauge innkalte ham til sin kommandobunker. Det tiltalte er straffet for er at han ved anledningen møtte frem i uniform beruset, og at han var så beruset at han ikke var skikket til å overta den vakttjeneste han skulle hatt ved radarsettet klokken 1200 samme dag. Han ble av oberstløytnant Hauge straks fratatt enhver befatning med avdelingen inntil videre. Kort etter ble han sykmeldt, hvilket han var til ut i januar 1961. Den 27. september 1960 ble han tatt bort fra tjenesten i G.C.A. avdelingen og ble da midlertidig beordret til tjeneste ved Luftforsvarets forsyningskommando, Kjeller. Han ble permittert inntil videre fra denne tjeneste 8. oktober 1961.

Under forberedelsen av saken fant statsadvokaten at det ikke skulle

Side:511

være grunn til å søke tiltalte fradømt sin stilling og riksadvokaten sluttet seg hertil. På foranledning av generaladvokaten ble det imidlertid foretatt undersøkelse om hvorvidt man fullt ut kunne gjøre bruk av tiltalte på annet område enn i sikkerhetstjenesten. Sjefen for Luftforsvarets overkommando meddelte at tiltaltes utdannelse og tjenesteerfaring som G.C.A. kontrollør var så spesiell, at annen tjeneste ikke kunne komme på tale uten etter langvarig og kostbar tilleggsutdannelse. Man måtte i den forbindelse ha for øye at han er utnevnt som kaptein, trekker kapteins lønn og må disponeres i stilling som kaptein. Innenfor alle tjenesteområder hvor det kunne bli aktuelt å omskolere tiltalte, har det selv i Luftforsvarets ekspansjonsperiode tatt ca. 5 år å arbeide seg opp på kapteinplanet, og det for personell som ikke på forhånd har pådradd seg heftelser av strafferettslig eller disiplinær art. Han uttalte videre at konkurransen om kapteinstillingene er meget stor, og at det derfor utvilsomt ville vekke oppsikt og berettiget harme blant annet personell at en kaptein, som har gjort seg umulig i «sitt eget» tjenestefelt, blir omskolert og trenet for utenfor konkurranse å overta kapteinstilling i tjenestefelt hvor utmerkede kapteinaspiranter står i kø. Sjefen for Luftforsvaret tilrådet derfor at det ble nedlagt påstand om tjenestens tap og Forsvarsdepartementet og riksadvokaten tilrådet senere dette.

Det er etter det opplyste bare en mening om tiltaltes store faglige dyktighet. Flyleder Odd Forssum, som har vært på Gardermoen siden 1948, har således som vitne opplyst at tiltalte etter hans mening har vært den dyktigste og mest pålitelige av de kontrollører som har vært på Gardermoen i hans tid, og at samarbeidet med ham har vært utmerket.

Den svikt tiltalte har vist har sin umiddelbare årsak i en viss hang til og uforsiktig omgang med alkohol. Denne svakhet for alkohol har ikke tidligere gjort seg gjeldende i tjenesten, men har bl.a. ført til at hans overordnede ved et par anledninger har foreholdt ham forsiktighet, uten at han dog har fått noen formell advarsel. Hans nærmeste foresatte, major Skappel har i tjenstlig uttalelse 11. februar 1960 anført: «Kapteinens omgang med alkohol har imidlertid ved enkelte høve gitt seg noe uheldige utslag, men dette forhold anses ikke å hatt direkte innflytelse på tjenesten». Det er også opplyst at hans lege har rådet ham til forsiktighet Den misbruk av alkohol tiltalte har gjort seg skyldig i må etter rettens mening for en stor del sees på bakgrunn av, at han tross sin faglige dyktighet har vært psykisk mindre vel rustet for det ansvar og det press som fulgte med hans stilling som leder av G.C.A. avdelingen. Etter de forklaringer retten har fått har han hatt vanskelig for å slappe av og har som den oppnevnte sakkyndige, avdelingslege Storm Davidsen, har uttrykt det «tatt jobben med seg når han gikk til sengs». I denne situasjon har han øyensynlig gjennom noen tid søkt avlastning gjennom et visst alkoholforbruk. På den tiden saken gjelder hadde tiltalte også vansker i sitt personlige og familiære miljø, og det må antas at hans omgang med alkohol er blitt ennå mer uforsiktig som følge herav. Han har opplyst at disse vansker nå er forbi.

Den tjeneste tiltalte hadde som G.C.A. kontrollør og leder av G.C.A. avdelingen er meget ansvarsfull og krever absolutt nøkternhet. Selv om tiltalte ikke noen gang har utført tjeneste ved radarsettet i påvirket tilstand, hva han for øvrig har erklært at han ikke under noen

Side:512

omstendighet ville gjøre, så har det forhold han nå er funnet skyldig i, under en øvelse som medførte en sterk påkjenning for avdelingen, i så høy grad undergravet den tillit som er en nødvendig forutsetning for tjenesten, at det må være klart at han ikke nå kan settes inn i denne igjen. Sikkerhetshensyn tilsier at man ikke kan ta noen sjanse for så vidt. Tilliten til tiltalte må bygges opp igjen, og inntil det er gjort må han være uskikket til den tjeneste han har hatt. Tiltalte har opplyst at han har vært totalt avholdende siden 22. september 1960 og retten finner ikke grunn til å tvile på det. De oppnevnte sakkyndige, Forsvarets psykiater, dr. Heyerdahl-Larsen og stasjonslege, major Storm Davidsen, har uttalt at en skulle kunne håpe på en god prognose. Oberstløytnant Hauge har som vitne uttalt at hvis tiltalte i fremtiden kan vise at man kan stole sikkert på hans avholdenhet, vil det være mulighet for på ny å ta ham inn i sikkerhetstjenesten, anslagsvis om 2-3 år.

Tiltalte er utnevnt til kaptein i Luftforsvaret i dettes tekniske bransje, og spørsmålet blir da etter rettens oppfatning videre om tiltalte, selv om han f. t. er uskikket til sikkerhetstjeneste, vil kunne brukes på andre områder innen bransjen. Den svikt han har vist bør under de foreliggende omstendigheter neppe ansees så alvorlig at han overhodet bør ansees som uskikket til tjeneste som offiser i Forsvaret. I denne forbindelse kan det pekes på en uttalelse fra generaladvokaten av 4. mars 1961, hvorav fremgår at generaladvokaten finner at det ikke vil være grunn til å søke tiltalte fradømt stillingen, hvis det kunne gjøre full bruk av ham på andre felter enn i sikkerhetstjenesten. Etter det som er opplyst må man imidlertid gå ut fra, at tiltaltes utdannelse er så spesiell at han ikke kan settes til tjeneste på kapteinplanet på andre områder uten etter en ganske langvarig omskolering og innføring i den eventuelle nye tjenestegren. Oberst i Luftforsvaret, John Ryg, som har med personalsaker å gjøre, har som vitne opplyst at med den utdannelse tiltalte har bak seg, må man regne med at dette vil ta minimum 2-3 år. I mellomtiden ville man da komme i den situasjon at tiltalte måtte settes i kapteinstilling hvor han ikke kunne gjøre jobben, men denne måtte utføres av en løytnant som hadde den fornødne utdannelse. Som påpekt av Luftforsvarets overkommando vil en ordning av denne art naturlig vekke reaksjon hos annet personell, en reaksjon som dog i og for seg neppe kan tillegges avgjørende vekt i saken.

Retten finner etter dette at tiltalte på grunn av den svikt han dømmes for, som har hatt sine røtter i at han har hatt en viss svakhet for alkohol, for tiden er uskikket til den tjeneste han hittil har gjort, og at det iallfall vil gå 2-3 år før det eventuelt kan bli tale om på ny å la ham gjøre tjeneste i sikkerhetstjenesten, eller før han etter omskolering vil kunne gjøre tjeneste på kapteinplanet på andre felter av Luftforsvarets tekniske bransje. Retten står her i den vanskelige stilling at man ikke har noe valg utenom de to alternativer, enten å fradømme tiltalte stillingen slik at han går helt ut av militær tjeneste, eller å la ham beholde grad av kaptein med de følger som er nevnt ovenfor. Det ville etter rettens mening vært hensiktsmessig om man også hadde hatt det alternativ, istedenfor å fradømme ham stillingen helt å gjøre det mindre - å fradømme ham stillingen i den form at han trer tilbake til en grad svarende til det arbeid og den stilling han vil måtte ha under en omskolering, med den virkning at

Side:513

han måtte søke nytt opprykk i ny tur etter ny kvalifisering. Loven åpner imidlertid så vidt skjønnes ikke adgang til dette. Retten har forstått at om han blir fradømt stillingen kan han ikke regne med å bli tatt inn i Forsvaret igjen. I forhold til den svikt tiltalte har vist synes det å være en svær reaksjon overfor ham i hans alder og som familieforsørger å sette ham helt ut av tjenesten. Til tross for de vanskeligheter det vil medføre for Forsvaret at han beholder sin grad, hvilket antagelig vil føre til at han må omskoleres, er retten blitt stående ved at han ikke bør fradømmes sin stilling.

Straffen for tiltaltes forgåelser vil da under henvisning til det som fremgår foran med hensyn til de straffskjerpende og formildende omstendigheter som foreligger i saken, bli satt til fengsel i 45 dager, en straff som også subsidiært er antydet av statsadvokaten. Generalpreventive hensyn tilsier at straffen ikke gjøres betinget. - - -