Rt-1962-634
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1962-06-26 |
| Publisert: | Rt-1962-634 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109 B/1962 |
| Parter: | J. H. Norton Corporation (høyesterettsadvokat Knut Askvig) mot Skibs A/S Exelsior (overrettssakfører Jens Vogth-Eriksen). |
| Forfatter: | Bahr, Eckhoff, Leivestad |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §404, Tvistemålsloven (1915), §175, §180, §36, §66 |
M/S Ringvilde ble i 1958 bortfraktet til Salenrederierna A/B, Stockholm, for 2 år på Baltime-tidscerteparti og var beskjeftiget i befrakterens linjefart mellom Nord- og Syd-Amerika. Skipet ble senere kjøpt av A/S Excelsior, Kristiansand, og overtatt i desember 1958 mens det lå i Montevideo. Dagen etter salget ble det inngått avtale mellom selgerne, befrakteren og kjøperen om at kjøperen fra og med overtagelsen skulle tre i selgernes sted som bortfrakter i henhold til certepartiet.
Den neste dag lastet skipet et kaffeparti bestemt for New York. Konnossement ble utferdiget av befrakterens agent i Montevideo som undertegnet «For the master», skjønt agenten hverken hadde skriftlig eller muntlig fullmakt fra de gamle eiere, den nye eier eller kapteinen. I konnossementets §13 sto det:
«General average is to be settled according to York-Antwerp Rules 1950 and to be adjusted in Stockholm or any other place at shipowner's option. For contribution to general average the master shall have a lien on the goods. For the purpose of fixing the contribution to general average, the Consignees shall be obliged to declare the value of the goods and in master's or agent's option to sign an average bond and/or to provide security or deposit approved by the shipowners. When fixing the contribution to general average the freight paid in advance shall be added to the value of the goods.
It is mutually agreed that all questions, claims and disputes are to be settled in Stockholm according to Swedish law, legal proceedings against ship or shipowner to be instituted only before a Swedish court.»
Ved lossing i New York var det dels manko i kaffesekkenes antall, dels var de undervektige og dels var de skadet. Mottageren. J. H. Norton Corporation, saksøkte Excelsior ved Kristiansand byrett om erstatning av ca. USD 7 700, mens Excelsior påsto avvisning. Byretten uttalte blant annet:
«Konnossementet er undertegnet av agenten «For the master» og skipsføreren har fått kopi av det uten å gjøre noen innsigelse. Under disse omstendigheter kan det etter rettens mening ikke være tvilsomt, at Excelsior er bundet av konnossementet på
Side:635
samme måte som om det var utstedt av skipsføreren selv eller i henhold til uttrykkelig fullmakt fra denne, jfr. Jantzen: Godsbefordring til sjøs, 1. utg. side 471-472 (2. utg. side 431 flg.). Den omstendighet at skipet i dette tilfelle var bortfraktet på Baltimetidscerteparti, hvoretter tidsbefrakteren overfor bortfrakteren har påtatt seg ansvaret for godset, og at det var beskjeftiget i tidsbefrakterens linjefart, kan ikke føre til et annet resultat, jfr. Nordiske domme i sjøfartsanliggender 1903 331, 1955 81 og 1960 349.
Det følger herav at Excelsior er rett saksøkt. Men selv om forholdet skulle vært at tidsbefrakteren - og ikke Excelsior - er den ansvarlige overfor mottageren på grunnlag av konnossementet, kunne det ikke lede til avvisning av saken. Resultatet måtte i tilfelle bli frifinnelse, jfr. Hagerup: Civilprosess I, 3. utg. side 276, Skeie: Civilprosess I, 1. utg. side 370 flg., Alten: Kommentar til tvistemålsloven, 3. utg. side 49 under note 3 og Augdahl: Norsk Civilprosess, 2. utg. side 84.
Hva dernest gjelder spørsmålet om saken må avvises på grunn av jurisdiksjonsbestemmelsen i klausul 13 i konnossementet, skal retten bemerke at det etter norsk rett er full frihet for partene til å avtale at avgjørelse av rettstvist, som utspringer av et kontraktsforhold av foreliggende art, skal skje ved en utenlandsk domstol, jfr. Skeie: Civilprosess, 1. utg. side 273, Alten: Kommentar til tvistemålsloven, 3. utg. note 1 til §36 og Hambro: Jurisdiksjonsvalg og lovvalg side 47 og 71.
Den foreliggende klausul 13 i konnossementet kan ikke antas utelukkende å gjelde havarioppgjør. Klausulen bestemmer uttrykkelig at alle spørsmål, krav og tvister skal avgjøres i Stockholm og slik at søksmål mot skipet eller rederiet kun kan innbringes for svensk domstol. Dette dekker alle tvister som kan oppstå i forbindelse med konnossementet, og innebærer at Kristiansand byrett er utelukket fra å pådømme det fremsatte krav.
Noe grunnlag for å sette klausulen til side foreligger etter rettens oppfatning ikke. Det er helt alminnelig at det i konnossementer er inntatt jurisdiksjonsklausul, jfr. Siesby i Arkiv for Sjørett, bind 4 side 320. Norton måtte derfor være forberedt på at det foreliggende konnossement inneholdt en jurisdiksjonsklausul og hadde all oppfordring til å undersøke dette nærmere.
Retten er ikke enig med Norton i at klausulen er uhensiktsmessig og urimelig, eller at det er illojalt av Excelsior å påberope den. Norton har selv unnlatt å benytte sin mulige adgang til å søke saken prøvet ved amerikansk domstol, og har da ikke grunn til å beklage seg over at Excelsior under henvisning til klausul 13 i konnossementet krever saken avgjort ved svensk domstol som utvilsomt ikke vil vise saken fra seg. Så meget mer gjelder dette som tidsbefrakteren Salenrederierna A/B ifølge det foreliggende Baltime-certeparti overfor Excelsior har påtatt seg ansvaret for lasten, og Excelsior derfor av hensyn til sin eventuelle regress overfor tidsbefrakteren har saklig grunn til å henvise Nortons krav til avgjørelse ved svensk domstol. Retten kan ikke tillegge
Side:636
det avgjørende betydning at 1-års fristen i Haag-reglene er utløpet før sak blir anlagt i Sverige. I denne forbindelse bemerkes for øvrig at den omstendighet at søksmål er anlagt ved Kristiansand byrett innen 1-års fristens utløp, formentlig medfører at foreldelsesfristen må ansees avbrutt under forutsetning av at søksmål blir anlagt i Stockholm uten ugrunnet opphold etter at saken er avvist fra Kristiansand byrett, jfr. tvistemålslovens §66 annet ledd samt Siesby i Arkiv for Sjørett, 4. bind side 265 og de der nevnte danske dommer.
Retten har ved sin vurdering av jurisdiksjonsklausulens rekkevidde og gyldighet overensstemmende med partenes prosedyre bygget på norsk rett. Resultatet antas imidlertid å måtte bli det samme om man skulle lagt til grunn svensk rett, som partene i klausul 13 har avtalt skal anvendes ved avgjørelsen av tvisten dem imellom. I denne forbindelse henvises til den i saken fremlagte utskrift av Stockholms Rådhusrätts avgjørelse av 29. november 1950 i sak: Försäkringsaktiebolaget Mälaren mot Aktieselskapet Santa Martha og Aktiebolaget Banan-Kompaniet hvor rådhusretten fortolket den samme konnossementsklausul som omfattende alle tvister som kan oppstå i forbindelse med konnossementet, og overensstemmende hermed fastslo at rådhusretten var den kompetente domstol, jfr. for øvrig også Hambro, Jurisdiksjonsvalg og lovvalg side 75, Siesby i Arkiv for Sjørett, 4. bind side 394 og Nordiske Domme i Sjøfartsanliggender 1928 90».
Agder lagmannsrett uttalte blant annet:
«Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige slutte seg til dens begrunnelse. En er således enig med byretten i at Excelsior er bundet av konnossementet på samme måte som om det var utstedt av skipsføreren, eller i henhold til fullmakt fra ham. Videre er en enig i at klausul 13 i konnossementet ikke utelukkende gjelder havarioppgjør. Etter sin ordlyd må den dekke alle tvistigheter som måtte oppstå i tilknytning til konnossementet.
Av særlig betydning for avgjørelsen av spørsmålet om verneting vil være, om Norton har rimelig utsikt til å få prøvet sitt krav for det verneting som er fastsatt i konnossementet. Riktignok vil det medføre tidstap og økede omkostninger nå å ta saken opp i Sverige. Dette kan imidlertid ikke tillegges særlig betydning på bakgrunn av, at det er Norton som har forårsaket forsinkelsen ved å ha forsøkt å fremme saken ved norsk verneting til tross for vernetingsklausulen i konnossementet.
Det er ikke sannsynliggjort at saken vil bli avvist ved svensk domstol, selv om det er på det rene at 1-års fristen i Haag-reglene er utløpet før sak blir anlagt i Sverige. I den forbindelse finner en på samme måte som byretten at det må antas tillagt vekt, at saken i rett tid har vært reist for norsk domstol under forutsetning av at sak blir anlagt i Stockholm uten ugrunnet opphold.
Excelsior har hevdet at firmaet har et praktisk behov for å påberope seg Stockholm som verneting. Det er i den forbindelse vist til at firmaet vil søke regress for sitt eventuelle ansvar hos
Side:637
Salenrederierna A/B. Lagmannsretten går ut fra at Excelsior som følge av dette har en aktuell interesse av å få saken pådømt ved svensk domstol i samsvar med bestemmelsen i konnossementet, enten Salenrederierna A/B inndras direkte i rettssaken mellom Excelsior og Norton, eller kravet blir tatt opp særskilt etter at rettssaken mellom Excelsior og Norton er avgjort.
Amerikansk rett kan ikke få anvendelse for avgjørelsen av det foreliggende krav om verneting i Norge skal imøtekommes. Imidlertid kan en ikke se at en ved å avvise saken har overtrådt de prinsipper som de amerikanske retter ifølge Siesbys artikkel i Arkiv for Sjørett, bind 4, har lagt til grunn ved behandlingen av tilsvarende saker».
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at det må antas å være adgang til videre kjæremål i medhold av tvistemålslovens §404 pkt. 1 i et tilfelle som det foreliggende, hvor saken er avvist fra norske domstoler med den begrunnelse at det er truffet avtale om utenlandsk forum.
Med hensyn til spørsmålet om saken hører under norsk domsmyndighet, er utvalget kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten, og kan i det vesentlige slutte seg til disse retters begrunnelse.
I det konnossement som J. H. Norton hevder danner grunnlaget for rettsforholdet mellom partene, er i §13 uttrykkelig fastsatt at tvister skal avgjøres i Stockholm etter svensk rett, idet sak mot skipet eller skipets eier skal reises ved svensk domstol.
Når slik jurisdiksjonsklausul foreligger og påberopes av den ene part, må det særlige grunner til for at den skal settes til side. Det kan ikke være slik at den som påberoper klausulen behøver å påvise en bestemt interesse i at den opprettholdes; det må være den annen part som kan påvise særlige grunner for at klausulen ikke er bindende eller bør settes til side. Som byrett og lagmannsrett kan utvalget ikke finne at det er gjort av den ankende part.
Som avvisningsgrunn har Skibs A/S Excelsior opprettholdt den anførsel at selskapet i det hele ikke er bundet av det foreliggende konnossement. Som byretten antar utvalget at en benektelse av å være forpliktet etter konnossementet burde tilsagt en påstand om frifinnelse. Da imidlertid påstanden har gått ut på avvisning, og spørsmålet om frifinnelse ikke ville kunne avgjøres ved kjæremålsbehandlingen, har utvalget ikke funnet grunn til å ta realitetsstandpunkt til dette spørsmål.
Kjæremålet har ikke ført frem. I medhold av hovedregelen i tvistemålslovens §175 og §180 må den kjærende part erstatte motparten sakens omkostninger for alle retter».