Rt-1963-56
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1963-01-24 |
| Publisert: | Rt-1963-56 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16 B/1963 |
| Parter: | Steinar Larsen (høyesterettsadvokat Sverre Knutsen) mot Staten v/Forsvarsdepartementet (regjeringsadvokaten). |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Endresen, Anker |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §415, Tvistemålsloven (1915), §172, §180, §414 |
Dommerne Roll Matthiesen, Endresen og Anker.
Steinar Larsen ble ved Eidsivating lagmannsrett i 1962 dømt til å betale Staten ved Forsvarsdepartementet erstatning med kr. 64 000 i forbindelse med at 4 flyski ble skadet ved brann i hans plastfabrikk i 1958. Larsens anke ble av Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet fremmet etter tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 1 og 2.
Larsen begjærte saken gjenopptatt for Kjæremålsutvalget etter tvistemålslovens §407 nr. 6, jfr. §415.
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg tar gjenopptagelsesbegjæringen til følge. Steinar Larsen støtter begjæringen på skriftlige erklæringer som han etter Kjæremålsutvalgets kjennelse har innhentet fra et av vitnene for lagmannsretten, sivilingeniør R. G. Syvertsen, og av den ene sakkyndige for herredsretten, ingeniør F. D. de Vauvert, hvis skriftlige erklæring av 12. april 1958 lagmannsretten har omtalt i sin dom. Begge synes å mene at lagmannsretten har misforstått deres uttalelser. Syvertsen sier således at det ikke fra hans side ble stillet noe krav om at de stoffer
Side:57
som ble brukt under prosessen ved fabrikken, koboltnaftenat og metyletylketenperoksyd (Butanox), ikke måtte komme i berøring med samme tvistdott. Vauvert hevder noe lignende og nevner nå også muligheten av en annen brannårsak, støveksplosjon i blomstergjødning som ble maskinpakket i de brente lokaler. Kjæremålsutvalget går ikke nærmere inn på Syvertsens og Vauverts tidligere og nye uttalelser, men skal bare bemerke at lagmannsretten synes å ha hatt god grunn til å oppfatte Vauverts erklæring slik den gjorde. Det som har betydning for gjenopptagelse av spørsmålet er at lagmannsretten har lagt vekt på Syvertsens og Vauverts uttalelser og da har oppfattet dem på en annen måte enn disse herrer nå hevder er den riktige. De nye bevis måtte, alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, åpenbart ha ført til at Kjæremålsutvalget ikke kunne ha stanset anken i medhold av tvistemålslovens §373 tredje ledd nr. 1. I dette tilfelle har bruken av nr. 2 så nær sammenheng med bruken av nr. 1 at heller ikke §373 tredje ledd nr. 2 lenger kan ansees anvendelig. Når «nye bevis» er nevnt her, har ikke Kjæremålsutvalget regnet med Vauverts teori om en mulig eksplosjon i blomstergjødning, en teori som kanskje stemmer mindre godt med opplysningene om hvor i lokalet brannen oppsto.
Steinar Larsen har gjort det sannsynlig at han uten egen skyld er forblitt ukjent med de omstendigheter som er belyst med de nye erklæringer, jfr. tvistemålslovens §407, siste ledd.
I tilknytning til gjenopptagelsen henvises anken til Høyesterett. Saksomkostninger bør ikke tilkjennes, jfr. tvistemålslovens §414, sammenholdt med §180 annet ledd og §172 annet ledd.