Rt-1963-610

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1963-05-31
Publisert:	Rt-1963-610
Stikkord:	Familierett
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 64/1963
Parter:	A (overrettssakfører Ole Skirstad - til prøve) mot B (høyesterettsadvokat Nils Daae Rogstad).
Forfatter:	Gaarder, Nygaard, Stabel, Leivestad, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §48, Lov om born i ekteskap (1956) §8, Ektebarnloven (1915) §8

Dommer Gaarder: Saken gjelder tvist mellom de tidligere ektefeller A og fru A, nå gift B, om foreldremyndigheten over deres fellesbarn C, født xx.xx.1957. Strinda herredsrett avsa den 24. november 1960 dom med denne domsslutning:

«1. A og fru A gis skilsmisse, ekteskapslovens §48.

2. Faren skal ha foreldremyndigheten over fellesbarnet C, født xx.xx.1957.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Fru A påanket dommen til Frostating lagmannsrett for så vidt angår foreldremyndigheten over barnet, mens domsslutningens punkt 1 ikke ble påanket fra noen av sidene. Under lagmannsrettssakens gang giftet fru A seg med B. Lagmannsretten avsa 22. mai 1962 dom med slik domsslutning:

«1. Fru B tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet C, født xx.xx.1957.

2. I underholdsbidrag for fellesbarnet C betaler A, X, til fru B 275 kroner pr. måned. Bidraget løper fra det tidspunkt hun overtar omsorgen for barnet og utredes forskuddsvis den første i hver måned.

3. A gis rett til samvær med fellesbarnet C etter følgende regler:

a. Han kan når som helst besøke barnet i dets hjem.

b. Han har rett til å ha barnet hos seg i inntil en måned hvert år, fortrinnsvis om sommeren.

Side:611

4. Hver part bærer sine saksomkostninger.»

Om sakens nærmere sammenheng henvises til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

A har påanket lagmannsrettsdommen til Høyesterett. Han gjør gjeldende at rettsanvendelsen ikke er riktig. Spesielt er fremhevet at fru B ikke vil kunne skaffe C så gode boligforhold som barnet nå har, at ektefellene B ikke har noen bestemte muligheter for å skaffe seg annet husvære i noen nær fremtid, og at C er nær knyttet til sin farmor som han nå har vært hos i flere år, og at guttens mor i denne tid har vist liten interesse for ham. Han har nedlagt slik påstand:

«1. A tilkjennes foreldremyndigheten over fellesbarnet C, født xx.xx.1957.

2. Samværsrett og bidrag fastsettes som i partenes avtale av 22. mai 1962.

3. A tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Fru B, som har fått fri sakførsel med fritak for rettsgebyrer, har nedlagt denne påstand:

«1. Lagmannsrettens dom av 22. mai 1962 stadfestes.

2. A tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger for alle retter.»

Til bruk for Høyesterett er det fremlagt en del nye dokumenter som jeg imidlertid ikke finner har noen større betydning. Det er holdt 2 bevisopptak, 1 ved Strinda herredsrett den 23. oktober 1962 med avhør av fru B og 4 vitner og 1 ved Kristiansund byrett den 26. november 1962, der den ankende part og 4 vitner ble avhørt.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i vesentlige deler tiltre dens begrunnelse. Jeg vil imidlertid reservere meg mot dens forståelse av ektebarnlovens §8, når den generelt uttaler at regelen om at barnet, så lenge det er lite, bør være hos moren, har til forutsetning at barnet allerede er hos henne. Men det er ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette spørsmål i denne sak. Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Det er ikke bestridt at moren i og for seg er skikket til å oppdra det, men dette er etter min mening under de foreliggende forhold ikke nok til å ta det vekk fra dets nåværende tilvante og trygge tilværelse. Det kan ikke være tvilsomt at gutten har det meget bra der han nå er, i et godt hjem og under gode plassforhold hos sin farmor som er i slutten av 40-årene. Det må riktignok antas at også barnets mor bor i et ordnet og bra hjem, nemlig i en 3-værelsers leilighet hos sin mor sammen med sin bror og sin nye familie - hun har 1 barn i ekteskapet med B. Men uten å gå i detalj, kan det etter min mening fastslåes at forholdene i dette hjem ikke for tiden ville være så tilfredsstillende for barnet som der det er nå. Og det kan ennå ta en rom tid før ekteparet B kan skaffe seg eget hjem. Jeg kan da ikke skjønne annet enn at det ikke ville være rimelig å utsette gutten for de usikkerhetsmomenter det ville medføre å flytte ham til moren. Også bortsett fra plassforholdene

Side:612

og de materielle forhold for øvrig har det sine betenkeligheter å få ham over til et nytt miljø i en annen by. Han har nå vært hos farmoren uavbrutt siden før han var 1 1/2 år gammel til han nå er 5 1/2 år, og han hører naturlig hjemme der. Faren har 2 søsken som nok er eldre enn gutten, men ikke mer enn aldersforskjellen kan være i en søskenflokk. Om hvordan et miljøskifte kan virke på barn, kan henvises til overlege Simonsens erklæring inntatt i Rt-1953-1374 på side 1377. Jeg antar at det der anførte også passer på vårt tilfelle, selv om det barn saken fra 1953 gjaldt, var et par år eldre. Under bevisopptaket i Kristiansund 26. november 1962 er det avgitt forklaring av bl.a. lege Rolf Myrhaug og sosialfullmektig Hjørdis Marie Hånes. Dr. Myrhaug uttaler: «Vitnet mener å kunne strekke seg så langt som å si at han som lege ville fraråde at foreldremyndigheten nå ble overlatt til moren. Vitnet opplyser at han er spesialist i kirurgi, men at han i mange år har drevet som privatpraktiserende lege. Han har dessuten en kontrollstasjon for barn.» Sosialfullmektig Hjørdis Marie Hånes uttalte: «Vitnet har siden barnevernsnemnda ble opprettet i X vært sekretær der (siden 1954). Før den tid har hun i atskillige år vært medlem av Vergerådet, en tid som formann. Fra den erfaring hun har mener vitnet å kunne uttale at det må være uheldig nu å ta gutten bort fra sitt vante miljø og overlate ham til en mor som han i dag overhodet ikke kjenner. Hun nevner i denne forbindelse at gutten synes å være svært knyttet til sin farmor.»

Det har fra ankemotpartens side vært anført at A også nå er gift på ny. Hans kone er salongpike til sjøs, men det er ekteparets hensikt å slå seg til ro på land når de har fått lagt seg opp såpass midler at de kan skaffe seg et hjem. I så fall vil de ta barnet til seg. Jeg kan ikke se at denne mulighet taler for noen annen avgjørelse. For det første er den neppe umiddelbart forestående, og selv om faren (og hans kone) nå er meget fraværende, har barnet dog kontakt med dem og må i tilfelle forutsettes å bli i det samme miljø som nå.

Med hensyn til punkt 2 i den ankendes påstand bemerkes at det er enighet om denne post. Partenes avtale av 22. mai 1962, som det vises til, er inntatt i lagmannsrettens dom. Det er under disse omstendigheter muligens overflødig å ta dette punkt med i konklusjonen, men det kan på den annen side ikke være noe i veien for å gjøre det i samsvar med påstanden. Spørsmålet om bidrag foreligger dog ikke.

Jeg finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. A tilkjennes foreldremyndigheten over sønnen C, født xx.xx.1957.

2. Samværsrett fastsettes som i A's og fru B's avtale av 22. mai 1962.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Side:613

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Stabel, Leivestad og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Leif Rønning).

A er født xx.xx.1934 og fru A 6. februar 1938. De giftet seg 28. juli 1956. Han var da vel 22 år, hun ca. 18 1/2 år gammel. Først bodde de på Y. Der hadde A arbeid. Den 15. september 1956 flyttet de til X og bodde hos hans foreldre. A var på militærtjeneste fra 15. oktober 1956 til 15. april 1958. I denne tiden var fru A hjemme hos sin mor i Z.

Den 28. november 1957 fødte fru A en sønn som har fått navnet C. A er far til ham. I tiden oktober 1957 til 7. januar 1958 hadde fru A permisjon fra Æ bilruter der hun hadde arbeid som billettrise.

Etter endt militærtjeneste reiste A til sjøs 21. april 1958. Den 13. desember s. å. fikk han i Aruba et brev fra fru A, datert 1. desember. Hun tilsto utroskap. I februar (eller mars) 1959 kom A's mor, fru D, til Æ. Hun fikk barnet med seg til X. A tilga fru A ekteskapsbruddet, og det kom til forsoning mellom dem i mars 1959. Fru A ville i april s. å. ha barnet tilbake, men fru D avslo det i brev av 27. april 1959. Fru A som da hadde sluttet i Bilrutenes tjeneste, gjenopptok deretter dette arbeid.

I midten av mai 1959 hadde fru A et befruktende samleie med B. I juli-august 1959 skrev hun til A og erkjente fortsatt utroskap.

Den 12. januar 1960 tok A ut stevning mot sin kone og krevet skilsmisse.

Den 9. februar 1960 fødte fru A sitt barn med B. - - -

Barnevernssekretæren i X har sett på forholdene i D's hjem og X Sosialkontor uttaler 5. februar 1960:

«D har et pent og velstelt hjem. D er stuert i utenriksfart og tjener godt. Hustruen var også ute i arbeid til for et år siden, og hjemmet bærer preg av god økonomi. Leiligheten er moderne med alle nye tekniske hjelpemidler.

D's har 2 hjemmeværende skolepliktige barn, 12 og 9 år gamle, og både disse og besteforeldrene omfatter C med stor omhu og kjærlighet.

Det er vår overbevisning at gutten vil få et godt hjem hos besteforeldrene.»

A mener at moren, fru A, ikke er skikket til å ha barnet. Farmoren mente barnet var dårlig stelt da hun hentet det i februar-mars 1959. - - -

Barnevernsnemnda i Strinda har 29. mars 1960 uttalt:

«På grunn av undersøkelser i hjemmet og samtaler med fru A, hennes mor, fru E og B, finner en at hjemmet er tilfredsstillende, og det kan være forsvarlig både når det gjelder pleie og stell at gutten av 1. ekteskap overlates fru A.

En antar derfor at fru A kan sies å være skikket til å få omsorgen og foreldremyndigheten over sønnen C.»

Uttalelsen bygger på rapporter fra barnevernsassistent F og er vedlagt sakens dokumenter.

Retten skal uttale:

Etter lov om born i ekteskap §8 annet ledd, 1. punktum, skal avgjørelsen

Side:614

av foreldremyndigheten først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Har man utelukkende dette hensyn for øye, finner retten det ikke tvilsomt at faren må ha foreldremyndigheten, idet da forutsettes at barnet blir værende i hans foreldrehjem, og hans mor har omsorgen for det. Det faktiske hendelsesforløp i saken gjør denne løsning så å si ufrakommelig. Retten viser til hva X sosialkontor har uttalt om forholdene i hjemmet hos A's foreldre. Uttalelsen er gjengitt foran.

C er nå temmelig nøyaktig 3 år gammel. Siden mars 1959, 1 år og 10 måneder, har han vært hos sin farmor sammen med hennes 2 barn på ca. 13 og 10 år i X. Faren og farfaren reiser i utenriks fart. Det må legges til grunn at barnet har tilpasset seg forholdene og føler hjemmet i X som sitt. Det har ikke sett sin mor hele denne tiden. Det må antas å ville få skadelige virkninger for barnet om det nå skulle bli omplantet i nye forhold.

De vilkår moren kan tilby barnet kan ikke berettige en slik omplantning. Etter de opplysninger som fru A og B har gitt, er det nå helt på det uvisse når de kan få eget hjem for seg og barn. Man må regne med at de blir boende hos fru E ennå en betydelig tid fremover. Etter forholdene der har de nok med 1 barn (spebarn), en mindreårig gutt og 4 voksne i leiligheten. Hertil kommer at B's inntekter ikke er rommeligere enn at det lett vil kunne bli aktuelt at hans tilkommende hustru også skaffer inntekter for å få balanse i familiens regnskap. Fru A's mor og søsken arbeider også utenfor hjemmet når sykdom ikke hindrer det. Fru A og B arbeider begge på skift. Skiftene er fra kl. 6 til 15, fra 15 til 0,30 eller delskift fra kl. 5,30 til 9 og kl. 13,30 til 17,30. På denne måten må det også bli skiftordning med stell og omsorg av barn. C bør slippe å bli trukket inn i disse forhold når han har det godt der han er i hjemmet hos sin fars foreldre.

Regelen i loven om at barn bør være hos moren så lenge det er lite, forutsetter etter rettens mening at barnet fra før er hos moren. Når retten her finner å kunne fravike denne hovedregel, tar den også med som støtte for sitt standpunkt at moren, da C var bare 40 dager gammel, gjenopptok sitt arbeid som billettrise og overlot stellet av barnet under arbeidsfraværet til sin den gang 14-årige søster. Hun hadde da kr. 300 pr. måned i underhold mens mannen var på militærtjeneste, og dessuten opphold i sin mors hjem. En stor del av morens tid under guttens første leveår er gått med til tjeneste på rutebuss og vel også etter de foreliggende opplysninger til å pleie kjærlighetsforholdet til en annen mann enn guttens far. Dette kan forklare at farmoren beholdt barnet, om det ikke berettiger hennes fremgangsmåte. Fru A var bare 19 3/4 år da hun første gang fødte. Nå er hun 22 3/4 år og har 1 barn til på henved 10 måneder. B er vel 24 år. Deres forklaringer i retten har ikke vært egnet til å overbevise om at de er tilstrekkelig modne til fullt ut å forstå det ansvar og de plikter som knytter seg til ekteskap og barn. Deres innstilling til planer for fremtiden er ikke helt realistiske, det gjelder i første rekke B og spesielt spørsmålet om å skaffe egen leilighet. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Mats Stensrud og Otte Huitfeldt og byfogd A. B. Aslaksrud):

- - -

Side:615

Under ankeforhandlingen er partene blitt enige om følgende som er tilført rettsboken:

«1. Såfremt fru B får foreldremyndigheten til barnet, skal A betale bidrag for barnet med kr. 275 pr mnd. Bidraget skal i tilfelle betales forskuddsvis og løpe fra det tidspunkt barnets mor måtte overta omsorgen for barnet.

2. Den av partene som ikke får foreldremyndigheten til barnet, skal ha samværsrett med barnet etter følgende regler:

a. Rett til når som helst å besøke barnet i dets hjem.

b. Rett til å ha barnet hos seg i inntil en måned hvert år, fortrinnsvis om sommeren.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Som nevnt er barnets mor nå gift på ny. I sitt nye ekteskap har hun 1 guttebarn, født xx.xx.1960. Både hun og hennes mann er ansatt i Æ Bilruter hvor de tjener henholdsvis kr. 225 og kr. 260 pr. uke, brutto. Familien bor til fremleie i fru B's mors leilighet i - - - veien i Z. Familien disponerer her 1 soverom, men har adgang til å bruke også leilighetens øvrige rom. Leiligheten er en moderne leilighet i 4-mannsbolig. Husværet består av 3 rom, kjøkken samt bad og W.C. Fru B's mor er i lønnet arbeid ved Z Aldersheim. I leiligheten bor hennes datter på 18 år som nå skal tiltre arbeid utenfor hjemmet samt en sønn på 13 år.

A har nå gjennomgått Kokke- og Stuertskolen i Sandefjord. Han skal til tre stillingen som stuert i utenriks fart på tankbåt. Han regner med å bli i utenriks fart i tiden fremover. Hans inntekt vil utgjøre tarifflønn kr. 1800 pr. måned, kost og losji ombord samt overtidsgodtgjørelse. A er nå forlovet.

C har fra mars 1959 hatt opphold hos A's mor i X. Hans far er stuert i utenriks fart. Familien bor i moderne leilighet. Moren bor sammen med 2 hjemmeværende barn, en pike på 14 år og en gutt på 11 år.

Det er i saken ikke gjort gjeldende at fru er uskikket til å ta hånd om sitt barn C. De opplysninger som foreligger for lagmannsretten tyder på at hun steller sin sønn av annet ekteskap godt og at hjemmet er ordentlig og renslig. Lagmannsretten må legge til grunn at hun er alminnelig bra skikket til å ta hånd om barn. C er født xx.xx.1957 og er således 4 1/2 år gammel. Slik forholdene her ligger an, står valget reelt mellom barnets mor og dets farmor. Dets far vil bare under kortere opphold hjemme ha anledning til å ha kontakt med det.

Lagmannsretten mener at fru B bør ha foreldremyndigheten til barnet. Hun er nå kommet i stabile forhold, barnet er lite, hun er dets mor og vil gjerne ta hånd om det. Selv om det kan bli noe lite plass i morens leilighet, må man regne med at dette vil være en overgang. Familien B har arbeidet og arbeider fortsatt med å skaffe seg annet husvære. Man må etter det opplyste kunne regne med at moren vil ha mulighet for å skaffe barnet rimelige bra kår og skikkelig stell, og det må da påregnes å være best for barnet at det får vokse opp hos sin mor.

Opplysningene gir ikke grunn til å tvile på at barnet har det godt hos sin farmor hvor det nå har vært i 3 år. Det er gjort gjeldende at det nå vil være til skade for barnet å skifte miljø. Retten mener at barnet er så lite at et skifte må kunne gjennomføres uten skade når de som har hånd om det, yter sin medvirken. At oppholdet hos farmoren er blitt så

Side:616

langvarig skyldes for en del tilfeldigheter. Da hun hentet barnet, var det forutsetningen at barnets opphold hos henne skulle være midlertidig. Etter at sak ble reist beholdt hun barnet. Ankesaken ble ved en feil fra herredsretten liggende nesten 10 måneder i herredsretten før den ble sendt lagmannsretten. De rent økonomiske kår vil kanskje være noe rommeligere hos farmoren enn hos moren. Man finner imidlertid ikke å burde legge avgjørende vekt på det.

Etter det anførte vil således foreldremyndigheten over C bli tilkjent barnets mor. Bidragsspørsmålet og spørsmålet om samværsretten finner retten å burde fastlegge slik partene er enige om. - - -