Rt-1963-753
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1963-06-22 |
| Publisert: | Rt-1963-753 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 73 B/1963 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Andreas Arntzen). |
| Forfatter: | Stabel, Nygaard, Skau, Mindretall: Rode, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §270, §271, Straffeloven (1902), §52, §62 |
Dommer Rode: Stavanger forhørsrett avsa 9. mai 1963 dom med slik domsslutning:
«Siktede A dømmes for forbrytelse mot strl. §270, jfr. §271 og mot strl. §182 første ledd, jfr. strl. §62, til fengsel i 6 måneder.
Med hjemmel i strl. §52 utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 år under tilsyn av Stavanger Vernelag i prøvetiden.»
Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av domsgrunnene.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen og hevder at den idømte straff ikke skulle være gjort betinget.
Jeg har funnet avgjørelsen tvilsom, men er blitt stående ved at anken bør forkastes, dog så at domfelte blir pålagt å betale erstatning.
Som det fremgår av forhørsrettens dom er A født xx.xx.1944. Den 30. desember 1960 fikk han påtaleunnlatelse for underslag av kr. 5 000 som han våren 1960, altså 16 år gammel, hadde samlet inn for Røde Kors. Det forhold han nå er dømt for er av beslektet art, idet han høsten 1962, altså ikke fullt 2 år etter påtaleunnlatelsen, løgnaktig og under bruk av falsk dokument oppga at han samlet inn penger for Stavanger Blindeforening og oppnådde hos forskjellige firmaer å få inn i alt kr. 5 330 som han har forbrukt. Jeg er enig med påtalemyndigheten i at dette misbruket av humanitære institusjoners navn og folks godgjørenhet, gir forbrytelsen en karakter som gjør at de generalpreventive hensyn som taler for ubetinget straff må tillegges særlig vekt. Hensett til at forbrytelsen er begått 2 år etter at han fikk påtaleunnlatelse for et lignende forhold, og til de opplysninger om hans vandel og karakter som er gitt i den for Høyesterett dokumenterte vernelagsrapport, fortoner det seg også som tvilsomt om det kan sies at fullbyrdelse ikke er nødvendig for å avholde ham fra å begå nye straffbare handlinger. Hensett til domfeltes
Side:754
ungdom - han var vel 18 år da forbrytelse nr. 2 ble begått - finner jeg imidlertid at den tvil som for så vidt er til stede bør komme ham til gode, slik at det ikke legges avgjørende vekt på de generalpreventive hensyn og at han gis en sjanse til å rette seg opp uten å gå veien om fengselet. Forutsetningen herfor må imidlertid være at han i gjerning beviser den anger han overfor personundersøkeren har gitt uttrykk for at han føler, ved at det i medhold av straffelovens §52 nr. 6 settes som særlig vilkår for utsettelse av straffullbyrdelsen, at han betaler Blindeforeningen det beløp som han i dens navn har samlet inn, kr. 5 330. Beløpet forutsettes betalt i månedlige terminer à kr. 150 i løpet av prøvetiden, som settes til 4 år.
Da jeg etter rådslagningen vet at mitt syn ikke deles av rettens flertall, former jeg ikke konklusjon.
Dommer Stabel: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
A er dømt for bedrageri og dokumentfalsk under graverende omstendigheter. Han har på en kynisk og utspekulert måte skaffet seg penger ved å misbruke almenhetens velvilje overfor et humanitært formål. Generalpreventive hensyn taler med styrke for ubetinget straff. Og jeg mener at vi her har med et tilfelle å gjøre hvor fullbyrdelse av straffen tross domfeltes ungdom fremstiller seg som en naturlig reaksjon ut fra hensynet til å avholde ham fra å begå nye straffbare handlinger og bryte det handlingsmønster han er kommet inn i. Jeg nevner her at domfelte før den siste forbrytelse ble oppdaget, ulovlig hadde skaffet seg stempler for Det Norske Misjonsselskap for å bruke dem til straffbare formål, og videre at han fra tidligere har påtaleunnlatelse etter barnevernloven for underslag av midler som han hadde samlet inn for Røde Kors.
Til forhørsrettens straffutmåling har jeg ellers intet å bemerke.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utsettes, faller bort.
Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Rode.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Stabel.
Dommer Skau: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.
Side:755