Rt-1963-792
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1963-09-13 |
| Publisert: | Rt-1963-792 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 196 B/1963 |
| Parter: | A mot Det offentlige. |
| Forfatter: | Helgesen, Heiberg, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §198, Domstolloven (1915), §213, §214, §215, Tvistemålsloven (1915) §172, §384 |
Dommerne Helgesen, Heiberg og Roll Matthiesen.
Inderøy herredsrett avsa 14. november 1962 dom i en sivil sak hvor blant andre overrettssakfører A var part. Han ba 7. desember rettet en feil i domspremissene. I denne henvendelse fremkom uttalelser som retten fant så alvorlige at den under henvisning til domstollovens §215 ga overrettssakføreren anledning til å uttale seg, fordi retten ville overveie å anvende domstollovens §198 annet ledd. Etter at uttalelsen var gitt, avsa herredsretten 7. februar 1963 kjennelse, hvor overrettssakføreren ble ilagt en bot stor kr. 200 etter domstollovens §198 annet ledd. Kjennelsen ble avsagt av dommerfullmektigen som enedommer. Kjennelsen ble påkjæret.
Herredsrettens dom ble påanket, men ankesaken ble hevet som forlikt 15. juli 1963. Den 20. juli stadfestet Frostating lagmannsrett herredsrettens kjennelse av 7. februar. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at både herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser må oppheves. Etter domstollovens §214 første ledd, må en avgjørelse om straff etter §198 annet ledd, treffes i dommen eller i den kjennelse som avslutter saken, eller eventuelt ved særskilt kjennelse under saken. Etter at herredsretten hadde avsagt dommen den 14. november 1962 kunne straffespørsmålet i tilfelle ha vært avgjort av ankedomstolen etter domstollovens §213. Da lagmannsretten hevet saken den 15. juli 1963 ble også denne domstol avskåret fra senere å avgjøre straffespørsmålet uten tiltale, jfr. domstollovens §214. Under henvisning til tvistemålslovens §384 annet ledd, nr. 2, må derfor både herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser oppheves.
Kjæremålsutvalget finner etter omstendighetene ikke tilstrekkelig grunn til å tilkjenne overrettssakfører A saksomkostninger, jfr. tvml. §172 i. f.»