Rt-1964-1012

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1964-10-03
Publisert:	Rt-1964-1012
Stikkord:	Skjønnsloven
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 106 B
Parter:	Tafjord Kraftselskap (høyesterettsadvokat Nikolai Helseth) mot Andrea Sæter Nordstrand m.fl. (overrettssakfører Anton J. Rønneberg - til prøve).
Forfatter:	Nygaard, Hiorthøy, Anker, Endresen, Bahr
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917), Oreigningsloven (1959) §2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§29, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§30, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3

Dommer Nygaard: Med hjemmel i §2 nr. 19 i ekspropriasjonsloven av 23. oktober 1959, jfr. kgl. res. av 2. juni 1960, ga Industridepartementet den 20. februar 1962 Tafjord Kraftselskap tillatelse til å kreve avstått «det som trengs av grunn og rettigheter for anlegg av en kraftledning fra Nordstrand koplingsstasjon til Gjøsund koplingsstasjon i Giske herred». I henhold til denne tillatelsen begjærte Tafjord Kraftselskap den 13. februar 1963 kraftlinjeskjønn fremmet ved Nordre Sunnmøre herredsrett overfor 26 grunneiere. Herredsretten - dommerfullmektigen med skjønnsmenn - avga underskjønn den 9. oktober 1963 med slik slutning: «Skjønnet fremmes på betingelser og med erstatninger som går frem av ovenstående. - I saksomkostninger betaler Tafjord Kraftselskap til høyesterettsadvokat Rolf Kr. Engelsen kr. 1 900 innen 2 uker fra skjønnets forkynnelse.»

Tafjord Kraftselskap begjærte overskjønn for samtlige takstnumre

Side:1013

med unntagelse av takstnummer 1, 10, 17 og 20. Også en av grunneierne - eieren av takstnummer 10, Lorentz Fauske - begjærte overskjønn. Overskjønnsretten - byfogd Bjarne Fjærtoft som settedommer med skjønnsmenn - avga overskjønn den 29. januar 1964. Overskjønnets slutning lyder slik: «1. Overskjønnet fremmes på vilkår og med erstatninger som går frem av ovenstående. 2. I saksomkostninger i begge skjønn betaler Tafjord Kraftselskap innen 2 uker fra skjønnets forkynnelse til de saksøkte ved høyesterettsadvokat Rolf Kr. Engelsen kr. 2 100. 3. Tafjord Kraftselskap betaler omkostningene ved begge skjønn til retten.» Det var dissens under overskjønnet, idet rettens formann stemte for at det ved fastsettelsen av erstatningene skulle gjøres fradrag for de fordeler som nedleggelsen av den gamle kraftlinjen vil medføre for grunneierne.

Tafjord Kraftselskap har påanket overskjønnet til Høyesterett på grunn av feil ved saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Det gjøres gjeldende at rettsanvendelsen er uriktig når overskjønnsrettens flertall er kommet til at det ved utmålingen av erstatningene ikke skulle tas hensyn til de fordeler som grunneierne vil oppnå ved å få frigitt det gamle linjebeltet. Subsidiært er det på dette punkt anket over at overskjønnet ikke har tatt hensyn til at det gamle linjebeltet for samtlige takstnumre unntatt nr. 11, 13 og 21, helt eller delvis faller sammen med det nye linjebeltet. Dette spørsmålet skulle etter kraftselskapets mening ha vært vurdert og avgjort selv om overskjønnsretten la til grunn flertallets rettsoppfatning. Under dette subsidiære ankepunkt er det også anket over feil ved saksbehandlingen idet det hevdes at begrunnelsen er ufullstendig eller uklar. Videre er det av kraftselskapet pekt på at eieren av takstnummer 3, Hilmar Nordstrand, er tilkjent ulempeerstatning på grunn av et areal som ligger mellom det nye linjebeltet og riksveiens 30 meters belte. Dette er - hevdes det - feilaktig rettsanvendelse fordi arealet ligger i det gamle linjebeltet og derfor ikke kunne bebygges. Anken gjelder her også saksbehandlingen idet skjønnsgrunnene etter kraftselskapets mening er mangelfulle. Endelig er det fra kraftselskapets side fremholdt at det nye linjebeltet for 7 av takstnumrene - nr. 2, 9, 10, 11, 12, 13 og 14 - helt eller delvis ligger i riksveiens 30 meters belte. Da dette 30 meters beltet var beheftet med klausul om byggeforbud etter reglene i den nye veiloven, er det etter kraftselskapets mening uriktig for så vidt å tilkjenne disse grunneiere erstatning for byggeforbudet som følge av den nye kraftledning. Det fremgår - hevdes det - av skjønnsresultatet at det her er gitt erstatning etter full tomteverdi. Kraftselskapet har nedlagt slik påstand: «Prinsipalt: 1. Overskjønnet hjemvises til fortsatt skjønn hvor der gis fradrag i erstatningene for de fordeler de saksøkte oppnår ved frigivelse av det gamle linjebeltet. 2. Overskjønnet oppheves forsåvidt der er gitt ulempeerstatning til takstnr. 3 Hilmar Nordstrand. 3. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling for takstnr. 2 Andreas Sæter Nordstrand, nr. 9 Bjarne Austnes, nr. 10 Lorentz Fauske, nr. 11 Hans Fauske og

Side:1014

Harald Fauske, nr. 12 Dagfinn Hauge, nr. 13 Martin I. Valderhaug og nr. 14 Kristian O. Blomvik. Subsidiært: 4. Overskjønnet oppheves og hjemvises til ny behandling, unntatt forsåvidt angår takstnr. 11 Hans Fauske og Harald Fauske, nr. 13 Martin I. Valderhaug og nr. 21 Olger Storheim. 5. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Ankemotpartene har tatt til gjenmæle og har nedlagt denne påstand: «Overskjønnet stadfestes for så vidt det er påanket. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår ellers av begrunnelsen for overskjønnet.

1. Jeg behandler først spørsmålet om det skal gjøres fradrag i erstatningene for de fordeler som grunneierne oppnår ved at det gamle kraftledningsbelte i en viss utstrekning blir frigitt på grunn av den nye kraftledning. Jeg er her kommet til det samme resultat som overskjønnsrettens formann og kan også i det vesentlige tiltre hans begrunnelse. Av hensyn til prosedyren for Høyesterett finner jeg å måtte gjøre noen tilleggsbemerkninger.

Jeg finner først grunn til å peke på at den nye kraftledningen skulle tjene det samme formål som den gamle ledningen hadde, slik at det er nær sammenheng mellom det nye og det gamle anlegg. Videre fremhever jeg at når det på grunn av den nye kraftledningen ikke lenger blir nødvendig å opprettholde klausuler på det gamle ledningsbeltet, blir områdene stillet til fri rådighet for grunneierne. Forholdet er etter min mening at ekspropriasjonstiltaket for den enkelte eiendom medfører ulemper, men til gjengjeld bortfaller for den samme eiendom ulemper som følger med den gamle kraftledningen. Frigivelsen av det gamle ledningsbeltet er således her en direkte og umiddelbar følge av anlegget av den nye ledning. Jeg ser det derfor slik at fordelene for grunneierne i dette tilfelle skyldes ekspropriasjonstiltaket mot dem. Det er riktignok så at disse spesielle fordelene ikke oppstår ved gjennomføringen av selve ekspropriasjonen. Som det fremgår av skjønnsgrunnene, var det i skjønnsforutsetningenes punkt 10 bl.a. bestemt at kraftselskapet snarest mulig og senest innen 1. januar 1965 skulle «demontere den gamle linje og videre fjerne tiloversblevne materialer e.l. hvor disse er til noen ulempe». Videre heter det: «Dette er bare bindende for eksproprianten under forutsetning av at det gjøres fradrag for fordeler ved at den gamle linjen fjernes.» Imidlertid har kraftselskapet i ankeerklæringen uttalt: «Den ankende part vil demontere den gamle linjen når den nye linjen blir bygget, uansett om selskapet får medhold eller ikke. Det var ikke meningen å la den bli stående, men man vil ikke være bundet av tidsfristen i skjønnsforutsetningenes p. 10. Det vil ikke bli hevdet at denne klausul har hatt noen innflytelse på de skjønnsmessige resultater.» Det er således fremdeles ikke fastslått når demonteringen av den gamle linjen vil finne sted idet kraftselskapet senere vil treffe bestemmelse om dette. Men jeg går ut fra at det fra kraftselskapets side ved det nye skjønn vil bli presisert på hvilket tidspunkt demonteringen av den gamle linjen senest vil

Side:1015

være avsluttet, slik at overskjønnsretten for så vidt får det nødvendige materiale ved vurderingen av fradragets størrelse for hvert enkelt takstnummer.

Fra ankemotpartenes side er det også for Høyesterett gjort gjeldende at fradrag for fordeler ikke skal foretas fordi grunneierne ikke krevet noe vederlag da den gamle kraftledningen ble anlagt i 1922. Det var - hevdes det - en forutsetning fra grunneiernes side at kraftledningen skulle gå der hvor den dengang ble lagt. Når da forholdene har endret seg ved at en del av det gamle ledningsbelte ikke trenges til den nye ledning, er denne forutsetning bristet, slik at grunneierne ikke lenger er bundet av sitt tilsagn. Ankemotpartene har i denne sammenheng bl.a. fremholdt at det nå er gått over 40 år siden servituttene ble lagt på områdene, og at grunneierne i hele denne tiden har måttet finne seg i ulempene ved kraftledningen.

Jeg finner ikke å kunne gi ankemotpartene medhold i disse betraktninger. Etter de opplysninger som foreligger for Høyesterett, må jeg bygge på at slik som forholdene var i 1922, ville kraftledningen overhodet ikke ha vært anlagt dersom grunneierne hadde krevet erstatning. Jeg må gå ut fra at grunneierne dengang uten noe forbehold og uten noen tidsbegrensning gikk med på at det ble lagt servitutter over deres eiendommer på grunn av kraftledningen. Under disse omstendigheter kan jeg ikke se at det her fra grunneiernes side foreligger noen rettslig relevant forutsetning som er bristet. Etter min mening kan det derfor ikke ved avgjørelsen i denne saken få noen betydning at grunneierne ikke krevet noe vederlag i 1922.

Det er også av ankemotpartene gjort gjeldende at det her i realiteten dreier seg om et gjenerverv fordi det opprinnelige formål ved servituttene delvis ikke lenger er til stede. Det hevdes at servituttene for så vidt faller bort uten at kraftselskapet av den grunn kan kreve noe fradrag i erstatningene. Jeg finner at heller ikke disse anførsler kan føre frem. For meg er det for så vidt tilstrekkelig å peke på at selve formålet her ikke er falt bort. Det dreier seg om et anlegg av en ny kraftledning til avløsning av den gamle, og traséen over de samme eiendommer er bare blitt forskjøvet.

Endelig har ankemotpartene fremholdt at det her i realiteten er spørsmål om de er forpliktet til å finne seg i at de får en del av sine erstatninger som naturalerstatning, idet de delvis får erstatning ved at servitutter over deres eiendommer faller bort. Etter ankemotpartenes mening plikter de ikke å godta naturalerstatning uten lovhjemmel, og noen slik hjemmel foreligger ikke. Jeg finner det klart at det ikke her er spørsmål om noen naturalerstatning for grunneierne. Det som skal avgjøres i saken er hvilket økonomisk tap ankemotpartene har lidt ved ekspropriasjonen. For dette tapet skal de ha full erstatning i penger. Men når tapet skal beregnes, må det foretas et samlet oppgjør for hver enkelt ekspropriat. Ved dette oppgjøret må det gjøres fradrag for den spesielle fordel som grunneieren oppnår ved å få frigitt et areal

Side:1016

som tidligere var klausulert på grunn av den gamle ledningen. Det skal så utbetales pengeerstatning for det netto tap som grunneieren har lidt. Jeg viser i denne sammenheng til Rt-1957-178 på side 179-180.

Etter dette blir det mitt resultat at overskjønnet må oppheves og hjemvises til ny behandling når det gjelder fradrag for fordeler ved frigivelse av det gamle linjebeltet. Kraftselskapets påstand under post 4, som etter ankeerklæringen er subsidiær i forhold til påstandens post 1, faller da bort.

2. Jeg går deretter over til å behandle kraftselskapets påstand under post 2.

Eieren av takstnummer 3 Hilmar Nordstrand ble ved overskjønnet tilkjent en ulempeerstatning stor kr. 2 300. Under dette takstnummer er det i skjønnsgrunnene uttalt: «Her blir liggende et forholdsvis smalt belte mellom det nye kraftlinjebeltet og riksveiens 30 m's belte.» Når ulempeerstatning her ble tilkjent, må det skyldes dette smale området som ligger i det gamle kraftledningsbelte, men som vil bli frigitt ved anlegget av den nye kraftledning. Så vidt jeg forstår, har overskjønnsretten lagt til grunn at dette arealet ikke kan bebygges, og videre at grunneieren her skal ha erstatning etter full verdi som tomtegrunn.

Når imidlertid grunneierne etter det resultat som jeg er kommet til, skal ha fradrag for fordeler ved frigivelsen av det gamle kraftledningsbeltet, må det ved det nye overskjønn også tas standpunkt til om Hilmar Nordstrand har fått noen fordel ved å få frigitt det «smale belte», og hvor stor denne fordelen i tilfelle er. Dersom resultatet skulle bli at det for hans vedkommende ikke gjøres noe fradrag her, kan jeg ikke se at han samtidig kan kreve ulempeerstatning etter full tomteverdi for det samme arealet. Da det således her er sammenheng mellom fradraget og ulempeerstatningen, må overskjønnet også oppheves og hjemvises til ny behandling for så vidt angår ulempeerstatningen.

3. Jeg behandler så kraftselskapets påstand under post 3.

For de grunneiere som det her gjelder, ligger det nye kraftledningsbeltet helt eller delvis i den nye riksveiens 30 meters byggeforbudsbelte, jfr. §29 og §30 i den nye veiloven av 21. juni 1963. Overskjønnsretten har i skjønnsgrunnene pekt på at det ved fastsettelsen av erstatningene måtte tas hensyn til riksveiens byggeforbudsbelte. Det heter således i skjønnsgrunnene bl.a.: «Hvor det nye kraftlinjebeltet ligger innenfor 30 metersbeltet er området ved veiloven allerede på forhånd belagt med byggeforbud. - - - Også ved vurdering av ulempe for gjenværende areal må skjønnsretten forutsette at der langs nevnte riksvei er et 30 meter bredt byggeforbudsbelte som de saksøkte må rette seg etter i likhet med kraftlinjeforbudsbeltet ved utnyttelse av arealet som tomtegrunn.» Endelig er det uttalt at grunneierne har krav på fullt vederlag «under hensyntagen til 30 meters brede byggeforbudsbeltet langs riksveien». Likevel synes overskjønnsretten for de takstnumre som det her dreier seg om, ved fastsettelsen av erstatningene å ha lagt til grunn det samme beløp pr. m2 hva enten

Side:1017

området tidligere var beheftet med byggeforbudsbelte som følge av riksveien eller ikke. Da skjønnsgrunnene således etter min mening her er uklare, må også påstanden under dette punkt tas til følge, slik at overskjønnet for så vidt oppheves og hjemvises til ny behandling.

Kraftselskapet har fått medhold i sin anke på alle punkter. Likevel finner jeg på grunn av sakens art og den prinsipielle karakter av rettsspørsmålet under punkt 1 at påstanden om saksomkostninger for Høyesterett ikke bør tas til følge.

Jeg stemmer for denne

dom:

Overskjønnet oppheves for så vidt det er påanket, og saken hjemvises til ny behandling ved overskjønnsretten.

Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.

Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Anker, Endresen og Bahr: Likeså.

Av overskjønnet (byfogd Bjarne Fjærtoft som settedommer med skjønnsmenn):

- - -

Saksøkeren har lagt frem følgende skjønnsforutsetninger for erverv av nødvendig grunn og rettigheter for ombygging av 20 kV linje fra Nordstrand til Gjøsund i Giske kommune:

«Skjønnet gjelder fastsettelse av vederlag for nye grunnrettigheter og for skader og merulemper som ombygging av ovennevnte linje antas å føre med seg.

Bestående linje som ble bygget i 1922 er i h.t. kgl. res. av 13. april 1937 registrert ved Nordre Sunnmøre sorenskriveri i 1938.

For å kunne gjennomføre ombyggingen uten store avbrudd i elektrisitetsforsyningen er det meningen å bygge en ny linje parallelt med den bestående og i den umiddelbare nærhet av denne. Så snart den nye linjen er driftsklar vil denne bli tatt i bruk og den gamle demontert.

Etter ombyggingen skal bredden av rydnings- og byggeforbudsbeltet, som vist på tegn. nr. LOP-20, gjelde. De beheftede arealer vil fremgå av taksasjonsboken.

Forøvrig oppsettes disse alminnelige skjønnsforutsetninger:

1. Linjegrunnen avstås ikke til eiendom, bare til bruk. - - -

6. Byggeklausulbelte. (Jfr. tegn. LOP-20.)

Oppførelse av viktige bygninger (jfr. forskr. 223 annet ledd) må ikke skje nærmere enn 10 m fra spenningsførende ledning eller 6 m der hvor linjen er utført med forsterket oppheng. Disse steder vil bli påvist under befaringen.

Anbringelse av innretninger eller oppførelse av mindre viktige bygninger innenfor det klausulbelagte byggebelte tillates så langt det er forenlig med gjeldende forskrifter.

Alle slike tiltak må dog på forhånd forelegges kraftselskapet, som da vil innhente de fornødne godkjennelser.

Side:1018

7. Grunneieren kan forøvrig fritt disponere over grunnen såfremt det ikke innebærer fare for linjen eller strider mot forskriftene for elektriske anlegg.

Bestående frukthager kan beholdes og nye frukthager plantes i linjebeltet. - - -

10. Selskapet skal snarest mulig og senest 1. januar 1965, demontere den gamle linje, og videre fjerne tiloversblevne materialer e.l. hvor disse er til noen ulempe. I dyrket mark vil stolpefestene bli fjernet i plogdybde (ca. 50 cm). Dette er bare bindende for eksproprianten under forutsetning av at det gjøres fradrag for fordeler ved at den gamle linjen fjernes. - - -»

På den gamle 20 kV linjen var det klausulerte beltet 20 meter bredt - 10 meter på hver side av kraftlinjen.

Ved den nye kraftlinje blir det klausulerte beltet - byggeforbudsbeltet - 24 meter bredt - eller 12 m på hver side av linjen. Ved forsterket oppheng er beltet 16 meter, eller 8 m på hver side. På den nye linje blir det skiftevis nyttet forsterket oppheng.

Skjønnsretten bygger sitt skjønn på de fremlagte arealoppgaver, lengdemål, mastetall og masteplaseringer og mastetyper.

Partene er enige om at den grunn som blir klausulert ved den nye kraftlinje har størst verdi som tomtegrunn. Den bør derfor vurderes som tomtegrunn. Skjønnsretten er enig heri. - - -

Den gamle og den nye kraftlinje går for det meste parallelt, men krysser hverandre over saksøkt nr. 9's eiendom. Linjene har samme utgangspunkt på Nordstrand og samme endepunkt ved Gjøsund.

Fra Nordstrand til Gjøsund er bygget en ny vei som går langs kraftlinjenes østside fra Nordstrand og frem til Lorents Fauskes eiendom. Her krysser kraftlinjene og veien hverandre.

Det er opplyst at den nye vei er godkjent som riksvei. Etter §29, 2. ledd i den nye veilov skal «byggegrensene gå i ein avstand på 30 meter frå riksveg. Avstanden skal reknast frå midtlina i kjørebana.»

Skjønnsretten må etter dette legge til grunn at de saksøkte som støter til nevnte riksvei har fått dette 30 meters brede byggeforbudsbeltet på sine eiendommer langs riksveien.

For enkelte av de saksøkte ligger det gamle kraftlinjebeltet delvis innenfor det nye 30 meters forbudsbeltet. For andre ligger også det nye kraftlinjebeltet delvis innenfor 30 metersbeltet.

Ved frigjøring av den gamle kraftlinjes forbudsbelte vil de saksøkte i dette tilfelle få frigjort et areal som nå er belagt med byggeforbud ved veiloven og dermed av begrenset verdi.

Hvor det nye kraftlinjebeltet ligger innenfor 30 metersbeltet er området ved veiloven allerede på forhånd belagt med byggeforbud.

Den nye kraftlinjes forbudsbelte ligger delvis i den gamle kraftlinjes forbudsbelte.

Retten finner å måtte forutsette at det ikke vil bli gitt dispensasjon fra byggeforbudene hverken i forhold til vei eller kraftlinje.

Også ved vurdering av ulempe for gjenværende areal må skjønnsretten forutsette at det langs nevnte riksvei er et 30 meter bredt byggeforbudsbelte som de saksøkte må rette seg etter i likhet med kraftlinjeforbudsbeltet ved utnyttelse av arealet som tomtegrunn.

Side:1019

For underskjønnet påsto Tafjord Kraftselskap at grunneierne måtte tåle fradrag i erstatningene for de mulige fordeler som de får ved at den gamle linje blir nedlagt og de dermed får frigjort det klausulerte belte. De saksøkte bestred saksøkerens rett til slik kompensasjon. Saksøkeren fikk medhold i underskjønnet. Begge parter har opprettholdt for overskjønnet sine syn på dette spørsmål.

Spørsmålet foreligger for overskjønnet på samme grunnlag som for underskjønnet. - - -

Skjønnsrettens flertall, skjønnsmennene, er kommet til at saksøkeren ikke kan gis medhold i at det skal gis fradrag for fordeler ved nedleggelse av den gamle linje, og finner i det vesentlige å kunne slutte seg til den begrunnelse som de saksøkte har gitt. Det er en helt ny kraftlinje det er søkt konsesjon på. Det er en ny linje som bygges. Det er den nye linje som har fått konsesjon. De saksøkte har ikke gitt fri grunn til den nye linje. De saksøkte ga fri grunn til den gamle linje. Når den gamle linje faller bort faller også den vederlagsfrie klausul bort som ble gitt i 1922.

Tafjord Kraftselskap kan ikke bruke den gamle rett som betaling for den nye rett som må erverves ved ny oreigning til ny kraftlinje i ny trasé. Det er Tafjord Kraftselskap som ensidig avgjør om og når den gamle linje skal legges ned.

De saksøkte har derfor krav på fullt vederlag for de ulemper den nye kraftlinje volder de saksøkte uten fradrag for fordeler ved å bli fri den gamle.

Rettens formann er under tvil kommet til at det i dette tilfelle må gis fradrag for fordeler som måtte vinnes ved nedleggelse av den gamle kraftlinje. For fradragsretten - kompensasjonsretten - er det ikke avgjørende om den nye linje betegnes som ny linje eller ombygging av gammel linje. I dette tilfelle er det på det rene at det skal bygges en ny linje med hjemmel i nytt oreigningsløyve. Den nye linje går dels parallelt med den gamle med større og mindre avstand. På et sted krysser de hverandre, slik at de nye og de gamle byggeforbudsbelter går inn i hverandre. I saken er det ikke oppgitt hvor meget - i m2 - for hver saksøkt av det gamle byggeforbudsbeltet som blir liggende innenfor det nye byggeforbudsbeltet og således fortsatt blir klausulert som før.

Mindretallet finner det uten betydning for fradragsspørsmålet om det i 1922 ble gitt fri kraftlinjegrunn. Den gamle kraftlinje var en registrert heftelse på de saksøktes eiendommer siden 1938. Det er disse heftelser som faller bort ved at den gamle linje fjernes.

De saksøkte har krav på full erstatning for det de må avstå ved den nye oreigningen - kraftlinjegrunn til den nye linje. De saksøkte skal ikke tjene eller tape på oreigningen. Det er ikke avgjørende om noen saksøkte blir fritatt for den gamle uten å få den nye. Disse vil få beholde fordelene uten å få ulempene.

Den fordel de saksøkte oppnår ved å bli fritatt for den gamle linje må i relasjon til oppgjørsreglene for oreigning betegnes som særfordel som er en direkte følge av oreigningen, dvs. at det bygges ny linje. Uten ny linje, ingen fordel. Fordelene oppstår ved at den gamle linje fjernes. Denne hverken kan eller vil bli fjernet uten ny kraftlinje over de saksøktes eiendommer. Etter mindretallets syn må de saks økte derfor tåle

Side:1020

fradrag for fordeler. På grunn av veiens 30 meters brede byggeforbudsbelte vil fordelene bli sterkt redusert og for enkelte saksøkte måtte bli lik 0.

Med det resultat retten er kommet til - at det ikke skal gis fradrag for fordeler - blir det ikke nødvendig å drøfte og vurdere fordeler, og disse målt i beløp. Retten er således kommet til at de saksøkte har krav på fullt vederlag for ulempene den nye kraftlinje volder uten hensyn til eller fradrag for fordeler ved nedleggelse av den gamle linje, men under hensyntagen til det 30 meters brede byggeforbudsbeltet langs riksveien.

På dette grunnlag blir vederlagene for den enkelte saksøkte å fastsette. Med det resultat retten er kommet til for hver enkelt saksøkt mener retten at de saksøkte har fått fullt vederlag for de skader og ulemper den nye kraftlinje ventes å påføre disse. - - -