Rt-1964-102
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1964-02-07 |
| Publisert: | Rt-1964-102 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 15/1964 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Gaarder, Nygaard, Endresen, Rode, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §182, §257, Straffeloven (1902), §52, §62, Fengselsloven (1958) §12 |
Dommer Gaarder: Ved Hadeland og Land forhørsretts dom av 24. september 1963 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §257 og §182, sammenholdt med §62, til fengsel i 6 måneder.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han finner for streng. Under sakens behandling for Høyesterett er det dessuten reist spørsmål om lovanvendelsen er riktig, når A er dømt etter straffelovens §257 for å ha tilegnet seg reseptblokker fra legekontor. Ifølge hans protokollerte forklaring har han erkjent seg «straffskyldig i samsvar med den siktelse som er utferdiget mot ham
1. For forbrytelse mot strl. §257 ved i vinnings hensikt - - -» å ha borttatt fra vedkommende legekontorer de omhandlede blanketter.
Jeg vil om dette si at de borttatte reseptblanketter må antas å ha hatt en ubetydelig verdi som formuesobjekter betraktet. Det kan videre anføres at en person som borttar reseptblanketter med det for øye å bruke dem som middel til å lage falske resepter, har et motiv som avviker så sterkt fra det typiske tyvsmotiv at det kan være tvilsomt om det er tyveribestemmelsene som bør komme til anvendelse. Imidlertid vil jeg ikke utelukke at disse bestemmelser etter omstendighetene vil kunne være anvendelige på den slags forhold som er omhandlet i saken, men jeg finner under enhver omstendighet at domfeltes tilståelse, slik den er protokollert og er sitert av meg, ikke er tilstrekkelig til å fastslå hans skyld etter straffelovens §257, når han uten nærmere
Side:103
beskrivelse erkjenner sin straffeskyld etter denne paragraf. Jeg antar derfor at domfellelsen etter straffelovens §257 bør oppheves.
At dommen oppheves for så vidt angår straffelovens §257 antar jeg ikke er til hinder for at det utmåles straff for de øvrige forhold A er dømt for, og som jeg anser som det vesentligste i saken. Disse forhold består i at han har utferdiget og undertegnet med vedkommende legers navn 15 resepter på opiumsdråper som han har fått ekspedert på forskjellige apotek. Lengden av den utmålte frihetsstraff er det etter min mening ikke noe å si på, selv om domfellelsen etter §257 oppheves. Det tvilsomme er imidlertid om det er berettiget å gjøre straffen betinget. Tiltalte er idømt fengselsstraff i alt 6 ganger tidligere og har også vært undergitt sikring. Da han har sonet fengselsstraff så sent som i 1961, må etter straffelovens §52 pkt. 2 «særlige grunner» tale for det, hvis utsettelse skal gis nå. Spørsmålet blir da om slike særlige grunner kan sies å foreligge. Herom er å si at bakgrunnen for alle de straffbare handlinger A tidligere er dømt for, er opplyst å være hans trang til narkotika, og det samme er naturligvis tilfelle med de handlinger han er dømt for nå. Domfeltes problem må derfor antas å være hans narkomane tilbøyeligheter. Kunne disse overvinnes, er det all grunn til å tro at han vil kunne holde seg på den rette side av loven. De handlinger han er dømt for i denne sak, er foretatt høsten eller førjulsvinteren 1962. I tiden 15. mars til 24. august 1963 var han pasient ved Statens Klinikk for Narkomane i Søndre Land. Så vidt skjønnes skjedde oppholdet der etter frivillig innleggelse. Den ansettelse ved et stutteri i nabolaget som omtales i forhørsrettsdommen, gikk ikke i orden, etter hva anstaltens overlege opplyser, fordi stutteriets eier hadde innhentet opplysninger fra andre om pasientens fortid. Pasienten ble utskrevet fra klinikken fordi man, som overlegen meddeler, «ikke kunne finne at han hadde videre utbytte av å være her», uten at det er opplyst hva som nærmere ligger i dette. Fra klinikken reiste A - etter hva han selv forklarer - til slektninger i X, men fikk ikke noe arbeid der. Han vendte derfor tilbake til klinikken, men man kunne da ikke ta imot ham. Han har senere oppholdt seg i Oslo, uten å ha fast arbeid, bare småjobber. Han forklarer for øvrig til politiet 10. januar 1964:
«Den 22. november 1963 giftet han seg. Hans kone har egen hybel og sitt faste arbeide.
Av overlege Teigen ved klinikken i Hov, foruten at han selv er merksam på det, var han pålagt å søke lege straks han merket at trangen til narkotika gjorde seg gjeldende. Oml. 25. november 1963 (domfelte husker dårlig datoer) begynte han å føle seg usikker på seg selv, dog ikke akkurat med trang til narkotika, men søkte allikevel overlege Borg ved Det Blå Kors klinikk. Han ble øyeblikkelig lagt inn i klinikken og lå der til observasjon inntil 13. desember 1963, da han ble overført til tilsynshjemmet, hvor han fortsatt er. Der kan han bli i maksimum 3 mndr.
I februar d. å. kan han flytte inn i egen leilighet i T.vn. 60. Denne leiligheten skal han overta etter sin fetter B.
Side:104
Etter utskrivningen fra klinikken i Hov har han ikke hatt noe tilbakefall. Rent psykisk, sier han, har han ikke vært så godt rustet som nå, siden han ble henfallen til narkotika. Han vil nå absolutt gå inn for å unngå tilbakefall.
Han er stadig på utkikk etter et arbeide som kan passe ham. Han har vært plaget av mavesår og også tatt flere operasjoner for det, hvorfor han ikke kan påta seg tungt kroppsarbeide, sier han.»
Det kan videre bemerkes at sosialkurator ved Det Blå Kors' tilsynshjem har opplyst til politiet at det «har gått meget bra med A» i den tiden han har vært i hjemmet, og at B overfor politiet har bekreftet at A skal overta hans leilighet i T.veien når han selv flytter ut i februar-mars d. å.
Jeg er etter dette blitt stående ved at det etter de foreliggende opplysninger og tilfellets særegne art må sies å foreligge særlige grunner som taler for å utsette straffullbyrdelsen. Det bør da settes som særskilt vilkår for utsettelsen at domfelte i prøvetiden avholder seg fra å nyte narkotika, jfr. straffelovens §52 nr. 6 litr. b. Skulle vilkårene ikke bli overholdt og det blir truffet bestemmelse om soning, vil det formentlig oppstå spørsmål om overføring til pleieanstalt eller kuranstalt etter fengselslovens §12. Domfelte bør stå under tilsyn i prøvetiden.
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §182, jfr. §62, til fengsel i 6 - seks - måneder.
Straffens fullbyrdelse utstår i samsvar med straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år, under tilsyn i prøvetiden av godkjent vernelag og på det vilkår at han helt avholder seg fra å nyte bedøvende midler (narkotika).
Forhørsrettens dom oppheves for så vidt A er dømt for forbrytelse mot straffelovens §257.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Endresen, Rode og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Arne Wang):
Siktede A er født xx.xx.1925, hjemsted Oslo, f. t. Statens klinikk for narkomane, Hov i Land, tidligere hjelpearbeider, gift, men skilt. Han har forsørgelsesplikt overfor 2 barn (tvillinger) utenfor ekteskap. Han er uformuende og for tiden uten inntekt.
Fremlagt strafferegister viser at han siden 1952 har vært straffedømt 6 ganger, vesentlig for vinningsforbrytelser, siste gang ved Oslo forhørsretts dom av 1. september 1960 til fengsel i 5 måneder. - - -
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse som er avgitt i retten og hvis riktighet er styrket ved de opplysninger som for øvrig er fremkommet i saken, finner retten det godtgjort at A i samsvar med den siktelse som er utferdiget mot ham har gjort seg skyldig i forbrytelse mot
I. straffelovens §257 for i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning ved tilegnelsen
Side:105
a) i begynnelsen av november 1962 fra kontoret til lege - - - å ha borttatt endel reseptblanketter tilhørende nevnte lege,
b) i begynnelsen av desember 1962 fra kontoret til lege - - - å ha borttatt endel reseptblanketter tilhørende legen,
c) antagelig i november 1962 fra kontoret til lege - - - å ha borttatt noen reseptblanketter tilhørende legen.
II. strl. §182 for i rettsstridig hensikt å ha benyttet som ekte et ettergjort eller forfalsket dokument, ved i hensikt å skaffe seg narkotika (opiumsdråper) på ulovlig måte å ha fremlagt i de nedenfor nevnte apotek 15 resepter hver lydende på 30 gr. opiumsdråper som han selv hadde utferdiget og undertegnet med navnene til henholdsvis lege - - -.
Retten har overveiet spørsmålet om å gjøre straffen betinget hensett til siktedes opplysning om at den kur han har gjennomgått har hatt et gunstig forløp, og at han i nær fremtid har utsikt til å få fast arbeid på et stutteri like i nærheten av narkomanklinikken når han blir utskrevet. Men hensett til de alvorlige forgåelser som siktede nå dømmes for og til hans tidligere strafferegister, er retten likevel blitt stående ved ubetinget fengselsstraff. - - -