Rt-1964-1079
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1964-09-12 |
| Publisert: | Rt-1964-1079 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 158 B/1964 |
| Parter: | Anders Stenberg (høyesterettsadvokat Ole Borge) mot A/S Østlandske Stål v/styrets formann, direktør Rolf Songe-Møller (høyesterettsadvokat H.U. Sverdrup Thygeson v/overrettssakfører Sønnik Jørgensen). |
| Forfatter: | Heiberg, Gaarder, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §180, Tvistemålsloven (1915), §181, Mortifikasjonsloven (1959)1-§24 |
Dommerne Heiberg, Gaarder og Stabel.
Ved dom av Sør-Gudbrandsdal herredsrett 27. april 1963 ble A/S Østlandske Stål, Fåberg, dømt til å levere varer til tømmermester Anders Stenberg for kr. 63 133,04, idet Stenbergs påstand om å få tilkjent et tilsvarende kontantbeløp ikke ble tatt til følge. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.
A/S Østlandske Stål påanket dommen, men trakk anken tilbake. Stenbergs krav om saksomkostninger ble ikke tatt til følge da Eidsivating lagmannsrett hevet saken. Omkostningsspørsmålet ble påkjæret til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at kjæremålet må bli å ta til følge.
Som anført av lagmannsretten er det bestemmelsen i tvistemålslovens §175 første ledd, jfr. §180 annet ledd som her kommer til anvendelse. Dette vil si at den ankende part må betale saksomkostninger
Side:1080
med mindre anken - eller unnlatelsen av å trekke anken tilbake i tide - «skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham (den ankende) til last, eller retten på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet finner grunn til å frita ham for erstatningsplikten». Det siste alternativ er - som det fremgår av byrettens dom og av lagmannsrettens kjennelse - ikke aktuelt i saken. Spørsmålet blir da om det kan legges selskapet til last at det erklærte anke. Kjæremålsutvalget - som i dette tilfelle antas å ha fri prøvningsrett, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd, 2. setning - finner at anken vesentlig skyldes at den ankende part ikke har hatt sitt bokholderi i orden, og heller ikke på annen måte har hatt den tilstrekkelige oversikt over sine forpliktelser overfor Stenberg. At selskapets aksjonærer og administrasjon har skiftet, og at den manglende oversikt visstnok skyldes den tidligere administrasjon, er uten betydning, da selskapets rettslige identitet er den samme.
Hvorvidt - som lagmannsretten anfører - Stenberg burde ha forstått at den annen part ønsket å få uoverensstemmelsen mellom de to selskapers regnskaper klarlagt ved å få se hans regnskap, er i seg selv uten betydning. Den annen parts - herr Stenbergs - forhold er noe som den siterte lovbestemmelse ikke spør etter. Det kan bare indirekte komme i betraktning ved avgjørelsen av om saksøkerens (den ankende parts) uvitenhet om forpliktelsen var unnskyldelig. Dette finnes ikke å være tilfellet her.
Den kjærende part må etter dette ilegges omkostninger både for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Hva beløpets størrelse angår, har den kjærende oppgitt denne til kr. 5400, og dette inkluderer så vidt skjønnes alt han mener å ha krav på av omkostninger etter avsigelsen av herredsrettens dom. Hertil kommer statens gebyr for kjæremålet. Av beløpet kr. 5400 utgjør kr. 4000 salær til prosessfullmektigen, kr. 1200 utlegg til revisor og kr. 200 til kontorutgifter. Hertil kommer da kr. 100 i gebyr etter sportellovens §24. Mot beregningen er det ikke fremsatt noen innvending, og Utvalget finner å kunne følge den.»