Rt-1964-1195

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1964-11-05
Publisert:	HR-1964-126-B - Rt-1964-1195
Stikkord:	(Plastvindu-dommen), Patentrett, Patentinngrep, Oppfinnelseshøyde
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om produktet «Royal Plast innervindu» falt inn under beskyttelsesområdet til et patent, slik at det forelå patentinngrep overfor patent på anordning for feste av innervindu av plast til vinduskarm eller ramme. Spørsmålet var om det eksisterende patentet hadde tilstrekkelig oppfinnelseshøyde.
Saksgang:	Haugesund byrett 21.03.1961 - Gulating lagmannsrett 20.02.1963 - Høyesterett HR-1964-00126-B, L.nr. 126 B/1964
Parter:	Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, (høyesterettsadvokat Annæus Schødt jr.) mot Royal Fabrikker, J.R. Næss & Sønn, (høyesterettsadvokat Håkon Vikse)
Forfatter:	Bendiksby, Roll Matthiesen, Anker, Leivestad, Thrap
Lovhenvisninger:	Patentloven (1910) §38

Dommer Bendiksby: Denne sak ble anlagt ved Haugesund byrett av Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, mot Royal Persiennefabrikk, J. R. Næss & Sønn, med påstand om fastsettelsesdom for at Royal Persiennefabrikks produkt «Royal Plast innervindu» faller inn under beskyttelsesområdet for Kristen Sundbys patent nr. 91 568, at Royal Persiennefabrikk skulle kjennes uberettiget til å utferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke det nevnte innervindu, og at firmaet har plikt til å legge fra seg til fordel for Norsk Plastic Industri den fordel det har vunnet ved patentinngrepet og betale erstatning.

Haugesund byrett - byfogden med sakkyndige domsmenn - avsa dom i saken den 21. mars 1961. Royal Persiennefabrikk ble frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Norsk Plastic Industri påanket dommen til Gulating lagmannsrett.

Lagmannsretten som var satt med to sakkyndige domsmenn avsa den 20. februar 1963 dom med følgende domsslutning:

«1. Byrettens dom stadfestes for så vidt angår den form av «Royal Plast innervindu», norsk patent nr. 97 065, som er fremstillet ved fig. I i tegningen til patentet.

2. Royal Persiennefabrikk, J. R. Næss & Sønn, kjennes uberettiget til å forferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke den form av «Royal Plast innervindu», norsk patent nr. 97 065, som er fremstillet ved fig. 2 i tegningen til patentet.

3. Royal Persiennefabrikk, J. R. Næss & Sønn, har plikt til å legge fra seg til fordel for Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, hva de måtte ha innvunnet ved mulig forferdigelse, innførsel, falholdelse, forhandling eller bruk av den under 2 nevnte form av det der nevnte vindu, og til å erstatte Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, den skade som i tilfelle måtte være voldt denne derved utover hva Royal Persiennefabrikk, J. R. Næss & Sønn, måtte ha innvunnet derved.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, 1800 kroner til Royal Persiennefabrikk, J. R. Næss & Sønn, innen 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

5. Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.»

Det innskytes her at Royal Persiennefabrikk etter lagmannsrettens dom har endret firmanavnet til Royal Fabrikker, J. R. Næss & Sønn, og jeg bruker i det følgende dette navn.

Norsk Plastic Industri har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett for så vidt angår avgjørelsen under post 1 i

Side:1196

lagmannsrettens domsslutning. Det er gjort gjeldende at det er uriktig når lagmannsretten har funnet at den form av «Royal Plastic innervindu» som er fremstillet ved fig. I i tegningen til Royal Fabrikkers patent nr. 97 065 ikke krenker Norsk Plastic Industris (Kristen Sundbys) patent nr. 91 568.

Norsk Plastic Industri har nedlagt følgende påstand:

«1. Royal Fabrikker, J. R. Næss & Sønn, kjennes uberettiget til å utferdige, innføre, falholde, forhandle eller bruke «Royal Plast innervindu» som stridende mot Patent nr. 91 568.

2. Royal Fabrikker, J. R. Næss & Sønn, har plikt til å legge fra seg til fordel for Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, hva de ved patentinngrep har innvunnet, samt til å erstatte Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, den ved inngrepet forvoldte skade.

3. Royal Fabrikker, J. R. Næss & Sønn, dømmes til å betale Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, saksomkostninger for alle retter.»

Royal Fabrikker har akkviescert ved lagmannsrettens avgjørelse for så vidt den går firmaet imot - det gjelder post 2 og 3 i lagmannsrettens domsslutning - men har tatt til motmæle mot anken og har nedlagt påstand om at lagmannsrettens dom blir stadfestet og at Norsk Plastic Industri blir dømt til å betale saksomkostninger for Høyesterett.

Om saksforholdet og partenes anførsler viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Jarlsberg herredsrett til avhøring av Kristen Sundby, og ved Haugesund byrett til avhøring av Leif Johnny Næss som sammen med sin far er innehaver av Royal Fabrikker. Det er fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å regne opp. Bortsett fra at Royal Fabrikker har akkviescert ved lagmannsrettens avgjørelse under postene 2 og 3 i dens domsslutning foreligger saken i alt vesentlig i samme skikkelse som ved lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, og jeg kan i det vesentlige slutte meg til dens begrunnelse. Etter prosedyren for Høyesterett finner jeg å burde presisere hovedpunktene i min begrunnelse.

Norsk Plastic Industris (Kristen Sundbys) patent nr. 91 568 gjelder en anordning for feste av innervindu av plast til vinduskarmen eller rammen. Patentet gjelder ikke plastvinduet. Det spørsmål som skal avgjøres i saken er da om den festeinnretning som Royal Fabrikker bruker på de innervinduer som firmaet produserer og selger, faller innenfor beskyttelsesområdet for Norsk Plastic Industris patent og følgelig krenker dette. Denne avgjørelse forutsetter at den festeinnretning som Royal Fabrikker bruker på sine innervinduer stilles opp mot, og sammenlignes med, Norsk Plastic Industris patenterte oppfinnelse slik denne er beskrevet i patentpåstanden og - hvis denne ikke er klar - belyst ved beskrivelsen og tegningene. Som lagmannsretten har nevnt er også Royal Fabrikkers festeinnretning

Side:1197

patentert - patent nr. 97 065. Det er enighet mellom partene om at den festeinnretning som Royal Fabrikker bruker på sine innervinduer helt ut svarer til fig. I i tegningen til det nevnte patent nr. 97 065, og man kan da - som også lagmannsretten har gjort - knytte sammenligningen til denne utførelsesform.

Påstanden for Norsk Plastic Industris patent er gjengitt i byrettens domsgrunner og lagmannsretten har gjengitt påstanden for Royal Fabrikkers patent. Lagmannsretten har også redegjort for de trekk som etter patentpåstanden er karakteristiske og vesentlige for Norsk Plastic Industris patent - herunder forståelsen av uttrykket «en i og for seg kjent not og fjærlukkeinnretning» - og den har også redegjort for de vesentlige trekk ved den festeinnretning som Royal Fabrikker bruker, og som altså svarer til den form som er fremstillet ved fig. I i tegningen til patent nr. 97 065. Jeg har ikke noe å bemerke til denne fremstilling. Sammenligningen viser at partene har tatt sikte på den samme oppgave - å skape en festeinnretning som er så tett som mulig, men samtidig enkel og lett å håndtere - og løsningen har også flere trekk som er felles. Men løsningene av oppgaven er forskjellige, særlig på et punkt som etter mitt syn har vesentlig betydning: Etter Norsk Plastic Industris Patent festes vinduet til ramme eller karmen ved at «fjæren» på kanten av plastvinduet trykkes eller presses ned i «noten» på rammen eller karmen ved en bevegelse loddrett på vinduet. Andre operasjoner er ikke nødvendig. Royal Fabrikkers innervindu kan ikke festes til rammen eller karmen på denne måte. Låselisten på kanten av vinduet må først «smettes» - lagmannsretten bruker uttrykket «hukes» - inn under låsefremspringet på den stive bærelisten som er festet på vinduskarmen eller rammen. Først når det er gjort, kan de to delene av festeinnretningen trykkes eller presses sammen. Denne forskjell henger sammen med en forskjellig utformning av de to deler som festeinnretningen består av, eller nærmere bestemt av «vulsten» og «sporet». Slik som «vulsten» og «sporet» er utformet i Royal Fabrikkers innretning, kan man etter mitt syn vanskelig tale om «fjær» og «not» i disse betegnelsers gjengse betydning.

Avgjørelsen beror på en skjønnspreget vurdering. På bakgrunn av det som er sagt kan jeg imidlertid ikke finne at det etter patentpåstanden med tilhørende beskrivelse og tegninger er grunnlag for å gi beskyttelsesområdet for Norsk Plastic Industris patent en slik rekkevidde at det omfatter den festeinnretning som Royal Fabrikker bruker. Det er en annen tanke som ligger bak Royal Fabrikkers løsning av oppgaven, selv om utformningen viser likeartede trekk. Jeg tilføyer at det ved vurderingen synes naturlig å ha for øye at man etter de opplysninger som foreligger for Høyesterett om hva som var kjent da patent ble gitt, har å gjøre med et patent med en relativt lav oppfinnelseshøyde, oppfinnelsen representerer ikke noen betydelig inventiv innsats. Da er det ikke grunn til å gi beskyttelsesområdet en videre rekkevidde enn patentpåstanden, sett på

Side:1198

bakgrunn av beskrivelsen og tegningene, gir klar og sikker dekning for.

Jeg peker til slutt på at så vel byretten som lagmannsretten var satt med patentkyndige domsmenn, og at begge disse retter enstemmig er kommet til samme resultat.

Jeg er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.

Etter utfallet av saken må Norsk Plastic Industri betale saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for slik

D O M :

Lagmannsrettens dom stadfestes for så vidt den er påanket.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, til Royal Fabrikker, J. R. Næss & Sønn, 5000 - fem tusen - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Roll Matthiesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Anker, Leivestad og Thrap: Likeså.

Av byrettens dom (byfogd C. W. Bang med sakkyndige domsmenn overingeniør Olav Haavardsholm og ingeniør Arnulf Langvik):

Saksøkeren innehar patent nr. 91 568 som bygger på følgende patentpåstand:

«Anordning for feste av varevindu av plast til en vinduskarm eller -ramme, karakterisert ved at en som varevindu anvendt plastfolie langs alle kanter er forsynt med den ene del av en i og for seg kjent not- og fjær-lukkeinnretning av ettergivende materiale, fortrinsvis transparent plast, mens den annen del av lukkeinnretningen er innrettet til å bli festet i vinduskarmen eller -rammen, slik at varevinduet kan settes på plass eller fjernes ved at lukkeinnretningens to deler progressivt presses i hverandre eller trekkes fra hverandre.» - - -

Saksøkerens prosessfullmektig har anført at saksøktes vindu trekk for trekk passer sammen med den definisjon som er opptrukket i saksøkerens patentpåstand, nemlig at det anvendes bøyelig plastfolie- og fjærlukkeinnretning av plast og at lukkeinnretningen kan settes på plass eller fjernes ved at lukkeinnretningen progressivt kan presses i eller trekkes fra hverandre.

Saksøktes prosessfullmektig har anført at saksøktes vindu ikke går inn under karakteristikken not- og fjærinnretning, videre at saksøktes patent er en helt ny og selvstendig lukkeinnretning som er langt mer anvendbar.

Rettens bemerkninger:

Domsmennene bemerker:

Det problem som saksøkeren har villet løse ved sin oppfinnelse er å finne en praktisk måte til å feste et varevindu eller dobeltvindu av plast til en vindusramme, spesielt slik at befestigelsen lett kan løses igjen. Det er den måte dette er utført på som er innvilget

Side:1199

patentbeskyttelse, og det er bare den måte som er angitt i patentpåstanden - og eventuelle ekvivalente måter - som er beskyttet.

Det retten skal ta stilling til er om saksøktes utførelse av festemåten for plastvindu til karmen uten videre faller inn under det som er beskrevet i patentpåstanden i patent nr. 91 568, eller om det må sies å være en ekvivalent løsning av problemet. Kommer retten til det resultat at et av disse alternativer foreligger, må saksøkte bli å dømme for inngrep i nevnte patent, i motsatt fall må han frifinnes.

Den måte saksøkeren har løst problemet på ifølge patent nr. 91 568 fremgår av patentpåstanden som er referert ovenfor.

Det dreier seg i nærværende tilfelle om en kombinasjon av i og for seg kjente trekk, nemlig anvendelse av plastfolier som varevindu og en lukkeinnretning for befestigelse av plastfolien til rammen ved hjelp av en i og for seg kjent not- og fjærlukkeinnretning. Beskyttelsesområdet er således begrenset til å gjelde anvendelse av not- og fjærlukkeinnretning av kjent art.

Betegnelsen «not- og fjær» skriver seg fra den anordning som anvendes ved sammensetning av trematerialer f. eks. panelingsbord. Skulle man karakterisere saksøktes utforming av lukkeinnretningen utført i tre, ville man ikke betegne den som not- og fjæranordning, men som en form for svalehaleforbindelse.

Ved en naturlig sproganvendelse kan man derfor etter domsmennenes mening ikke betegne saksøktes utførelse av lukkeinnretningen som en not- og fjærlukkeinnretning, og selv om man skulle ha kommet frem til at saksøktes utførelse kunne betegnes som en not- og fjæranordning, så må man i ethvert fall medgi at denne (saksøktes utførelse) ikke kan betegnes som en kjent not- og fjæranordning. Dertil er den altfor spesiell.

I saksøkerens utførelse er det not- og fjær som hindrer bevegelse loddrett på disse deler - altså i plastfoliens retning. I saksøktes utførelse hindrer ikke den del av feste-elementet som ser ut som not- og fjær, bevegelse i plastfoliens retning. Slik bevegelse hindres av en egg på lukkeinnretningens stive del som griper inn i et spor i den myke del. Skal man bruke et enkelt ord til å karakterisere denne utførelse, synes en «hakeforbindelse» å være det ord som dekker best.

Domsmennene mener å ha støtte for sin oppfatning om at saksøktes utførelse av lukkeinnretningen ikke betegner inngrep i patent nr. 91 568, i den omstendighet at patentstyret har innvilget patent på den lukkeanordning som er kommet til utførelse av saksøkte. Patentstyret var nemlig fullt oppmerksom på saksøkerens patent nr. 91 568, som anføres som publikasjon i patentskriftet for patent nr. 97 065.

Domsmennene har den oppfatning at den løsning av problemet som saksøkte har kommet frem til ikke ligger så nær opp til den løsning saksøkeren har fått beskyttelse for i sitt patent, at den kan betegnes som en ekvivalent utførelse.

Domsmennene finner derfor ikke å kunne gi saksøkeren medhold i hans påstand om at det fra saksøktes side i denne sak foreligger inngrep i patent nr. 91 568.

Rettens formann finner å ville slutte seg til domsmennenes syn. Etter dette blir saksøkte å frifinne. - - -

Side:1200

Av lagmannsrettens dom (lagmann E. T. Eftestøl, lagdommer Otto Maalstad og sorenskriver Erling Bauge med sakkyndige domsmenn sivilingeniørene Knut Gløersen og Olav Holm):

Norsk Plastic Industri, Kristen Sundby, har i rett tid påanket dommen til Gulating lagmannsrett.

Om saksforholdet og hva partene gjorde gjeldende for byretten vises til byrettsdommen. Det tilføyes at Sundbys patent, norsk patent nr. 91 568 er gitt 1. mars 1958. Patentkravet var inngitt 14. mars 1956. Næss' patent norsk patent nr. 97 065, som er nevnt i byrettsdommen, er gitt 17. september 1960. Patentkravet ble inngitt 5. september 1959. Det har sålydende patentpåstander:

«1. Anordning for løsbar befestigelse av et som dobbeltvindu tjenende plastfolie til en vindusramme eller -karm hvor folien langs kantene er utstyrt med lister av bøyelig materiale med framstikkende langsgående ribber til innpressing i tilsvarende lengdespor i til karmen eller rammen festede lister, karakterisert ved at en i tverrsnitt vinkelformet, stiv bærelist (1) til befestigelse på rammen eller karmen, hvilken lists ene gren (2) på innsiden har en langsgående i tverrsnitt hovedsakelig rektangulær kanal (6) hvis mot grenene (2) frie kant vendende sidevegg (7) skråner noe nedad og utad, og hvis motstående sidevegg (8) begrenses oppad av et på den annen gren (3) av vinkellisten (1) i dennes lengderetning fortløpende låseframspring (9), hvilken kanal (6) tjener til opptagelse av en tilsvarende formet låselist (11) som er festet til det tilliggende kantparti av plastfoliet (10) og hvis ytre kantparti kan føres ned i kanalen under låseframspringet (9) og dens indre parti deretter, som følge av materialets elastisitet, presses ned i kanalen til anlegg mot dennes ytre sidevegg (7).

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at låseframspringet (9 a) har relativt liten høyde og en nedad skrå overside, samt at den tilliggende sidevegg (8 a) av kanalen begrenses av to flater som danner stump vinkel med hverandre for å samvirke med en tilsvarende formet side-kant på festelisten (11).

3. Anordning ifølge påstand 1-2, karakterisert ved at festelistens overside har en tilnærmet ved midten, i lengderetningen fortløpende ribbe (12) med en mot foliekanten vendende sideflate (12 a) som er høyere enn foliens (10) tykkelse.»

Den ankende fremstiller nå også et vindu med list i stivt materiale forsynt med spor som er forholdsvis bredt og bredest i bunden, og vulst av tilsvarende form i bøyelig materiale på den andre delen av lukkeinnretningen. - - -

Den ankendes påstand for lagmannsretten gjelder «Royal Plast innervindu». Hans påstand for byretten gjaldt «Royal Plast innervindu patent nr. 97 065.» Retten forstår hans påstand for lagmannsretten som gjeldende «Royal Plast innervindu» patent nr. 97 065. Det fremgår av det foran siterte av post 5 i ankeerklæringen at den må være ment å gjelde «dette patent». I patentskriftet for dette omhandles 2 utførelsesformer fig. 1 og fig. 2 på tegningen. Når det gjelder den utførelsesform fig. 1 forestiller, kommer lagmannsretten, skjønt ikke uten tvil, til

Side:1201

samme resultat som byretten, og den tiltrer for så vidt for en vesentlig del dennes begrunnelse med en reservasjon som vil gå frem av det følgende. Når det gjelder den utførelsesmåte fig. 2 forestiller, kommer lagmannsretten til et annet resultat enn byretten. Mulige mellomformer foreligger det intet om i saken. Slike vil derfor ikke bli omhandlet i dommen.

Kjernen i Sundbys patent er den idé å bruke «en i og for seg kjent not og fjær-lukkeinnretning» av bøyelig materiale til feste for plastvarevindu.

Det antas at «not og fjær» i alminnelig sprogbruk har vært brukt bare om innretninger som er slike at de to deler kan skyves rett inn i og tas rett fra hverandre på samme måte som pløyede bord. Derved utelukkes når det gjelder stivt materiale profiler med fortykkelse av den ytre del av ribben eller «fjæren» og tilsvarende utvidelse av den indre del av sporet eller «noten». I alminnelig sprogbruk har vel uttrykket stort sett vært forbeholdt former uten slik fortykkelse og utvidelse. Fremlagte patentskrifter viser imidlertid at uttrykket i hvert fall i den senere tid har vært brukt også om lukkeinnretninger av elastisk materiale med profiler med forskjellige former av fortykkelser og utvidelser som nevnt. Men det har da riktignok gått frem av beskrivelse og/eller tegning at uttrykket er ment i denne utvidede betydning. Dette er imidlertid forholdet også med Sundbys patent, nr. 91 568. Tegningen gir inntrykk av en liten utvidelse, resp. fortykkelse som nevnt, det går frem både av påstanden og beskrivelsen at delene må «presses» i hverandre og «trekkes» fra hverandre, og det synes å si seg selv at forutsetningen for at forbindelsen overhodet skal være praktisk tjenlig som lukkeinnretning må være at delene har en slik utforming.

Det antas imidlertid å være karakteristisk for «not og fjær» at delene kan trykkes rett i hverandre. Er materialet elastisk, kan det gjøres med mange former av fortykkelse/utvidelse som nevnt av «fjæren» og «noten». Det kan gjøres med den innretning som tegningen til Sundbys patent viser, og det er som nevnt et ledd i påstanden og nevnt i beskrivelsen at delene kan presses i hverandre.

Næss' patent fig. 1 kan derimot ikke presses rett sammen. Låselisten må først hukes inn under låsefremspringet på den stive bærelist. Deretter trykkes eller «kneppes» låselisten ned i «kanalen». Det er et ledd i patentet at den faste list er av stivt materiale. Dette er, som påpekt av byretten, av betydning for låsefremspringets funksjon.

Lagmannsretten legger ikke vekt på at patentstyret har innvilget patent nr. 97 065. Deri behøver ikke nødvendigvis å ligge at dette er uavhengig av patent nr. 91 568.

Når det gjelder den utførelsesmåte for patent nr. 97 065 som er fremstillet i fig. 2, er forholdet et annet. Låsefremspringet er her så lite at låselisten kan presses rett ned, noe som også lettes av formen på låselisten. I denne utførelse kan delene praktisk talt presses i hverandre på lignende måte som Sundbys patent forutsetter. Likheten er så stor at denne form av Næss' lukkeinnretning må regnes for «not og fjær» i den betydning uttrykket har i Sundbys patent, jfr. foran. At den ene del («bærelisten») er stiv er ikke nok til å være til hinder for dette. Tatt på ordet må vel påstanden og fremstillingen i Sundbys patent leses slik

Side:1202

at det er lukkeinnretningen, altså begge deler av den, som er av bøyelig materiale. Men for Næss' patent fig. 2, er det også vesentlig at bøyelig materiale gjør at delene kan presses rett i hverandre, skjønt bare den ene del er bøyelig. Denne utførelse av Næss' patent er derfor i hvert fall avhengig av Sundbys.

Motparten vil etter dette bli frifunnet for så vidt angår den utførelse av sitt vindu patent nr. 97 065 som fig. 1 i patentskriftet forestiller, - byrettens dom vil altså for så vidt bli stadfestet -, mens den ankendes påstand 1 vil bli tatt til følge for så vidt angår den utførelse fig. 2 forestiller.

Så vidt retten har forstått er det bare den form fig. 1 viser Næss har utført, men det er ikke opplyst noe uttrykkelig om at formen fig. 2 ikke er utført. Retten mener å måtte ta også post 2 i den ankendes påstand under behandling for så vidt angår formen fig. 2, skjønt det blir rent hypotetisk, og formodentlig uten praktisk betydning.

Det er uten videre klart at hvis den ankende har fremstillet og omsatt denne form av sitt vindu, har han plikt til å legge fra seg til motparten hva han dermed måtte ha innvunnet. Retten finner også at likheten med Sundbys patent for så vidt er såpass stor at det ville være uaktsomt i forhold til Sundbys patent om Næss skulle ha utført og omsatt denne form for sitt vindu. Næss har da i tilfelle plikt ifølge patentlovens §38 annet ledd, til også å erstatte Sundbys mulige tap for så vidt det overstiger hva Næss måtte ha innvunnet. - - -