Rt-1964-122
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1964-02-08 |
| Publisert: | Rt-1964-122 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20/1964 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom). |
| Forfatter: | Rode, Gaarder, Nygaard, Endresen, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §255, Straffeloven (1902), §3, §52, §62, LOV-1963-02-15-2-§196 |
Dommer Rode: I straffesak mot A avsa Rana herredsrett den 21. november 1963 dom med slik domsslutning:
«1. A kjennes skyldig i forbrytelse mot strl. §196. Straff for forbrytelse bortfaller.
2. A dømmes for forbrytelse mot strl. §255 til en straff på fengsel i 35 dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår på de i strl. §52 flg. angitte vilkår, med en prøvetid på 2 år uten tilsyn.»
Angående saksforholdet og domfeltes personalia viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokaten i Nordland har anket over dommen. Anken gjelder lovanvendelse, saksbehandling og straffutmåling.
For lovanvendelsens vedkommende ankes det over at A, etter å være funnet skyldig i overtredelse av straffelovens §196, er frifunnet for straff i medhold av paragrafens siste ledd. Det anføres herom i ankeerklæringen bl.a.: «- - - Når loven til frifinnelse etter den nevnte bestemmelse krever at partene må være «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling», må dette forståes som et krav om nær jevnbyrdighet i både alder og utvikling. Det fremgår av lovens motiver, således som disse er inntatt i innstilling av 17. mars 1960 fra Straffelovrådet om «Revisjon av straffelovens bestemmelser om forbrytelser mot sedeligheten» side 32, spalte 2, at bestemmelsen tar sikte på de forhold hvor den ene part er noe over 16 år, den andre part noe under 16 år, samt i særlig grad de forhold hvor begge parter er under 16 år, således at en og samme person ved samme handling både er gjerningsmann og fornærmet, - - - det må være ganske uriktig å fortolke strl. §196, siste ledd, således at manglende jevnbyrdighet mellom partene på det ene område - i nærværende sak med hensyn til alder - skal kunne oppveies ved andre omstendigheter, som loven ikke uttrykkelig nevner.»
Jeg er i det vesentlige enig i det som her er anført. Jeg antar at §196 tredje ledd er slik å forstå at en viss ulikhet i alder ikke er noen absolutt hindring for at bestemmelsen kan anvendes, dersom partene tross aldersforskjellen fysisk og psykisk befinner seg på noenlunde samme utviklingstrinn. Men det vil etter min mening være i klar strid så vel med bestemmelsens ordlyd som med uttalelsene i forarbeidene - Straffelovrådets uttalelse av 17. mars 1960 31-32 og Ot.prp. nr. 40/1961-62 side 12-13 - om man
Side:123
på dette grunnlag skulle anse bestemmelsen anvendelig hvor det - som her - dreier seg om en aldersforskjell på 5-6 år og en i psykisk og fysisk henseende normalt utviklet ca. 21-årig gjerningsmann.
Jeg er også enig i at det er en betingelse for straffritagelse at det av loven spesielt satte vilkår - «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling» - foreligger. Andre omstendigheter kommer først i betraktning når retten skal ta standpunkt til om handlingen, som følge av at det nevnte vilkår foreligger, bør lates straffri.
Etter min oppfatning skyldes det således uriktig forståelse av en til straffutmålingen hørende lovbestemmelse - straffelovens §196 tredje ledd - når herredsretten ikke har idømt straff for den handling som A er funnet skyldig i. Herredsrettens domsgrunner gir etter min mening Høyesterett tilstrekkelig grunnlag for å foreta denne straffutmåling.
Anken over straffutmålingen gjelder den straff av fengsel i 35 dager, betinget med 2 års prøvetid, som herredsretten har fastsatt for A's underslag av ca. kr. 6 500. Hensett bl.a. til størrelsen av det underslåtte beløp er denne straff etter min mening for lav.
Etter straffelovens §62 skal det fastsettes en felles straff for de to forbrytelser, henholdsvis mot straffelovens §196 og §255. Jeg henholder meg for så vidt, så vel når det gjelder sedelighetsforbrytelsen som underslaget, i det vesentlige til det som er uttalt av herredsretten, idet jeg dog - som før uttalt - legger større vekt på størrelsen av det underslåtte beløp enn herredsretten synes å ha gjort. Jeg antar at fellesstraffen bør settes til fengsel i 6 måneder. Hensett bl.a. til at domfelte ikke tidligere er straffet finner jeg at fullbyrdelsen av straffen må kunne utsettes i medhold av straffelovens §52 flg. Jeg antar at prøvetiden som vanlig bør settes til 2 år og at tilsyn ikke er nødvendig. Det er ikke fremsatt noe erstatningskrav i anledning av underslaget.
Anken over saksbehandlingen begrenser seg, så vidt jeg har forstått, til den form herredsretten har gitt domsslutningens pkt. 1. Det hevdes at etter den lovforståelse herredsretten har bygget på skulle domsslutningens pkt. 1 lydt på frifinnelse. Etter det resultat jeg for øvrig er kommet til, er det ikke grunn for meg til å komme inn på denne del av anken.
Jeg stemmer for slik
dom:
A dømmes for forbrytelser mot straffelovens §196 og §255, jfr. §62, til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
Straffens fullbyrdelse utstår i samsvar med straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Endresen og justitiarius Terje Wold: Likeså.
Side:124
Av herredsrettens dom (sorenskriver Albert Mørkved med domsmenn):
Tiltalte er en 23 år gammel skoleelev fra X. Om hans personalia vises ellers til det som er anført foran i rettsboken.
Mot ham har statsadvokaten i Nordland utferdiget tiltalebeslutning til fellelse etter
I. straffelovens §196, jfr. §3 annet ledd for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år, derved at han sommeren 1961 i Y på sin hybel på Z hadde flere samleier med B, født xx.xx.1946.
II. straffelovens §255 - - - derved at han den 1. desember 1962 på Æ i egen vinnings hensikt tilegnet seg kr. 6482,33 i kontanter og en sjekk på kr. 76,02. - - -
Tiltalens post I:
Ved tiltaltes erkjennelse innen retten som støttes av opplysninger som ellers foreligger, anser retten bevist den handlemåte som er beskrevet i tiltalebeslutningen. Tiltalte har erkjent å ha hatt i hvert fall to samleier med B sommeren 1961. Hun var 15 år den 6. august 1961.
Tiltalebeslutningen er bygget på den oppfatning at strl. §196, slik som den lyder etter lov av 15. februar 1963 nr. 2, er en for tiltalte gunstigere bestemmelse enn den tidligere §196. Forsvaret har erklært seg enig heri.
Spørsmålet blir om der «ingen uaktsomhet kan legges gjerningsmannen til last» med hensyn til hans kunnskap om pikens alder. Retten anser det ikke bevist at det ingen uaktsomhet, som nevnt, kan legges tiltalte til last. Riktignok var B utviklet for sin alder. Men tiltalte har ikke spurt henne om hvor gammel hun var, og han har heller ikke spurt hennes foreldre, likesom han heller ikke på noen annen måte har søkt noenlunde pålitelig opplysning om hennes alder. Tiltalte må alle omstendigheter tatt i betraktning bli å kjenne straffskyldig.
Men retten finner at straff må falle bort etter siste ledd i den nye §196. Når det står vist til «jevnbyrdige i alder og utvikling» antar retten at det ikke bare er de to omstendigheter, alder og utvikling, det kan tas hensyn til. All den stund bestemmelsen sier at straff kan falle bort, antas loven å ha gitt uttrykk for at det er adgang for retten til å ta også andre omstendigheter i betraktning ved sin vurdering, idet det særskilt legges vekt på de to av loven uttrykkelig nevnte omstendigheter.
Retten bemerker da at forholdene i pikens hjem har vært mer enn alminnelig løse. B hadde hatt flere samleier med andre gutter før hun innlot seg med tiltalte. Hun har innen retten selv bekreftet at hun til politiet har forklart seg om 7 personer som hun har hatt kjønnslig omgang med, men noen av disse tilfelle ligger muligens etter den tid hun hadde med tiltalte å gjøre. Det er opplyst at det har vært reist straffesak mot flere av disse, men nøyaktige opplysninger herom foreligger ikke, bortsett fra opplysning om at en av disse skal være frifunnet i medhold av den nye §196 annet ledd. Retten kan heller ikke se bort fra at det nå er over 2 år siden handlingen ble begått. Tiltalte er født xx.xx.1940, og ligger det straffbare forhold forut for 23. juli 1961, var han på det tidspunkt 21 år. Piken er født xx.xx.1946, og var 14 eller 15 år på den tid det her gjelder. Det kan muligens ikke sies at tiltalte og fornærmede var «omtrent jevnbyrdige» i alder, men det siterte uttrykk gir plass for et
Side:125
skjønn. Og når det gjelder uttrykket «utvikling» anser retten det bevist at piken både i legemlig utvikling og erfaring på området var minst like fremskreden som tiltalte.
Retten antar etter lovens uttrykksmåte at det ikke blir å avsi frifinnelsesdom, men at konklusjonen må gå ut på at tiltalte kjennes skyldig.
Tiltalens post II:
Ved tiltaltes erkjennelse innen retten av straffskyld for denne tiltalepost, anser retten det bevist at tiltalte har foretatt den i tiltalebeslutningen beskrevne handling. Hans tilståelse for så vidt støttes av de opplysninger som ellers foreligger. For denne tiltaleposts vedkommende blir tiltalte å dømme.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 35 dager. Retten bestemmer at fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid av 2 år og ellers på de i strl. §52 flg. angitte betingelser. Ved disse avgjørelser har retten tatt hensyn til at tiltalte er ustraffet, idet han tidligere bare har hatt bot for trafikkovertredelser. Det er tatt hensyn til at mesteparten av pengene, nemlig kr. 6276 er kommet til rette og er levert fornærmede. Den omhandlede sjekk skal være ødelagt og for så vidt er det ikke inntrådt noe formuestap for fornærmede. Det er lagt vekt på at fullbyrdelse av straffen ikke ansees nødvendig av hensyn til den alminnelige lovlydighet. Det er lagt vekt på at tiltalte nå går på skole i Göteborg. Her går han på skole om ettermiddagen, idet han har fast arbeid på en fabrikk fra kl. 7 om morgenen til kl. 5 om ettermiddagen. Ved det han tjener ved sitt arbeid bestrider han sine utgifter til skolegang, bøker og annet skolemateriell. Han ble oppsagt fra den plass han hadde ved samvirkelaget allerede 3. desember 1962. - - -