Rt-1964-1426
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1964-12-22 |
| Publisert: | Rt-1964-1426 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1030/1964. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bahr, Nygaard, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §414, Straffeprosessloven (1887), Straffeloven (1902) §192, §195, §196, §233, §212, §229, §39, §62 |
Dommerne Bahr, Nygaard og Endresen.
Ved dom av Gulating lagmannsrett ble A dømt til fengsel på livstid for overtredelse av straffelovens §192, §195,§196 §233 første ledd jfr annet ledds første punktum, alt sammenholdt med §62 første ledd. Videre traff retten bestemmelse om sikring etter §39 nr. 1 a-f inntil 10 år.
Domfelte begjærte først gjenopptagelse i den såkalte «Bsak» og deretter i den såkalte «C-sak». Den siste begjæring omfattet også sikringsspørsmålet.
Lagmannsretten besluttet gjenopptagelse av «B-saken», men forkastet begjæringen for øvrig. En dommer stemte for at begjæringen skulle forkastes i sin helhet.
Både påtalemyndigheten og domfelte erklærte kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet begge kjæremål og uttalte om «B-saken»:
«Når det gjelder påtalemyndighetens kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å gjenoppta saken for så vidt angår de forhold tiltalebeslutningen av 8. mai 1963 gjelder («B-saken»), er Utvalget enig med lagmannsrettens flertall og kan på vesentlige punkter tiltre den begrunnelse flertallet har gitt.
Utvalget er enig med lagmannsretten når den enstemmig har funnet at de nye erklæringer fra de medisinsk sakkyndige må anses som nye bevis som synes egnet til å bevirke at tiltalte ikke kan domfelles for fullbyrdet voldtekt til samleie. Så vel lagmannsrettens flertall som dets mindretall drøfter dernest spørsmålet om det foreligger bevis for annen form for utuktig omgang enn samleie, men begge fraksjoner finner det så vidt tvilsomt om det foreligger tilstrekkelig bevis for dette, at de finner å måtte legge til grunn at det i tilfelle blir mildere straffebestemmelser enn straffelovens §192 og §196 som på dette punkt får anvendelse. Flertallet finner at det kan bli spørsmål om forsøk på forbrytelse mot de nevnte straffebestemmelser eventuelt om forbrytelse mot straffelovens §212, annet ledd, mens mindretallet peker på straffelovens §229 og §212, annet ledd. Kjæremålsutvalget tar ikke stilling til om det foreligger bevis eller ei for annen form for utuktig
Side:1427
omgang enn samleie - noe som Utvalget heller ikke har materiale for å ta standpunkt til. Både tiltalen og spørsmålene til lagretten vedrørende forbrytelser mot straffelovens §192 og §196 gjaldt utelukkende utuktig omgang i form av samleie, og annet har lagretten derfor ikke tatt stilling til. Utvalget finner at hverken lagmannsretten eller Kjæremålsutvalget ved behandlingen av gjenopptagelsespørsmålet har adgang til å legge til grunn at tiltalte har gjort seg skyldig i straffbare handlinger som ikke omfattes av tiltalen, og lagrettens avgjørelse. Når det da må antas at tiltalte etter de nye bevisligheter neppe kan domfelles for fullbyrdet voldtekt til samleie, vil det derfor uten videre måtte legges til grunn at betingelsene i straffeprosesslovens §414, nr. 2 - at det er tilveiebrakt nye beviser som synes egnet til å bevirke frifinnelse eller anvendelse av en mildere straffebestemmelse - på dette punkt er til stede.
Etter straffeprosesslovens §414 nr. 2 er det videre et vilkår for gjenopptagelse at de nye bevis synes egnet til å bevirke en mindre straff. I det foreliggende tilfelle er tiltalte idømt en felles straff av fengsel på livstid. Slik saken her foreligger, er det imidlertid unødvendig å ta stilling til om utelukkelsen av muligheten for domfellelse etter straffelovens §192 og §196 synes egnet til å bevirke at tiltalte i stedet for livsvarig får tidsbestemt fengsel. Utvalget finner nemlig i likhet med lagmannsrettens flertall at de nye bevisligheter ved behandlingen av gjenopptagelsesspørsmålet også må tillegges betydning i relasjon til domfellelsen etter straffelovens §233 annet ledd som danner hjemmelen for anvendelse av fengsel på livstid. Lagretten har svart bekreftende på et spørsmål om hvorvidt drapet var forøvet med overlegg eller for å skjule eller unndra fra straff for en forbrytelse, nemlig forbrytelser for voldtekt til samleie og/eller for samleie med noen som var under 16 år. Når det nå må antas at det på grunn av de sakkyndiges nye erklæringer neppe lenger foreligger bevis for samleie, faller grunnlaget for anvendelse av straffelovens §233 annet ledd bort, idet det ikke fremgår av lagrettens kjennelse om medlemmene av lagretten har funnet det bevist at drapet var forøvet med overlegg. Utvalget finner som lagmannsrettens flertall at lagmannsretten - og da heller ikke Kjæremålsutvalget - ikke ved behandlingen av gjenopptagelsesspørsmålet har adgang til etter egen vurdering av bevislighetene å legge til grunn at drapet er foretatt med overlegg. Videre kan hverken lagmannsretten eller Kjæremålsutvalget ta stilling til om drapet er forøvet for å skjule andre forbrytelser enn etter straffelovens §192 §196 eller om det forøvrig er forøvet under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved behandlingen av gjenopptagelsesspørsmålet kan da ikke legges til grunn annet enn at tiltalte vil bli domfelt etter straffelovens §233 første ledd uten at det vil være adgang til å ta muligheten for domfellelse etter paragrafens annet ledd i betraktning. På dette trinn av saksbehandlingen synes derfor de nye bevisligheter også egnet til å bevirke en mindre straff, nemlig tidsbestemt i stedet for livsvarig fengsel.»