Rt-1964-191
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1964-02-29 |
| Publisert: | Rt-1964-191 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 36 B/1964 |
| Parter: | 1. Gudrun Burull, 2. Anna Moen og 3. Olaf Sand (høyesterettsadvokat A. Aschim) mot 1. Lunner kommune v/ordføreren (høyesterettsadvokat Tron Buttingsrud), 2. Ragna Sand (høyesterettsadvokat Trygve Fremstad). |
| Forfatter: | Bahr, Eckhoff, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, Tvistemålsloven (1915), §75 |
Dommerne Bahr, Eckhoff og Bendiksby.
I et tomteckspropriasjonsskjønn rettet mot Ragna Sand, som satt i uskiftet bo med sin avdøde manns søsken, erklærte søsknene hjelpeintervensjon etter tvistemålslovens §75. Hadeland og Land herredsrett avviste kravet ved kjennelse uten at saksomkostninger ble tilkjent. Eidsivating lagmannsrett stadfestet herredsrettens kjennelse, og saksomkostninger ble heller ikke her tilkjent. Lagmannsrettens kjennelse ble påkjært.
Deretter avsa Høyesterett dom i sak mellom Ragna Sand og den ene av mannens søsken angående spørsmålet om Ragna Sand var berettiget til å selge tomter av uskifteboets eiendom. Her ble Ragna Sand frifunnet.
Søsknene meddelte da at grunnlaget for kjæremålet var falt bort, og de trakk kjæremålserklæringen tilbake og begjærte kjæremålssaken hevet. Motparten motsatte seg ikke det, men krevet saksomkostninger for alle tre instanser.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at saken må bli å heve.
Gudrun Burull, Anna Moen og Olaf Sand må tilpliktes å betale saksomkostninger til Lunner kommune og Ragna Sand for Kjæremålsutvalget.
Som nevnt har kommunen og Ragna Sand også påstått seg tilkjent saksomkostninger i tvisten for herredsretten og lagmannsretten. Utvalget kan - slik saken nå foreligger - ikke se at det er anledning til å prøve herredsrettens og lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. De kjærende parter har trukket kjæremålet tilbake, slik at tvisten ikke kommer til avgjørelse i Utvalget. Kommunen og Ragna Sand har selv ikke påkjært lagmannsrettens avgjørelse; de har således ikke påkjært omkostningsavgjørelsen, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd. Man viser til avgjørelse i Rt-1936-948.
Kjennelsen er enstemmig.»
Side:192