Rt-1964-311
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1964-04-04 |
| Publisert: | Rt-1964-311 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 39 B |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig F. Gripne, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Endresen, Nygaard, Rode, Stabel, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §258, §263, §62, §64, Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1887) §391, Løsgjengerloven (1900), §255, §256, §260, §317, §318, §52, §53, Motorvognloven (1926) §15, §17, §29, Landssvikanordningen (1944) |
Dommer Endresen: Lyngdal herredsrett - sorenskriveren med domsmenn - avsa 28. oktober 1963 dom med slik domsslutning:
Side:312
«A dømmes for forbrytelse mot strl. §258 jfr. §257 jfr. §263 til fengsel i 7 måneder.
Fullbyrdelsen av straffen utstår i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 år.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en ubetinget straff på fengsel i 5 måneder.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold - herunder tidligere straffedommer - vises til herredsrettens domsgrunner.
Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland anket til Høyesterett over straffutmålingen, idet han fant at straffen på grunn av forbrytelsens grovhet og domfeltes tidligere forhold ikke burde vært gjort betinget. Hvis straffen skulle gjøres betinget, måtte etter påtalemyndighetens mening iallfall erstatningsbetaling vært satt som vilkår.
Da domfelte senere gjorde seg skyldig i nye lovovertredelser, frafalt statsadvokaten anken, idet det ved pådømmelsen av de nye straffbare forhold forutsattes gitt en felles straff som også skulle omfatte det forhold som dommen av 28. oktober 1963 gjelder, jfr. straffelovens §53 nr. 2 bokstav a. Domfelte nektet imidlertid å samtykke i at anken ble trukket tilbake, og den er derfor blitt fremmet, jfr. straffeprosesslovens §391 siste punktum.
De nye straffbare forhold domfelte hadde gjort seg skyldig i, medførte at han ved Dalane forhørsretts dom av 28. februar 1964 for forbrytelse mot straffelovens §257 og §260 første ledd samt forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd og §15, alt sammenholdt med straffelovens §62, ble dømt til fengsel i 5 måneder med fratrekk av 16 dager for utholdt varetektsfengsel. Forhørsrettens dom er ikke påanket.
Da de nye straffbare handlinger er foretatt etter domfellelsen i Lyngdal herredsrett, får reglene i straffelovens §64 ikke anvendelse.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge slik at straffen for det forhold som ble pådømt ved Lyngdal herredsretts dom av 28. oktober 1963, gjøres ubetinget. Hensett til de straffedommer som både før og etter herredsrettens dom er overgått domfelte, og til karakteren av det lovbrudd denne sak gjelder, finner jeg at både generalpreventive og spesialpreventive hensyn gjør det påkrevet å fullbyrde straffen. Når det gjelder de særlige forhold som herredsrettens flertall - domsmennene - har lagt vekt på, nevner jeg at domfelte overhodet ikke har tilbakebetalt noe av det stjålne beløp på kr. 1800 som han under saksbehandlingen i herredsretten hadde forpliktet seg til å erstatte, til tross for at samtlige fire rater som beløpet skulle betales i, er forfalt. Heller ikke har det lykkes å få noe av beløpet trukket i domfeltes arbeidslønn. Hva angår domfeltes økonomiske vanskeligheter, må jeg etter de opplysninger som er fremkommet i Høyesterett, legge til grunn at de i det vesentlige skyldes hans alkoholmisbruk som dels har ført til at han har sløst bort sin arbeidsfortjeneste, dels til at han er blitt avskjediget fra godt betalt arbeid.
Side:313
Hustruens sykdom og domfeltes forsørgelsesbyrde kan ikke gi tilstrekkelig grunnlag for anvendelse av betinget dom.
Selv om §64 ikke får anvendelse, finner jeg det ved straffutmålingen riktig - ut fra tilsvarende betraktninger som dem der ligger til grunn for straffelovens §62 - i noen grad å ta hensyn til den straff domfelte etter herredsrettens dom er idømt for andre straffbare forhold. Ut fra dette finner jeg at straffen i ankesaken passende kan settes til fengsel i 120 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §258 jfr. §257 jfr. §263 til fengsel i 120 - ett hundre og tjue - dager.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Rode, Stabel og Berger: Likeså.
Av herredrettens dom (sorenskriver Erling Bakke med domsmenn):
- - -
Tiltalte A, født i Ulefoss xx.xx.1924, er anleggsarbeider, bor på Svindland pr. Egersund, er gift og har hustru og 3 barn i alderen 8-14 år å forsørge, uten formue, inntekt i 1962 kr. 28 000.
Tiltalte er tidligere dømt til straff flere ganger således:
1. Ved N. Telemark herredsretts dom av 28. mars 1947 for overtredelse av landssvikanordningen til 2 år og 6 måneders fengsel som er sonet (i det vesentlige ved varetekt),
2. ved Stavanger forhørsretts dom av 16. juni 1949 for overtredelse av strl. §256 jfr. §255 til fengsel i 75 dager som i det vesentlige er ettergitt ved benådning,
3. ved Flekkefjord forhørsretts dom av 24. mars 1956 for overtredelse av strl. §317 jfr. §318 til 120 dagers fengsel (betinget),
4. ved Indre Sogn forhørsretts dom av 17. februar 1958 for overtredelse av strl. §260 jfr. motorvognl. §29 jfr. §17 annet ledd m. fl. best. til 120 dagers fengsel som er sonet og
5. ved Dalane forhørsretts dom av 18. mai 1963 for overtredelse av strl. §260 jfr. motorvognl. §29 jfr. §17 annet ledd til fengsel i 75 dager som er sonet etter tyveriet i Lyngdal. Tiltalte har også vedtatt en rekke bøter for overtredelse av løsgjengerloven, siste gang i 1958.
Tiltalte har ikke erkjent seg skyldig.
Tiltalte har forklart at han den 30. juni 1963 var kommet til Lyngdal for å besøke kjenninger og søke arbeid. Søndagen den 1. juli kom han til 2. v. hvor det ble nytt endel alkohol, slik at han etter eget utsagn var «god og full» da han i 24 tiden kom til Bondeheimen hvor han hadde sitt tøy. Dette fikk han utlevert gjennom et vindu. Tiltalte ble så gående omkring i Lyngdal sentrum en stund og kom herunder bort i en trang passasje for å «slå lens». Tiltalte merket her matlukt og da et vindu sto åpent bestemte han seg til å stige inn for om mulig å finne noe å spise
Side:314
da han var sulten idet han bare hadde spist noen smørbrød om formiddagen. Tiltalte steg opp på en kasse som sto under vinduet, steg inn gjennom vinduet og kom da inn på et skrivebord i Lyngdal Fiskematkjøkkens kontor i Alleen i Lyngdal. Tiltalte steg ned på gulvet, trakk ut en ulåst skuff i skrivebordet og fant der under et papir en nøkkel som viste seg å passe til et Jøli pengeskap som sto i kontoret. Tiltalte låste opp pengeskapet og fra et ulåst pengeskrin der, tok han de pengesedlene som lå øverst der. De besto av 100, 50 og 10 kr.sedler. Tiltalte gikk ut samme vei som han var kommet, og bega seg deretter på vei til Snartemo jernbanestasjon. Han fikk så skyss med en bil dit. Etter at han var kommet på toget telte han opp pengene som han antar utgjorde kr. 1800.
Tiltalte hevder at da han tok pengene var hans moralske dømmekraft redusert på grunn av alkoholen som han hadde nytt og fordi han hadde spist 4-5 nerveberoligende midler om søndagen, da de virket sløvende.
Retten finner at tiltalte ved å ha forholdt seg som skrevet har gjort seg skyldig i overtredelse av straffebestemmelsene i tiltalebeslutningen. Pengene ble tatt i 24-01 tiden om natten fra et pengeskap som tiltalte låste opp med en nøkkel som han fant i skrivebordskuffen og det var i vinnings hensikt tiltalte tilegnet seg dem. Pengebeløpet må betegnes som betydelig. Retten finner at tyveriet må betegnes som grovt.
Da tiltalte tidligere er dømt for overtredelse av strl. §260 og har sonet dommen, jfr. forannevnte dom av 17. februar 1958 av Indre Sogn forhørsrett, kommer strl. §263 til anvendelse.
Rettens flertall, domsmennene finner at straffen passende bør settes til fengsel i 7 måneder, og at fullbyrdelsen av straffen bør utstå med en prøvetid på 2 år. De mener nemlig at det foreligger særlige grunner som tilsier dette. De peker da spesielt på at tiltaltes hustru er syk - hun lider av levkemi - og at tiltalte har 3 barn å forsørge i alderen 8-14 år. Tiltalte er for øvrig i økonomiske vanskeligheter på grunn av et hus som han har bygget og finansiert selv. Det har i høst vært begjært tvangsauksjon over huset. Det nevnes også at tiltalte i dag har inngått avtale med fornærmede om tilbakebetaling av det stjålne beløp i rater. Etter avtalen har fornærmede rett til å kreve beløpene trukket hos tiltaltes arbeidsgiver, hvis avtalen ikke holdes.
Rettens formann finner at en passende reaksjon overfor tiltalte ville være en ubetinget fengselsstraff på 5 måneder. - - -
Side:315