Rt-1964-379
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1964-03-20 |
| Publisert: | Rt-1964-379 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 47 B/1964 |
| Parter: | John Fjerdingby (høyesterettsadvokat Ørger Solbjør) mot Karl Legvold (overrettssakfører O. K. Worren). |
| Forfatter: | Bahr, Eckhoff, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Tvistemålsloven (1915), §286, §404 |
Dommerne Bahr, Eckhoff og Bendiksby.
I en grensetvist ved Nedre Romerike herredsrett mellom Karl Legvold og John Fjerdingby inngikk partene i 1961 rettsforlik om deling av det omtvistede stykke «fra den nye veien langs kanten av fjellet ned til delet mot Hammeren». Under den tvangsmessige gjennomføring av forliket i marken oppsto det meningsforskjell om hva forliket gikk ut på. Legvold reiste i 1963 nytt søksmål med påstand om fravikelse av en parsell etter en grensebeskrivelse som var mer detaljert enn forlikets. Fjerdingby anførte at han vedsto seg forliket, og at Legvolds krav gikk lenger enn forliket. Fjerdingby påsto avvisning etter tvistemålslovens §163 første ledd.
Herredsretten avviste saken. Eidsivating lagmannsrett fant at rettsforliket var ufullstendig og tvetydig, og at rettsmiddelet måtte være anke, jfr. tvistemålslovens §286 nr. 3. Lagmannsretten opphevet derfor avvisningskjennelsen og henstillet til Legvold å søke oppreisning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Lagmannsretten har opphevet herredsrettens avvisningskjennelse med den begrunnelse at Legvold måtte søke oppreisning for oversittelsen av ankefristen. Selv om lagmannsretten samtidig opphever herredsrettens avvisningskjennelse forstår Utvalget lagmannsrettens premisser derhen, at også lagmannsretten mener at Legvolds nye søksmål må avvises fordi forliket - inntil dette eventuelt er opphevet etter anke - rettskraftig har avgjort også den nye sak. Under disse omstendigheter har Utvalget full kompetanse etter tvistemålslovens §404 nr. 1.
Karl Legvold påsto i sitt annet søksmål ved herredsretten at det var inngått et bindende rettsforlik om grensen, og at partene var blitt enige om en linje som han nærmere redegjorde for. Etter Utvalgets mening måtte en slik påstand om hvorledes forliket var å forstå prøves i realiteten av herredsretten, og det var derfor ikke riktig at saken ble avvist i medhold av bestemmelse i tvistemålslovens §163 første ledd.
Både herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser er således uriktige, og da søksmålet ikke er påstått avvist på noe annet grunnlag, finner Utvalget å kunne ta kjæremålsmotpartens - dvs. Legvolds - påstand i kjæremålssaken til følge, slik at sak nr. 76/1963 blir å fremme ved herredsretten.»
Side:380