Rt-1964-773

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1964-06-27
Publisert:	Rt-1964-773
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 89
Parter:	Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Borgen).
Forfatter:	Eckhoff, Stabel, Rode, Thrap, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §255, §256, §270, §271, §284, §285, §286, Straffeloven (1902), §62

Dommer Eckhoff: Ved dom avsagt av Oslo byrett 4. november 1963 ble A, født xx.xx.1899, dømt for forbrytelser mot straffelovens §270, jfr. §271, mot straffelovens §255, jfr. §256, mot straffelovens §284, mot straffelovens §285 første ledd og mot straffelovens §286 annet ledd, alt sammenholdt med straffelovens §62, til straff av fengsel i 8 år med fradrag av 411 dager for varetektsfengsel.

Av byrettens redegjørelse fremgår det at domfelte i tiden fra 1957 til fengslingen i september 1962 hadde gjort seg skyldig

Side:774

i en rekke grove bedragerier overfor forskjellige klienter for et samlet beløp på 2,3 millioner kroner, og fra 1953 til 1962 i grove underslag av klientenes midler på 2,6 millioner. Retten fant det videre bevist at domfelte, som ved åpningen av konkursen i september 1962 hadde en underbalanse på 6 millioner kroner, hadde forfordelt kreditorene med betydelige beløp, og at han over en årrekke hadde drevet spekulative foretak på kreditorenes bekostning. Endelig ble domfelte funnet skyldig i bevisst uriktig regnskapsførsel i mange år.

A har anket til Høyesterett fordi han finner straffen for streng. Det er i ankeerklæringen bl.a. nevnt at han personlig hadde en sterk tro på sine prosjekter, som han regnet med ville bli avsluttet med store og innbringende kontrakter for Sagbladfabrikken. Det er pekt på at han under etterforskningen i høy grad medvirket til at saken mot ham ble klarlagt, og på at hans private forbruk ikke har vært urimelig. Det er også fremholdt at soningen av fengselsstraffen faller meget hårdt for en mann i hans alder og med hans helbred. Alt i alt mener A at straffen vesentlig bør nedsettes.

Jeg finner at domfeltes anke over utmålingen av fengselsstraffen bør forkastes og kan i alt vesentlig vise til byrettens begrunnelse for straffutmålingen. Etter min mening foreligger det ikke formildende omstendigheter som kan tillegges særlig vekt ved avgjørelsen. Derimot er de straffskjerpende omstendigheter, som byrettens fremstilling viser, fremtredende. Jeg nevner her at vinningsforbrytelsene har pågått i flere år, at de har vært rettet mot en rekke forskjellige personer, og at det beløp forbrytelsene gjelder er meget stort.

Jeg finner grunn til å tilføye at domfelte aktivt og hensynsløst, som byrettens fremstilling viser, har utnyttet klienter som, etter den stilling han inntok og de uttalelser han ga, måtte få det inntrykk at forvaltningen var i trygge hender, og at mange ved tapet av oppsparte midler er rammet meget hårdt.

Domfelte tilkommer ytterligere 236 dager i fradrag for varetektsfengsel.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

I fengselsstraffen fragår 647 - seks hundre og førtisju - dager for varetektsfengsel.

Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Rode, Thrap og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Ole An. Herud med domsmenn):

Tiltalte A er født xx.xx.1899. Han bor i Tennisveien 5, Oslo, f.t. i varetektsarrest, industridrivende, ingen inntekt i 1962, uformuende, gift, forsørger hustru og 1 barn. Bøtelagt en rekke ganger, ikke straffedømt. - - -

Side:775

Ved fastsettelsen av straffen kommer strl. §62 til anvendelse. Det må videre tas hensyn til at både bedrageriene og underslagene - som nevnt foran - må betegnes som grove, jfr. henholdsvis strl. §271 og strl. §256. I betraktning kommer også tiltaltes tidligere forhold.

I skjerpende retning tar retten videre hensyn til at tiltalte har begått de straffbare handlinger over en lengre periode og på en måte som må betegnes som hasard med klienters og kreditorers midler. Det dreier seg om formuesforbrytelser av en nesten uhørt størrelsesorden. Den samlede sum går opp i nesten 5 mill. kroner, hvorav ca. 2,3 mill. faller på bedrageriene og ca. 2,6 mill. på underslagene. Riktignok har tiltalte ikke kunnet dra fordel av hele denne sum direkte, idet han har foretatt tilbakebetalinger med til dels store beløp, slik at tapene for enkelte av de fornærmede er redusert og for andre nesten eliminert. Men på den annen side har disse tilbakebetalingene automatisk ført til at nye ofre er trukket inn, og selv med en reduksjon som nevnt, blir det tilbake en sum på mellom 3 og 4 mill. kroner som tiltalte er sivilrettslig ansvarlig for. Det strafferettslige ansvar reduseres ikke tilsvarende.

Forbrytelsene er gått utover kjente og ukjente, venner og andre, og tapene representerer for enkelte av disse ikke bare en økonomisk påkjenning, men flere er kommet i direkte økonomiske vanskeligheter. I flere tilfelle er de fornærmede berøvet praktisk talt alle sine midler: En enkefrue på over 80 år er berøvet over 172 mill. kroner, som var det vesentligste av hennes formue og alle hennes likvide midler. En syk mann i 50-års alderen, som tiltalte visste bare levet av sin formue, er berøvet omtrent halvparten av formuen. Flere er berøvet alle sine oppsparte midler som de hadde samlet med sikte på selvpensjonering, blant dem en lege i 65-års alderen, som tiltalte kjente og visste var krigsinvalid og i tillegg hadde en invalid sønn til forsørgelse.

I forbindelse med at tiltalte har ment at han ikke har forsøkt å skjule underslagene i sine regnskaper har den ene sakkyndige, statsautorisert revisor Rieker uttalt: «Det synes meg imidlertid at den eneste han ikke har skjult underslagene for, er seg selv. Klientene har fått depotoppgaver over papirer som ikke var innkjøpt i det hele taget eller i et langt mindre antall enn oppgavene viste. Klientene har fått meddelelse om kjøp og salg, kursfortjeneste, utbytter, renter, tilbakebetalinger etc. som ikke har funnet sted. Disse imaginære transaksjoner er bokført og jeg kommer til den konklusjon at bøkene inklusive Depotbok I og II gir et galt og villedende bilde av hva som virkelig har funnet sted i skyldnerens virksomhet.»

I formildende retning tar retten hensyn til at tiltalte i en viss utstrekning har bidradd til sakens opplysning. Videre tar retten hensyn til at pengene etter det opplyste ikke er gått til ødsel levemåte eller til eksesser, men i vesentlig grad er brukt til hans fabrikk og til prosjekter som tiltalte blåøyet har håpet skulle kunne skaffe ham gevinst. - - -

Side:776