Rt-1964-914
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1964-09-19 |
| Publisert: | Rt-1964-914 |
| Stikkord: | Motorvognloven, Trafikkregler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 113 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Anker, Rode, Nygaard, Bendiksby, Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), Straffeloven (1902) §239, §52, §29 |
Dommer Anker: Ved 23-tiden den 9. oktober 1963 kjørte A en varebil på Randabergveien utenfor Stavanger. Under passering av to forankjørende biler kjørte han på fru B, som kom syklende i motsatt retning. Hun døde straks av skadene. A ble satt under tiltale ved Gulating lagmannsrett etter straffelovens §239 og motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledd, 2. punktum. Ved kjennelse av 7. februar 1964 svarte lagretten nei på de to spørsmålene som ble stillet i samsvar med tiltalen. Retten frifant deretter A for tiltalen etter straffelovens §239, men besluttet at saken for så vidt angår tiltalen etter motorvognloven skulle behandles på et senere lagmannsting for andre dommere og andre lagrettemenn. Ved annen gangs behandling svarte lagretten ja på spørsmål om tiltalte var skyldig i overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledd, 2. punktum. Ved dom av 16. juni 1964 ble A så etter nevnte lovbestemmelse dømt til 45 dagers fengsel. Straffen ble gjort betinget med 2 års prøvetid.
Saksforholdet fremgår av lagmannsrettens dom.
Statsadvokaten i Vest-Agder og Rogaland har anket over straffutmålingen, idet han hevder at straffen ikke burde vært gjort betinget.
Jeg finner at anken bør forkastes. Hverken tiltalebeslutningen, spørsmålet til lagretten eller lagmannsrettens domsgrunner gir holdepunkt for å fastslå at A utviste grov uaktsomhet, enn si gjorde seg skyldig i «råkjøring som har endt med bildrap», slik forholdet er omtalt i ankeerklæringen. Under prosedyren for Høyesterett har partene ved dokumentasjon fra etterforskningen brakt på bane spørsmål til nærmere belysning av A's kjøremåte: hvilken fart han holdt, hvor langt til venstre han kjørte, om han brukte nærlys eller fjernlys under passeringen, hvilken betydning hans nærsynthet kan antas å ha hatt, hvor langt ut i veien syklisten holdt eller om hun kjørte med tent lykt. Jeg kan ikke se at man her har tilstrekkelig materiale til å kunne
Side:915
supplere opplysningene i dommen. Jeg finner i det hele ikke å burde fravike den samlede vurdering av A's kjøremåte som jeg må anta at lagmannsretten - etter å ha hørt forklaringer av tiltalte, vitner og øyelege som sakkyndig og befart åstedet - la til grunn, når den enstemmig fant at betinget fengselsstraff var en passende reaksjon.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Rode: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Bendiksby og Berger: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Kristen Syvertsen, H. F. Marthinussen og Odd Schei):
- - -
Statsadvokaten utferdiget deretter den 9. mars 1964 følgende tiltalebeslutning:
A, født xx.xx.1943, X, settes herved under tiltale ved Gulating lagmannsrett til fellelse etter motorvognloven av 20. februar 1926 §29 jfr. §17 første ledd 2. p. - - -
Tiltalte avtjener for tiden sin verneplikt i det militære. Hans ordinære bopel er X. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han er uformuende og tjener nå kr. 5 pr. dag. Han har gått 4 år i gymnasiet, men har ikke tatt examen artium. Han er tidligere ustraffet, og ikke bøtelagt.
Han har ikke erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er blitt forelagt følgende spørsmål:
«1. Hovedspørsmål (til bekreftende svar utkreves mer enn 6 stemmer). Er tiltalte A skyldig i å ha kjørt bil uten å kjøre med tilbørlig forsiktighet og være mest mulig aktpågivende så han ikke volder skade eller ulempe for andre derved at han den 9. oktober 1963 ca. kl. 23 under kjøring med varebil L-13353 vestover Randabergveien noe før krysset med Vølstadveien i regnvær og med fart ca. 40-50 km i timen eller mer kjørte forbi to forankjørende biler, hvorved han kom inn i og/eller kjørte i sin venstre kjørebane uten å være tilstrekkelig aktpågivende overfor mulig møtende trafikk, med den følge at han kjørte på fru B som kom syklende i motsatt retning i sin høyre kjørebane?»
Lagretten har svart ja på spørsmålet. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte vil følgelig bli dømt for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 første ledd, 2. pkt. for det forhold som er beskrevet i spørsmålet.
Straffen fastsettes til fengsel i 45 dager. Ved fastsettelsen tar retten hensyn til at tiltalte har gjort seg skyldig i overtredelse av en bestemmelse av vesentlig betydning for trafikksikkerheten. Videre legges det vekt på at tiltaltes overtredelse hadde til følge at fru B ble påkjørt slik at hun avgikk ved døden. I formildende retning vites intet særskilt å bemerke bortsett fra tiltaltes ungdom.
Side:916
Retten finner at fullbyrdelsen av straffen i medhold av strl. §52 nr. 1 første ledd bør utsettes, idet retten finner at hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde straffen. Prøvetiden fastsettes til 2 år. Tilsyn finnes det ikke grunn til å bestemme. - - -