Rt-1965-1177
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1965-11-20 |
| Publisert: | Rt-1965-1177 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 136 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom). |
| Forfatter: | Ryssdal, Roll-Matthiesen, Nygaard, Rode, justitiarius Terje Wold |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §21, Straffeprosessloven (1887), Straffeloven (1902) §17, §195, Straffeloven (1902), §384, §392, §393 |
Dommer Ryssdal: I straffesak mot A Elnes, født xx.xx.1940, avsa Orkdal forhørsrett 9. juni 1965 dom med denne domsslutning:
«A Elnes dømmes for forbrytelse mot strl. §195 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.»
Ved forkynnelsen av dommen 10. juni 1965 erklærte domfelte «at han ikke vedtar dommen, men vil anke til Høyesterett». Ankeerklæring ble først uttatt 18. august 1965, men etter det som er opplyst, går jeg ut fra at dette skyldes en misforståelse som vanskelig kan legges domfelte til last. Jeg antar derfor at anken bør godtas etter straffeprosesslovens §384. Anken gjelder straffutmålingen, idet domfelte hevder at den idømte straff er «meningsløst streng».
Forsvareren for Høyesterett har gjort gjeldende at forhørsrettens dom bør oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen. Straffelovens §195 første ledd bestemmer at utuktig omgang med et barn under 14 år «straffes med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst 1 år dersom den utuktige omgang var samleie». Når loven har den form at straffen for en forbrytelse er «fengsel i minst 1 år», betyr dette at strafferammen er fengsel fra 1 år opp til 15 år, jfr. straffelovens §17. Selv om det ikke er uttrykkelig sagt, må også §195 første ledd forståes på den måten at maksimumsstraffen går opp til 15 år når den utuktige omgang er samleie. Dette er presisert i forarbeidene til lov av 15. februar 1963 da straffelovens §195 fikk den ordlyd bestemmelsen nå har. Når en forbrytelse kan medføre høyere straff enn fengsel i 10 år skal saken behandles ved lagmannsrett selv om det foreligger uforbeholden tilståelse, jfr. straffeprosesslovens §21. Det var derfor ikke adgang til å pådømme saken i forhørsretten. Forsvareren har av denne grunn nedlagt påstand om at forhørsrettens dom må oppheves etter straffeprosesslovens §392 annet ledd
Side:1178
jfr. §393 annet ledd nr. 3. Aktor for Høyesterett har tiltrådt denne påstand.
Etter straffeprosesslovens §392 annet ledd kan Høyesterett uten hensyn til den påberopte ankegrunn «etter omstendighetene kjenne ugyldig en fellende dom, hvis riktighet fremstiller seg som tvilsom, fordi vesentlige til betryggelse for siktede tjenende rettsregler er tilsidesatte». I dette tilfelle har domfelte avgitt uforbeholden tilståelse, og det synes ikke å være tvil om at skyldspørsmålet er riktig avgjort. Anken gjelder bare straffutmålingen, som Høyesterett selv kan prøve. Og det har flere ganger forekommet at Høyesterett har latt en fellende dom bli stående selv om saken ikke var pådømt av rett domstol, se Rt-1948-1078, 1949 413 og 1951 404. Likevel er jeg kommet til at forhørsrettens dom i dette tilfelle bør oppheves i samsvar med den påstand som forsvareren for Høyesterett har nedlagt. Slik som denne saken ligger an, ville det avgjort ha vært mest betryggende at domfelte også i første instans hadde hatt bistand av en forsvarer, og det ville han uten videre ha fått dersom saken var blitt behandlet på riktig måte.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Rode og justitiarius Terje Wold: Likeså.