Rt-1965-1206
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1965-11-03 |
| Publisert: | Rt-1965-1206 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 234 B/1965 |
| Parter: | Staten v/Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (høyesterettsadvokat Carsten Mellbye) mot Trygve Ingebrigtsen m.fl. (høyesterettsadvokat Erik Bryn). |
| Forfatter: | Berger, Bahr, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Skjønnsprosessloven (1917), Skjønnsprosessloven (1917) §32 |
Dommerne Berger, Bahr og Ryssdal.
Den 4/5 1964 avsa Alstahaug herredsrett i sak om erstatning i anledning overføring av vann fra Vefsnavassdraget til Røssvatn skjønn hvorved bl.a. de 7 grunneiere på Røssvassholmen ble tilkjent erstatning for fraflytning av sine gårder med tilsammen 430 000 kroner.
Skjønnet ble avsagt under dissens idet flertallet, sorenskriveren og 4 skjønnsmenn stemte for at det skulle gis fraflytningserstatning, mens 3 skjønnsmenn ut fra et prinsipielt annet syn på skjønnets mandat ikke kunne slutte seg til dette. Staten v/ Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen innanket skjønnet til Høyesterett.
I ankeerklæringen heter det bl.a.:
Side:1207
«III.
Når Vassdragsvesenet anker skjønnet til Høyesterett i stedet for å begjære overskjønn, jfr. skjønnsprosesslovens §32 er grunnen følgende:
De takstnr. som omfattes av denne anken er klausulerte i den forstand at Staten (Vassdragsvesenet) har sikret seg adgang til uten erstatning å foreta regulering av Røssvatn.
Da reguleringen av Røssvatn og Tustervatn i sin tid ble behandlet, ble det bestemt at de klausulerte brukene rundt vannene skulle ytes en billighetserstatning svarende til full erstatning, men uten tillegg av de lovbestemte 25 % og uten adgang til å begjære overskjønn. Dog skulle Industridepartementet i rene unntakstilfeller ha adgang til å foreta justering av skjønnet. Tilsvarende ble bestemt da Vefsnaoverføringen ble vedtatt. Dette er kommet til uttrykk i de Alminnelige Skjønnsforutsetninger punkt 6, som lyder: - - -
Mens partene forsåvidt angår de klausulerte bruk er avskåret fra å begjære overskjønn, antar Vassdragsvesenet at det riktige må være å anke skjønnet til Høyesterett når den ene av partene mener det foreligger en feil ved saksbehandlingen, respektive rettsanvendelsen, en feil som normalt kan lede til at skjønnet blir opphevet, respektive hjemvist til ny behandling.» - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
Kjæremålsutvalget finner at anken må avvises. I dette tilfelle er partene enige om at erstatningen skal fastsettes ved rettslig skjønn, og de har begge fraskrevet seg adgangen til å begjære overskjønn. Skjønnslovens ordning er at et skjønn ikke kan påankes til retten, men bare kan angripes ved overskjønn. Når partene da har fraskrevet seg adgangen til overskjønn, må de hermed også ha fraskrevet seg adgangen til anke, som bare kan anvendes mot overskjønn. I partenes avtale er intet forutsatt om adgang til anke, og det er ingen antydning om at det skal kunne gås frem på den måte som er bestemt i de tilfelle hvor overskjønn i loven er utelukket. - - -