Rt-1965-14
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1965-01-09 |
| Publisert: | Rt-1965-14 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 4 B |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Heiberg, Endresen, Anker, Roll-Matthiesen, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Løsgjengerloven (1900) §16, §29 |
Dommer Heiberg: A, født xx.xx.1936. ble ved Malangen herredsretts dom av 16. oktober 1964 frifunnet for tiltale etter drukkenskapslovens §16 og motorvognlovens §29, jfr. §17 annet og tredje ledd.
Politimesteren i Troms har erklært anke over dommen for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 tredje ledd. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen - domsgrunnene.
Sakens gjenstand fremgår av herredsrettens dom. Som domsgrunnene viser, fant retten det ikke bevist at tiltalte under sin bilkjøring hadde vært påvirket av alkohol, og han ble derfor frifunnet for tiltalen etter motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd.
Om tiltalen etter samme lovs §29, jfr. §17 tredje ledd, uttaler retten bl.a. at den finner det «bevist at det ikke var noe som helst å utsette på denne kjøring. Dette er da heller ikke påstått. Retten må således legge til grunn at kjøringen foregikk prikkfritt. - Retten forstår straffebestemmelsen slik at forbudet mot å nyte alkohol er knyttet til kjøringen - det må være omstendigheter ved kjøringen som bevirker at den som kjører forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning. - Retten kan ikke finne at det her foreligger noe ved kjøringen som kan bibringe tiltalte en sådan tanke. - At en politimann etter kjøringen sier til ham at han mistenker ham for å ha kjørt påvirket av alkohol kan derfor etter rettens oppfatning under de foreliggende omstendigheter ikke utløse et forbud for tiltalte mot å nyte alkohol som anført i straffebudet.»
Jeg finner at den forståelse av loven som herredsretten her gir uttrykk for, ikke er riktig.
Forbudet i motorvognlovens §17 tredje ledd mot å nyte alkohol m.v. de første seks timer etter kjøring av motorvogn er betinget av at føreren «forstår eller må forstå at det kan verta politietterrøykjing på grunn av køyringi». Slik jeg leser bestemmelsen, omfatter forbudet ikke bare de tilfelle hvor kjøringen har gitt seg ytre utslag som kan føre til politietterforskning, men også hvor
Side:15
det er selve den omstendighet at vedkommende har kjørt som kan føre til slik etterforskning, særlig da på grunn av mistanke om påvirkning av alkohol under kjøringen.
Denne forståelse støttes etter min mening av lovbestemmelsens formål som nettopp var å avskjære de bevisvanskeligheter som kan oppstå ved at den som er mistenkt for å ha kjørt i påvirket tilstand, påberoper seg å ha nydt alkohol først etter at kjøringen var avsluttet. Under forberedelsen av loven var det en del diskusjon om hvorvidt forbudet burde knyttes til det ytre faktum at kjøringen hadde medført trafikkuhell. Man ble imidlertid stående ved å knytte forbudet til kjøringen - Innst. 0 IX-1959, 13 første spalte. Selv om uttrykksmåten i motivene ikke på alle punkter er helt klar, kan jeg ikke se at de gir noe holdepunkt for at det skulle ha vært meningen å holde utenfor nettopp de sentrale tilfelle hvor føreren forstår eller må forstå at det kan bli etterforskning mot ham som mistenkt for kjøring under påvirkning av alkohol - uten hensyn til om han også kan mistenkes for noen annen straffbar overtredelse av gjeldende bestemmelser om kjøring av motorvogn.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom oppheves for så vidt A er frifunnet for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 tredje ledd.
Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Anker, Roll-Matthiesen og Gaarder: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Leif Wallerud med domsmenn):
- - -
Ved beslutning av 23/6 1964 har politimesteren i Troms satt ham under tiltale for fellelse etter - - -
III. motorvognloven §29, jfr. §17 tredje ledd - som bestemmer at fører av motorvogn må ikke nyte alkohol i de første 6 timer etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, ved at han søndag 8. mars 1964 ca. kl. 0545 på sin hybel på Bardufoss drakk eksportøl og sprit, trass i at han visste at det var satt igang politietterforskning på grunn av den kjøring som er nevnt under pkt. II. - - -
Tiltalens pkt. III.
Retten finner det bevist at da tiltalte kom kjørende tilbake til festlokalet etterat han sammen med Walnum hadde kjørt de to piker hjem til Andselv, kom lensmannsbetjent Torkild Sandvoll - som var på festen som privatmann og i egenskap av festkomiteens formann - straks bort til tiltalte og sa at han hadde kjørt i fylla og tok hans personalia.
Torkild Sandvoll som forklarer at han selv ikke hadde bil med og heller ikke kunne forlate festlokalet, avtalte med B som kjørte Cs bil denne kveld, idet sistnevnte skulle delta
Side:16
på festen og også hadde nydt alkohol, om å kjøre tiltalte til lensmannen i Målselv slik at denne kunne få tiltalte fremstilt for lege til blodprøve.
B kjørte så i 0400 tiden av sted med tiltalte, bilens eier C og flere andre som alle hadde avtalt med bilens eier om at de skulle følge med denne bil hjem - også tiltalte. De kom frem til Moen hvor lensmannsbetjent Pettersen som pr. telefon var varslet av Sandvoll sto på veien og ventet. Denne spurte om tiltalte var med og fikk dette bekreftet, hvoretter han ba dem vente. Pettersen gikk så inn for å ringe til lege og avtale med denne, og da han igjen kom ut etter ca. 10 min. var tiltalte ikke der. Han hadde gått ut av bilen.
De ventet så en tid inntil Pettersen sa at bilen bare fikk kjøre. Petteren sto og så etter bilen og da han så en person bli tatt opp i bilen et godt stykke borte, tok han sin bil og kjørte etter til Bardufoss og fant der på tiltaltes rom de som hadde vært i bilen og på bordet sto 1/2 fl. sprit som det var drukket en del av og en tømt eksportøl flaske.
Det luktet da alkohol av tiltalte og Pettersen tok ham med til lege for blodprøve. Dette var ved 0600 tiden og blodprøven ble tatt kl. 0645 og 0715 med resultat h.h.v. 0.53 og 0.41 promille.
Tiltalte forklarer at han ikke var kjent med at han skulle fremstilles for blodprøve.
Lensmannsbetjent Sandvoll *Csa intet herom til ham, og han hørte det heller ikke av de andre.
Når han forlot bilen på Moen, skyldtes det at siden det var søndag, så ville han istedenfor å dra til sin hybel på Bardufoss få en drosje og reise hjem til sine foreldre som bodde på Bakkehaug - ca. 2 mil videre på den vei de nå befant seg.
Han fikk ikke tak i noen drosje på Moen og skulle derfor gå i retning av Olsborg for å se etter drosje der, men imens ble han innhentet av Cs bil og ble da med denne til Badufoss.
Der gikk de alle til hans hybel. Han hadde en 1/2 flaske 60 % sprit som han der bød dem, likesom han selv drakk av spriten og også fortærte en 1/2 flaske lys eksportøl.
Retten finner det bevist at tiltalte drakk så vel eksportøl som noe 60 % sprit ved denne anledning. Klokken var da ca. 0530.
Når det gjelder den kjøring tiltalte foretok av de to piker fra festlokalet til deres bopel på Andselv og retur festlokalet i tiden mellom kl. 0300 og kl. 0345 ca. så finner retten bevist - at det ikke var noe som helst å utsette på denne kjøring. Dette er da heller ikke påstått. Retten må således legge til grunn at kjøringen foregikk prikkfritt.
Retten forstår straffebestemmelsen slik at forbudet mot å nyte alkohol er knyttet til kjøringen - det må være omstendigheter ved kjøringen som bevirker at den som kjører forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning.
Retten kan ikke finne at det her foreligger noe ved kjøringen som kan bibringe tiltalte en sådan tanke.
At en politimann etter kjøringen sier til ham at han mistenker ham for å ha kjørt påvirket av alkohol kan derfor etter rettens oppfatning under de foreliggende omstendigheter ikke utløse et forbud for tiltalte mot å nyte alkohol som anført i straffebudet.
Tiltalte må derfor bli å frifinne også for tiltalens pkt. III. - - -
Side:17