Rt-1965-917
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1965-09-17 |
| Publisert: | Rt-1965-917 |
| Stikkord: | Kommunalforvaltning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 734/1965. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Nygaard, Rode, Anker |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §144, §164, Tvistemålsloven (1915), Edruskapsloven (1932) §7, §8, §373, §383, §384, §9 |
Dommerne Nygaard, Rode og Anker.
Trondheim edruelighetsnemnd avsa kjennelse om at A blir å innlegge på kursted i inntil to år. A påanket kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjennelsen må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen.
I nemndas begrunnelse for tvangsanbringelse heter det blant annet:
«Alkoholmisbruket har ikke direkte ført til økonomiske vanskeligheter da familien er forholdsvis godt situert og hustruen har egen inntekt som kontorfullmektig ved X. Derimot utsetter A seg selv for alvorlig legemlig og sjelelig skade ved alkoholmisbruket, likesom han volder fare for seg selv og sine pårørende, som han også har forulempet når han er beruset.»
Nemnda har således her i det vesentlige brukt ordene i lovens §7 nr. 3 uten nærmere å redegjøre for hvilket grunnlag som den - utenom alkoholmisbruket - bygget sin oppfatning på. Utvalget finner at denne begrunnelsen ikke tilfredsstiller kravene i lovens §8, nest siste ledd, jfr. tvistemålslovens §164 og §144 nr. 4. Etter utvalgets mening er feilen av den art at den hindrer prøvelsen av anken, jfr. tvistemålslovens §384, annet ledd nr. 5.
Det fremgår av møteboken at A selv ikke var til stede i nemndas møte den 17. juni 1965. Nemnda fant imidlertid å kunne fremme saken uten hensyn til uteblivelsen. Videre heter det i møteboken blant annet:
«Inspektør Jarle Torgersen opplyste at høyesterettsadvokat Ivar Lynum, som ved sin retur igår av dokumentene hadde meddelt at han vil møte sammen med A, idag telefonisk har opplyst at A har erklært til ham at han nå ville la seg innlegge i kursted for ca. 6 måneders tid. Advokat en betraktet sitt oppdrag for A som avsluttet, og kom derfor ikke til å møte.»
Utvalget forstår det som her er protokollert slik at når høyesterettsadvokat Lynum ikke var til stede i nemndas møte den 17. juni, var det fordi han gikk ut fra at spørsmålet om tvangsinnleggelse ikke lenger var aktuelt etter at A hadde erklært at han var villig til å la seg innlegge på kursted i ca. 6 måneder. Utvalget finner videre å måtte bygge på at høyesterettsadvokat Lynum ville ha vært til stede i nemndas møte dersom han var blitt gjort kjent med at nemnda - til tross for A's erklæring om frivillig innleggelse - ville behandle og avgjøre spørsmålet om tvangsinnleggelse.
Etter dette finner utvalget at det her foreligger saksbehandlingsfeil som utvalget av eget tiltak må tillegge virkning og som
Side:918
må føre til at edruelighetsnemndas kjennelse må oppheves. Man viser til edruelighetslovens §9, femte ledd, og til tvistemålslovens §373, første ledd, nr. 2, §373, annet ledd og §383, annet ledd. Samtidig treffes det bestemmelse om at saken hjemvises til edruelighetsnemnda til ny behandling.
Kjennelsen er enstemmig.»