Rt-1966-1013
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-09-03 |
| Publisert: | Rt-1966-1013 |
| Stikkord: | Vegtrafikkloven, Motorvognloven, Trafikkregler, Pliktmessig avhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 123 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Knut Blom). |
| Forfatter: | Anker, Roll-Matthiesen, Thrap, Helgesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §10, §1, §8, Motorvognloven (1926), Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1887) §377, §29, Bilansvarslova (1961) §3 |
Dommer Anker: Politimesteren i Stavanger utferdiget 1. februar 1966 botforelegg mot A for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. 8 og §10, annet ledd. Etter forelegget hadde han 7. og 16. desember 1965 kjørt et stykke med sin lastebil, hvis kjennemerker Statens bilsakkyndige hadde fjernet på grunn av mangler. Han vedtok ikke forelegget, og saken ble fremmet for Ryfylke herredsrett etter straffeprosesslovens §377. Ved herredrettens dom av 24. mai 1966 ble A frifunnet. I dommen behandles bare kjøringen den 7. desember 1965, idet aktor under hovedforhandlingen hadde påstått frifinnelse for kjøringen den 16. desember. Rettens flertall, de to domsmenn, fant å måtte legge til grunn tiltaltes forklaring om at motoren ved anledningen var tatt ut av bilen og at han bare kjørte den ned en bakkestrekning, mens den for øvrig ble tauet. Rettens formann dissenterte. Han fant å måtte legge til grunn at motoren var i bilen og var i gang under kjøringen. Selv om fremdriften skjedde uten motor, måtte bilen anses å være i bruk så lenge den ikke var under slep.
Politimesteren i Stavanger har påanket dommen på grunn av lovanvendelsen og har erklært seg enig i mindretallets bemerkninger.
Jeg understreker at anken bare gjelder lovanvendelsen og at man må legge til grunn det som herredsretten har bygget på - at A bare kjørte bilen ned bakkestrekningen uten at den ble slept - og må bygge på flertallets grunnlag, at bilen helt manglet motor. Jeg finner at anken må forkastes. Etter motorvognlovens §1 forstår loven ved motorvogn «alle kjørtøyer som har kraftmaskin til fremdrift». Jeg kan ikke se at det i en straffesak vil være tilstrekkelig holdepunkt for den utvidede tolkning som ville ligge i å gjøre loven anvendelig også på en vogn hvor motoren er helt fjernet, selv om det bare er midlertidig. Jeg understreker at jeg ikke dermed har tatt standpunkt til tolkningen av den definisjon bilansvarsloven av 3. februar 1961 §3 har av «motorvogn». Heller ikke går jeg inn på spørsmålet om en kjøring som denne vil rammes av bestemmelser i trafikkreglene.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Side:1014
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Thrap, Helgesen og Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Kåre Høyland med domsmenn):
- - -
Tiltalte har 2 Bedford lastebiler. Den ene er det skilt på, L 58624, den andre ble avskiltet og forbudt å kjøre med av bilsakkyndige den 22/11 1965 på grunn av en del feil som til dels var påpekt ved tidligere kontroll av bilsakkyndige og ikke rettet. - - - Den 7.12.1965 kom 1. vitne, lensmannsbetjent Skjørvestad, kjørende i sin bil forbi tiltaltes bolig på Heia, og i en lengere bakke ned fra Heia til Solbakk i Strand kjørte han bak tiltalte som da kjørte i den avskiltede lastebil. Ved foten av bakken stoppet lastebilen idet 1. vitne kjørte forbi den og stanset foran den og 1. vitne sa da til tiltalte at han ikke hadde lov til å kjøre bilen uten at han fikk prøveskilt. Han gav beskjed om at tiltalte ikke måtte kjøre. Tiltalte sa at han skulle kjøre til Jørpeland på verksted.
Da tiltalte senere ble avhørt av 4. vitne, lensmannsbetjent Vestersjø, den 14.12.1965, forklarte han at han hadde tauet den avskiltede bil frem til bakketoppen på Heia og at han så hadde kjørt ned bakken til Solbakk med den avskiltede bil alene, men det var ikke motor i den idet han hadde tatt den ut. Fra der hvor han så stanset og snakket med lensmannsbetjent Skjørvestad hadde han så tatt sin annen lastebil og tauet den avskiltede bil til verksted.
Tiltalte har til sin frifinnelse gjort gjeldende at bilen i henhold til motorvognlovens §1 ikke kan regnes som motorvogn når det ikke var motor i den, og at det ikke kan regnes som bruk av motorvogn at han har latt den rulle ned bakkene fra Heia til Solbakk.
Retten finner det ikke bevist at tiltalte har brukt den avskiltede bil alene utover strekningen ned bakkene fra Heia og til Solbakk, og må legge til grunn at den fra tiltaltes bolig og til bakketoppen og fra Solbakk og til verkstedet er blitt tauet. Rettens flertall, begge domsmennene, finner også å måtte legge til grunn tiltaltes forklaring om at motoren var tatt ut av bilen da den rullet ned bakkene, idet flertallet ikke filmer at det foreligger tilstrekkelig bevis for at tiltaltes forklaring herom kan settes til side. Rettens formann finner for sitt vedkommende etter de opplysninger som foreligger ikke å kunne legge til grunn tiltaltes forklaring på dette punkt, og går derfor ut fra at det var motor i den, og at den var i gang under kjøringen.
Rettens flertall, begge domsmennene, er videre kommet til at det under de omstendigheter som flertallet legger til grunn ikke kan regnes for at motorvognen var tatt i bruk ved at tiltalte lot den rulle ned bakkene uten motor. Flertallet legger vekt på at forholdet for såvidt nedover bakkene ikke ville ha vært noe anderledes i faktisk henseende om bilen hadde vært slept, og dette måtte tiltalte ha adgang til for å få bilen på verksted.
Mindretallet, rettens formann, mener at bilen har vært tatt i bruk etter hans vurdering av de faktiske forhold, og er for øvrig av den oppfatning at den er i bruk så lenge den ikke er under slep selv om fremdriften skjer uten motor. Formannen stemmer derfor for fellelse. - - -
Side:1015