Rt-1966-1020
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-09-03 |
| Publisert: | Rt-1966-1020 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 127 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Anker, Roll-Matthiesen, Thrap, Helgesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §279, Straffeloven (1902) |
Dommer Anker: Agder lagmannsrett dømte den 20. juni 1966 A til 7 måneders fengsel med 3 dagers. varetektsfradrag for forbrytelse mot straffelovens §270, jfr. §279, første ledd.
Domfelte har anket på grunn av lovanvendelsen. Det hevdes at det forhold som er funnet bevist ikke rammes av straffelovens §270. Etter begjæring av forsvareren ble under hovedforhandlingen protokollert følgende fra lagmannens rettsbelæring:
«Jeg mener at hun som tar i sin forvaring en funnet veske, gjør det i eierens interesse og på vegne av eieren.
Når hun så senere leverer ut vesken til en mann, som hun tror er sendt av eieren, handler hun fremdeles på vegne av eieren og i eierens interesse.
Da hun som leverer ut vesken ikke har gjort seg skyldig i noen slik feil at hun kan bli erstatningsansvarlig, blir det eieren som får lide tapet og derfor er å anse fornærmet i saken.»
Dette er uriktig, hevdes det i ankeerklæringen. Lovens ord «eller den som handler for» omfatter bare rettslig bemyndigelse til å handle på andres vegne.
Jeg finner at anken over lovanvendelsen ikke kan føre fram. Det syn lagmannen har gitt uttrykk for er etter min oppfatning i godt samsvar med lovens ord og mening.
Subsidiært har domfelte anket over straffutmålingen. Jeg finner at anken heller ikke for så vidt bør gis medhold, da jeg ikke kan se at det er noe åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen. Det er nok å vise til domfeltes mange tidligere straffedommer for vinningsforbrytelser og til at han i det tilfelle nærværende sak gjelder, på en temmelig frekk måte nyttet leiligheten til å skaffe seg en ulovlig vinning.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Roll-Matthiesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Thrap, Helgesen og Berger: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann L. Z. Backer og sorenskriverne G. K. W. Hageler og Jakob Bleskestad):
Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder har den 27.
Side:1021
april 1966 satt under tiltale A, født xx.xx.1927, til fellelse etter:
Straffelovens §270,jfr. §279 første ledd - - -
derved at han: Den 17. desember 1965 i Liltvedts konditori i Arendal, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, til en av betjeningen, sa at han skulle hente en veske som hans kone hadde gjenglemt, hvorved han forledet B til å utlevere en veske til ham, til tross for at hans kone ikke hadde gjenglemt noen veske og til tross for at den veske han fikk utlevert samme formiddag var gjenglemt, noe han kjente til, hvorved han påførte eieren fru C et tap av vesken med innhold bestående av 100 tyske Mark, 15 Dollars, ca. kr. 100,- i norske kroner samt endel småting.
Fornærmede C har begjært påtale og almene hensyn krever påtale. - - -
Ved lagrettens kjennelse, som retten legger til grunn, er tiltalte kjent skyldig etter tiltalen. - - -
A er 39 år gammel, fabrikkarbeider, bosatt i Øyestad. Han er fraskilt og har tre barn å forsørge, er uten formue og tjener f. t. vel kr. 400,- pr uke.
Han er tidligere dømt til straff ti ganger, derav ni for vinningsforbrytelser, vesentlig tyverier, senest 12. juli 1963 til fengsel i 1 år og 6 måneder for vanlige og grove tyverier. Straffelovens §279 første ledd kommer til anvendelse.
I skjerpende retning har retten tatt i betraktning tiltaltes tidligere straffer, og til den forslagenhet som er utvist.
I formildende retning er tatt hensyn til at bedrageriet må sees som en leilighetsforbrytelse. - - -