Rt-1966-1021
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-08-20 |
| Publisert: | Rt-1966-1021 |
| Stikkord: | Foreldremyndighet, Barnefordeling, Samværsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 166 B/1966 |
| Parter: | A (advokat Ottar Skaar) mot B (høyesterettsadvokat Bjarne Komdahl). |
| Forfatter: | Gaarder, Bendiksby, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Lov om born i ekteskap (1956) §11 |
Namsretten hadde i henhold til tidligere rettskraftig avgjørelse i barnefordelingssak pålagt faren å utlevere sønnen til moren. Faren påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. I kjæremålserklæringen opplyste han bl.a. at han ved stevning samme dag hadde anlagt barnefordelingssak ved byretten med påstand om at han ble tilkjent foreldremyndigheten over sønnen. Deretter het det i kjæremålserklæringen: «Den kjærende part vil
Side:1022
begjære avgjørelsen i nærværende sak utsatt inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i barnefordelingssaken.»
Lagmannsretten som stadfestet namsrettens kjennelse, uttalte bl.a. at man ikke fant grunn til å utsette avgjørelsen av kjæremålet til det forelå rettskraftig dom om foreldremyndigheten i den sak som var opplyst å være reist ved byretten.
Faren påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet og uttalte:
«Kjæremålet er begrunnet med at det er feil saksbehandling fra lagmannsrettens side når den - i tilslutning til namsretten - har avgjort namsrettssaken bare på grunning av de tidligere rettskraftige realitetsavgjørelser uten å ta hensyn til den endring i forholdene som hevdes å ha funnet sted de siste år. Dette er imidlertid etter Utvalgets mening ikke noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling. En tidligere rettskraftig avgjørelse i en barnefordelingssak kan riktignok omgjøres når forholdene har endret seg, men endringen må skje under ordinær rettergang. Det er da også opplyst at den kjærende har anlagt ny sak ved Oslo byrett om hvem barnet skal være hos. Under denne sak vil det være adgang til å begjære foreløpig avgjørelse av byretten i samsvar med ektebarnlovens §11 annet ledd, jfr. herom ot.prp. nr. 25 for 1956 35, 1. sp., der det uttales at regelen i §11 annet ledd, «gjelder både den første fastsettelse av hvem barna skal være hos, samt sak om revisjon av tidligere avgjørelse.» Hvis byretten tar til følge en begjæring om at barnet foreløpig skal være hos faren, vil den kjennelse som er gjenstand for dette kjæremål, foreløpig ikke kunne fullbyrdes.
Den kjærende må bli å ilegge omkostninger for Utvalget. Kjennelsen er enstemmig.»