Rt-1966-1106
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-09-24 |
| Publisert: | Rt-1966-1106 |
| Stikkord: | Promillekjøring, Alkoholnytelse etter kjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140 |
| Parter: | Statsadvokat Elg Elgesem aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Endresen, Nygaard, Heiberg, Anker, Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Endresen: Sotra herredsrett - dommerfullmektigen i medhold av alminnelig bemyndigelse og domsmenn - dømte 11. mai 1966 A, født xx.xx.1930, til en bot på 75 kroner for forseelse mot motorvognlovens §29 jfr. §17 første ledds annet punktum. Noen subsidiær fengselsstraff ble ikke fastsatt. Ved samme dom ble tiltalte frifunnet for tiltale for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd. Han ble
Side:1107
videre dømt til å betale 75 kroner i saksomkostninger til det offentlige.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann fant at tiltalte også måtte felles for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd.
Om saksforholdet vises til herredsrettens domsgrunner. Det fremgår av disse at herredsrettens flertall har lagt til grunn at tiltalte ikke under kjøringen merket at han var borte i bussen under passeringen, men at han ble klar over dette senere på kvelden før han nøt alkohol.
Politimesteren i Bergen har påanket dommen for så vidt angår frifinnelsen etter motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Som begrunnelse anføres følgende i ankeerklæringen: «Når det gjelder lovanvendelsen antas rettens flertall, de 2 domsmenn, å ha tatt feil når de er kommet til at tiltaltes forhold ikke rammes av motorvognlovens §17 tredje ledd i subjektiv henseende. Det har av flertallet vært lagt til grunn at tiltalte var klar over at de skader som var påført hans bils venstre forskjerm, skyldtes kollisjon med en buss under kjøring i Lyngbøveien. Tiltalte har kjørt videre uten å stoppe og har ikke senere tatt kontakt med bussens fører eller selskap, til tross for at han har måttet regne med skader også på bussen, selv om disse etter flertallets oppfatning måtte antas å være små. - Sammenholdt med tiltaltes kjøremåte, før kollisjonen, måtte det være fullt påregnelig at bussføreren kontaktet politiet hurtigst mulig. Under disse omstendigheter må det være uriktig når flertallet ikke finner at tiltalte måtte forstå at der kunne bli politietterforskning på grunn av hans kjøring. En viser for øvrig til mindretallets uttalelse som en i alt vesentlig kan slutte seg til. - Anken over saksbehandlingen gjelder flertallets domsgrunner som finnes uklare. Flertallet har drøftet tidspunktet for en eventuell politianmeldelse og er kommet til at tiltalte ikke hadde grunn til å regne med en slik midt på natten. Uttalelsen for så vidt kan tyde på at flertallet har gått ut fra at tiltalte bare kan felles etter motorvognlovens §17 tredje ledd hvis han forsto eller måtte forstå at politietterforskning kunne iverksettes samme natt. Domsgrunnene er således på dette punkt meget uklare.» Under prosedyren i Høyesterett har aktor også som et ledd i anken over lovanvendelsen gjort gjeldende at flertallet uriktig synes å ha lagt avgjørende vekt på at tiltalte etter omstendighetene måtte anse det som lite trolig at buss-selskapet ville reagere med anmeldelse midt på natten.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
I sin begrunnelse for frifinnelsen uttaler flertallet følgende: «Rettens flertall finner videre at siden skadene på hans egen bil var så små, er det rimelig at tiltalte selv regnet med at skadene på bussen måtte være enda mindre, slik at dette ikke ga grunn til å regne med at buss-selskapet ville reagere øyeblikkelig, og i alle fall ikke med politianmeldelse midt på natten. - Siden tiltalte
Side:1108
hadde hatt endel kontakt med buss-selskapet, og kjente flere av sjåførene, mener rettens flertall at han hadde all grunn til å tro at det ville være tilstrekkelig at han ringte opp til busselskapet dagen etter for å spørre om noen av dets busser var blitt påført skader i Lyngbøvegen på nevnte tidspunkt, og at han i så tilfelle ville gjøre opp for skaden, slik han selv har forklart. - Etter å ha vurdert saken i sin helhet, er rettens flertall kommet til at tiltalte hverken forstod eller måtte forstå at det kunne bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Ved vurderingen er det særlig lagt vekt på skadens lille omfang, og at det var lite trolig at busselskapet ville reagere på den måte som ble gjort, på dette tidspunkt av døgnet.»
En mulig forståelse av disse domsgrunner er at flertallet har bygget sin avgjørelse på at tiltalte har ment at det ikke ville bli politietterforskning på grunn av kjøringen fordi det ikke var trolig at anmeldelse ville bli inngitt om natten. Etter min mening vil dette i tilfelle ikke være holdbart. Måtte domfelte etter omstendighetene forstå at forholdet kunne bli anmeldt til politiet, er lovens krav dermed oppfylt. Spørsmålet om det er mer eller mindre sannsynlig at det kunne bli politietterforskning samme natt, ligger isolert sett utenfor hva tiltalte kan påberope til frifinnelse; om anmeldelse vil bli inngitt om natten, beror på en rekke faktorer som ligger utenfor hva vedkommende bilfører har innblikk i. Da det imidlertid er uklart hva flertallet her har ment, finner jeg at dommen må oppheves på grunn av saksbehandlingen for så vidt angår frifinnelsen for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd.
Som jeg allerede har nevnt, har herredsretten ikke fastsatt noen subsidiær fengselsstraff i tilknytning til den idømte bot. Skulle den fortsatte saksbehandling føre til at boten blir stående, går jeg ut fra at herredsretten vil rette denne feil.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt tiltalte er frifunnet for overtredelse av motorvognlovens §29 jfr. §17 tredje ledd.
Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Anker og Berger: Likeså.