Rt-1966-1336
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-11-09 |
| Publisert: | Rt-1966-1336 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 180 B/1966 |
| Parter: | Arnfinn Guttormsen (advokat Knut Myhre) mot Aust-Agder fylkeslandbruksstyre (regjeringsadvokaten v/ høyesterettsadvokat Arne Rikheim). |
| Forfatter: | Gaarder, Bendiksby, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Jordloven (1955), Jordloven (1955) §1, §10, §14, Skjønnsprosessloven (1917) §2, Tvistemålsloven (1915) §107, §17 |
Dommerne Gaarder, Bendiksby og Ryssdal:
Ved kjøpekontrakt av juni 1965 solgte Arnfinn Guttormsen sin eiendom i Lillesand til Olaf Mathisen for kr. 30 000.-. Aust-Agder fylkeslandbruksstyre gjorde vedtak om å benytte statens forkjøpsrett etter jordlovens §1 og §10 for videre salg til Johan Tveit. Vedtaket ble stadfestet av Landbruksdepartementet i oktober. Den 11. november begjærte Guttormsen holdt skjønn etter jordlovens §14, siste ledd, og den 23. november reiste han søksmål mot fylkeslandbruksstyret ved Sand herredsrett med påstand om at vedtaket om statens forkjøpsrett var ugyldig. Etter henstilling fra fylkeslandbruksstyret avsa herredsretten kjennelse om å stanse
Side:1337
skjønnssaken inntil det forelå rettskraftig avgjørelse i den sist anlagte sak. Guttormsen påkjærte denne avgjørelse til Agder lagmannsrett som forkastet kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må bli å forkaste.
Lagmannsretten har i sin begrunnelse bl.a. uttalt:
«Arnfinn Guttormsen har tatt skritt til ved søksmål å få forkjøpsrettsvedtakets gyldighet rettslig prøvet. Ved dom i dette søksmål vil det på bindende måte bli avgjort om statens forkjøpsrett kan gjøres gjeldende. Et skjønn etter jordlovens §14, siste ledd har til oppgave å fastsette det vederlag staten skal betale dersom kjøpesummen ikke tilsvarer eiendommens verdi. Skjønn blir således ikke aktuelt dersom Guttormsen får medhold i søksmålet.»
Utvalget kan ikke se at denne begrunnelse beror på noen uriktig tolking av bestemmelsen i tvml. §107, første ledd. Dersom det i saken om gyldigheten av vedtaket om forkjøp blir rettskraftig avgjort at vedtaket er ugyldig, vil skjønnssaken måtte nektes fremmet (avvises), jfr. skjønnslovens §4 sammenholdt med jordlovens §14, siste ledd. Utfallet av skjønnssaken må da sies å avhenge av avgjørelsen i saken om gyldigheten av vedtaket om forkjøp.
Bestemmelsene i jordlovens §17 sammenholdt med §14 kan ikke forstås slik at de fører til et annet resultat.
Spørsmålet om skjønnssaken bør stanses, kan Kjæremålsutvalget ikke prøve.
Etter resultatet må Arnfinn Guttormsen betale saksomkostninger for Kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.»