Rt-1966-1431

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1966-12-10
Publisert:	Rt-1966-1431
Stikkord:	Fiske, Fangst
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 181
Parter:	Høyesterettsadvokat Sven Arntzen, aktor mot A og A/S Øksnesfisk (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye).
Forfatter:	Hiorthøy, Stabel, Roll-Matthiesen, Nygaard, justitiarius Terje Wold
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902), Trålfiskeloven (1951) §12, §1, Straffeloven (1902) §418, LOV-1925-05-22

Dommer Hiorthøy: I sak om straff og inndragning mot skipper A og A/S Øksnesfisk, Myre i Vesterålen, avsa Vardø byrett 14. desember 1965 dom med domsslutning:

«A dømmes for overtredelse av lov om fiske med trål av 20. april 1951 §12, jfr. §1, til en bot stor kr. 5.000,- - fem tusen kroner. Subsidiært hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager.

Han dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 1.500,- - femten hundre kroner.

A/S Øksnesfisk dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen - i samsvar med trålerlovens §12 annet ledd av verdien av fartøy, fangstredskaper og fangst, begrenset til kr. 25.000,- - tjuefemtusen kroner.

A/S Øksnesfisk dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr. 1.500,- femtenhundre kroner.»

A og A/S Øksnesfisk har erklært anke

Side:1432

mot byrettens dom, - førstnevnte over rettsanvendelsen, sistnevnte over ansettelsen av inndragningsbeløpet.

Saksforholdet og domfelte As personlige forhold fremgår av byrettens dom, som likeledes har redegjort for A/S Øksnesfisks formuesstilling.

Den oppnevnte forsvarer har for Høyesterett påstått byrettens dom med hovedforhandling opphevet. Han har anført at byrettens grunnlag for å straffelle ikke er tilstrekkelig, idet det ikke var skipperen, A, som befant seg under dekk, men styrmannen som ved anledningen førte kommandoen og drev fiske innenfor fiskerigrensen, jfr. trålerlovens §1 og §12 som retter straffetruselen mot den ting «å drive fiske» som nevnt. Det kan i tilfelle bare være tale om et medvirkeransvar for skipperen, men i mangel av opplysning om av hvilken grunn båten befant seg innenfor fiskerigrensen, er det ikke mulig å avgjøre om den uaktsomhet skipperen skal ha utvist er relevant i denne forbindelse. I tilslutning til dette har forsvaret gjort gjeldende at det er en avgjørende feil i saksbehandlingen når skipperen i forelegget er siktet for overtredelse av trålerloven ved at han «drev fiske med trål innenfor Norges fiskerigrense». Denne beskrivelse av det straffbare forhold er som det fremgår ikke fyllestgjørende, og det må anses sannsynlig at feilen ved å vanskeliggjøre forsvaret har hatt betydning for domsutslaget.

Endelig hefter det etter forsvarets mening også mangler ved rettens behandling og beskrivelse av spørsmålet om skyldgraden. For at skipperen skal kunne gjøres ansvarlig må det være en nærmere angitt årsakssammenheng mellom hans uaktsomhet og det ulovlige fiske; han må ha innsett at det mangelfulle opplegg med en viss grad av sannsynlighet kunne føre til en slik lovovertredelse.

Dersom domfellelsen av skipperen ikke kan opprettholdes, må ifølge forsvareren også inndragningen oppheves, idet den forutsetter en overtredelse, dvs. en straffbar handling, smlgn. Rt-1966-17.

Forsvareren har subsidiært fremholdt at boten bør nedsettes på grunn av den særlige tvil som foreligger i saken.

Når det gjelder det inndragningsbeløp på kr. 25.000 som A/S Øksnesfisk er idømt, er det anført av forsvaret at byretten har gått utenfor sin kompetanse når den har forhøyet beløpet i forelegget med kr. 5.000.

Aktor har i hovedsaken henholdt seg til byrettens dom. Domsgrunnene er etter hans mening fyllestgjørende, og lovanvendelsen må være i orden. Det som er anført av forsvaret angående mangler vedkommende tiltalen, er ikke noen feil som kan ha influert på domsresultatet. Det dreier seg ikke om medvirkning, men om et direkte uaktsomhetsansvar for skipperen.

Under hensyn til skipperens formuesforhold kan det ikke være grunn til å nedsette boten.

Side:1433

Det erkjennes fra aktoratets side at det er en feil når inndragningen er fastsatt til et høyere beløp enn i forelegget.

Aktor har nedlagt denne påstand:

«Til anken fra A:

Anken forkastes, og A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger for Høyesterett.

Til anken fra A/S Øksnesfisk:

I byrettens dom gjøres den forandring at det beløp som inndras settes til kr. 20.000.»

Jeg er kommet til at ankene fra A og A/S Øksnesfisk ikke kan føre frem, dog slik at inndragningsbeløpet må nedsettes til kr. 20.000 i samsvar med aktors påstand.

Når det gjelder spørsmålet om grunnlaget for det strafferettslige ansvar for skipperen, viser jeg til byrettens meget fyldige begrunnelse. På bakgrunn av de faktiske omstendigheter som byretten har funnet bevist som grunnlag for uaktsomhetsansvaret, forekommer det meg naturlig og riktig å behandle forholdet som et direkte ansvar for skipperen, ikke som en medvirkning til styrmannens ulovlige fiske. Det kan da ikke reises innvending mot utformingen av tiltalen, og det fremgår ellers av dommen og seksbehandlingen for øvrig at det har vært full anledning til å forberede forsvaret. At byretten har funnet godtgjort den nødvendige årsakssammenheng mellom skipperens forhold og det ulovlige fiske, og i forbindelse hermed har konstatert skyld, fremgår etter min mening tilstrekkelig tydelig av domsgrunnene, sett i sammenheng.

Jeg kan ikke finne at det er grunnlag for nedsettelse av boten, og en inndragning på kr. 20.000 kan etter de betydelige verdier som har vært engasjert ikke anses urimelig, og må anses tilsagt av generalpreventive grunner.

Jeg stemmer etter dette for at inndragningsbeløpet settes til kr. 20.000, men at ankene for øvrig forkastes. Etter utfallet av ankesaken vil A måtte erstatte det offentlige saksomkostninger for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at inndragningsbeløpet fastsettes til 20.000 - tjue tusen - kroner.

For øvrig forkastes ankene.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler A 600 - seks hundre - kroner.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Roll Matthiesen, Nygaard og justitiarius Terje Wold: Likeså.

Side:1434

Av byrettens dom (sorenskriver Håvard Nesheim):

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Vardø den 14. juni 1965 er A f. 13/3-1935 forelagt en bot stor kr. 5.000,- fem tusen kroner - subsidiært hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager, for overtredelse av lov om fiske med trål av 20. april 1951 §12, jfr. §1 hvoretter det er forbudt å drive fiske med trål innenfor Norges fiskerigrense, ved at han den 14. juni 1965 som fører av tråleren «Øksnesfisk» N - 327 - Ø drev fiske med trål innenfor Norges fiskerigrense idet trålen ca. kl. 0630 ble observert fiskende av O/S «Heimdal» i popisjon N. 70. 37,7´ og O. 30. 37,4´, hvilket ligger ca. 0,7 nautiske mil innenfor 4-milsgrensen. - - -

Tiltalte A er født xxxxxx - 1935, bopel Myre, er trålerskipper, har kystskippersertifikat II kl. 1954 og styrmannssertifikat II kl. 1962. Har vært skipper på M/Tr. «Øksnesfisk» siden august 1960 med 11 måneders avbrudd for å gå styrmannsskolen. Er for 1964 liknet i henhold til fremlagt likningsattest etter formue kr. 20.000,- og inntekt kr. 28.000,- klasse 4. Opplyser hittil i 1965 å ha tjent brutto ca. kr. 50.000,- og anfører at han antar at han i 1965 får samme fradrag som fremgår av fremlagte kladdeliste for 1964 (utgifter kr. 5636,-). Er ikke tidligere straffet eller bøtelagt.

Rederiet A/S «Øksnesfisk» var under hovedforhandlingen representert ved korresponderende reder disponent Kåre Hagerup som også er styremedlem i selskapet. Trål-rederiet har kun dette ene fartøy M/Tr. «Øksnesfisk» N 327 - Ø. Fartøyet er ifølge målebrev av 28/10 - 1960 brutto 297,97 og netto 108,63 tonn. Motoren er opplyst å være på 600 HK. Fartøyet har lengde 132,2 fot og er et stålfartøy bygget i 1958 opprinnelig som sildesnurper og kjøpt av rederiet i 1960. Rederiet ble stiftet i 1960. Anskaffelsessummen i 1960 er oppgitt til kr. 1.200.000,- trålutstyr ikke inkludert. I balansekonto pr. 31/12 - 1964 er fartøyet oppført med kr. 1.310.443,08. Hertil kommer trålutstyr kr. 95.683,- instrumenter kr. 40.244,23 og fiskelupe kr. 14.100,-. Aksjekapitalen er pr. 31/12-1964 oppført med kr. 212.000,-. I inspeksjonsskjemaet vedkommende oppbringelsen 14/6 - 65 er anført med tiltaltes underskrift at det var i rommet 320 kasser torsk og hyse samt på dekk ca. 300 kg fisk. For året 1964 er A/S Øksnesfisk liknet etter formue kr. 45.000 og inntekt null. - - -

Retten skal bemerke:

Retten finner bevist at det den 14. juni 1965 ca. kl. 0630 av M/Tr. «Øksnesfisk» er trålet ca. 0,7 nautiske mil innenfor 4-milsgrensen i et område ut for Syltefjord. Godtgjorte faktiske forhold og vurderingen av disse omtales i det følgende. - - -

Det er gjort gjeldende at A ikke som fører av «Øksnesfisk» kan holdes ansvarlig idet han ikke var på vakt. Det var tiltaltes bror styrmann B som hadde vakt kl. 0200 - 0800. A ble først tørnet ut etter at Heimdal hadde droppet bøyen. B var alene i styrehuset på vakt. Det var etter at trålen var satt i sjøen ca. kl. 0500 ikke andre oppe og på dekk enn B. - Til dette må da retten bemerke at det er forklart av B at i forbindelse med kursendringen ble det manøvrert med winsjen, så i hvert

Side:1435

fall i denne forbinnelse ble det tilkalt mannskap på dekk. Men B har bekreftet at det var han som var alene i styrehuset hele den aktuelle tid samt at han selv sto til rors.

Overtredelser av trålerloven er straffbare også når de er forøvet ved uaktsomhet. Og denne uaktsomhet kan også ligge i utøvelsen av kommandomyndighet, instruksjon og tilsyn samt i tilrettelegging av tjenesten ombord slik at det blir praktisk mulig å foreta steds- og posisjonsbestemmelser og bruke instrumenter slik at bestemmelsene om fiskerigrensen kan overholdes.

Det er på det rene etter A's egen forklaring at han har gitt direktiver som forutsetter tråling kloss opptil og like på grensen. Dette er forsåvidt bekreftet ved B's posisjonsbestemmelse kl. 0610 akkurat på grensen og seiling fortsatt på en kurs som sneier grensen - og viser at opplegget ombord åpenbart er å tråle meget skarpt i forhold til grensen. - Det legges da vekt på som en uaktsomhet at det ikke ombord var ordnet med og lagt opp til å kunne bestemme posisjoner raskt og med sikkerhet. B har forklart at når han tok den ene posisjonsbestemmelsen kl. 0610, måtte han forlate roret og derpå gå til radaren for å gjøre observasjonene og så gå inn i bestikken for å foreta posisjonsbestemmelsen i kartet. Det ble omtalt hvor lang tid dette tar i forbinnelse med at det ble sterkt betvilt at O/S Heimdal kunne gjøre observasjoner og nedtegne dette med 1. minutts mellomrom. B har foretatt en posisjonsbestemmelse kl. 0610 akkurat på grensen og har forøvrig seilt etter kompass. Dette er ikke i relasjon til trålerloven tilstrekkelig aktsomhet, og det er heller ikke en tilstrekkelig aktsomhet å ha et opplegg for tjenesten ombord som forutsetter at for at posisjon skal kunne tas, må den ene mann som er alene i styrehuset forlate roret for så å observere i radaren og derpå sette ut posisjonen på kartet. Når opplegget åpenbart er å tråle skarpt på grensen uten å ha noe å gå på, og det er ganske utvilsomt at det er radaren som er grunnlaget for en såvidt skarp tråling i forhold til grensen, så må det også være et opplegg for tjenesten som gjør det praktisk mulig og nærliggende å få tatt posisjoner såvidt regelmessig at tråleren til enhver tid vet hvor den er i forhold til grensen. Og det er skipsførerens ansvar å legge opp tjenesten slik at dette kan gjøres. Og det er dette ansvar i relasjon til trålerloven som er avgjørende. Dette forhold skal ikke bedømmes etter straffelovens §418 om ansvar i forbinnelse med navigasjon. Det kan meget vel være forsvarlig navigasjon i forhold til sjøveisregler m.v. og iakttakelsene under seilasen - uten at det dermed er forsvarlig opptreden og opplegg av tjenesten i forhold til trålerloven hvor det er en bestemt grenselinje som skal respekteres også i den form at det må gjøres noe for - og tilrettelegges for - at denne grenselinje kan iakttas i forhold til trålerens posisjoner. - Tiltalte A må derfor bli å straffe for uaktsomt forhold i forbinnelse med den fastslåtte overskridelse av grensen.

I relasjon til A/S «Øksnesfisk» og inndragningskravet, er det godtgjort at det foreligger ulovlig tråling med «Øksnesfisk».

I forbindelse med straffeutmålingen og inndragningskravet er å bemerke:

Side:1436

I et antall trålersaker og også nærværende sak har det vært anledning til å iaktta hva situasjonen ofte er på fiskefeltet. Det kan forsåvidt også vises til det forhold som er beskrevet i forbinnelse med dom i Rt-1960-769. Hvis det er en ansamling trålere på feltet, vil en enkelt tråler langt innenfor grensen kunne føre til en masseoverskridelse idet det er meget vel kjent at oppsynet ikke kan klare å få knepet mere enn en enkelt tråler eller i høyden 2. Som regel blir bare en knepet selv om mange er innenfor grensen. - Retten har også fått seg dette forelagt ved at vedk. som ble knepet beklaget seg over og var sterkt interessert i det saklige grunnlag for hvorfor akkurat han ble valgt, og dette er da regelmessig av oppsynet besvart med at det var denne tråleren som var lengst inne eller lettest å nå. - Trålerne vil da kunne la sine manøvrer bestemmes av hva de iakttar med hensyn til andre tråleres posisjoner. Det ligger en faktisk beskyttelse i å se noen lengere inne enn de selv er. Og dette er et vesentlig moment ved den skade en enkelt tråler kan bevirke ved sin grenseoverskridelse.

Et annet forhold er at det er et ofte omtalt - også i denne sak - samvirke mellom trålerne for å holde rede på og gi melding om hvor oppsynsskipene befinner seg. Dette er ikke noe nytt, men de praktiske muligheter er utvilsomt større ved hjelp av radiotelefoni og radar. Det kan forsåvidt vises til loven av 22/5-1925 (Ot.prp. nr. 39/1925) og de opplysninger som er gitt der om tilsvarende opplegg og praksis. - Man kan utvilsomt ikke regne med mere respekt for trålerlovens bestemmelser enn hva en realistisk avveiing av risiko på den ene side og mulig utbytte på den annen side fører til.

Hvor tråleren har radar, har de ytterligere muligheter for praktisk talt å legge seg på grensen med tråleren. Og dette blir åpenbart gjort. Det er da tilsvarende grunn til å reagere strengt mot overtredelser når tråleren er utstyrt for til enhver tid raskt og uten vanskeligheter bare ved å avlese to avstander å kunne bestemme sin posisjon.

Overfredelser av 4-milsgrensen representerer stor risiko for faststående redskaper. I hvert fall ut til denne grense skal fiskere med faststående redskaper med god grunn kunne regne med å være effektivt beskyttet.

Det synes å foreligge erfaring for - overfor flere nasjoners trålere - at det er mulig ved strenge straffe- og inndragningsaksjoner å skape den nødvendige respekt for - eller i hvert fall de nødvendige betenkeligheter overfor - å bli tatt for grenseoverskridelser. Det er mulig at det har vært reagert for lempelig overfor norske trålere fordi dette ofte har vært såkalte småtrålere. Men det er en vesentlig forskjell på den kapitalinnsats og systematisk trålfiske en småtråler (storskøyte utstyrt for trålfiske) representerer sammenlignet med en stor spesialbygget tråler med helårs tråldrift.

I forhold til A sees som anført på at han som den ansvarlige fører ikke har gjennomført et opplegg for til enhver tid å ha muligheter for å ha posisjonene under full kontroll. Og det legges vekt på at med radar ombord lar dette seg meget lett gjøre. Boten fastsettes til kr. 5.000,- fem tusen - kroner subsidiært hvis ikke boten betales en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager.

Ved fastsettelsen av inndragningens størrelse sees på

Side:1437

kapitalinnsats tråleren med utstyr representerer samt på den ganske betydelige verdi av ombordværende fangst ved anledningen. Inndragningsbeløpets størrelse skal også være egnet til å avholde trålere fra ulovlig trålfiske. - Det foreligger ingen særdeles formildende omstendigheter. Og et trålrederi som har sitt fartøy utstyrt med radar bør ha god grunn til å sikre seg et opplegg og rutine ombord slik at radaren omhyggelig blir benyttet til å fastslå posisjoner i forhold til fiskerigrensen. Inndragningens størrelse fastsettes til kr. 25.000,- tjuefem tusen - kroner. - - -