Rt-1966-195

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1966-02-12
Publisert:	Rt-1966-195
Stikkord:	Promillekjøring, Alkoholnytelse etter kjøring, Pliktmessig avhold
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 31
Parter:	Statsadvokat Oddvar Berrefjord, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Christopher Frøstrup).
Forfatter:	Nygaard, Gaarder, justitiarius Terje Wold, Mindretall: Endresen, Anker
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §29, Straffeloven (1902), Motorvognloven (1926) §17, §171, §62, Tjenestemannsloven (1918), §29, Politiloven (1936) §30

Dommer Endresen: Skien byrett avsa 19. oktober 1965 dom med denne domsslutning:

«1. Tiltalte A, født xx.xx.1928, Skien, dømmes for forseelser mot motorvognloven av 20. februar

Side:196

1926 §29, jfr. §17, annet ledd og §17. første ledd, sammenholdt med straffelovens §62 til fengsel i 24 - tjuefire - dager.

2. I medhold av straffelovens §29 nr. 1 idømmes tiltalte A tap av sin stilling som lensmannsbetjent i Gjerpen og Siljan.

3. I saksomkostninger dømmes tiltalte til å betale 100 - etthundre - kroner.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.

Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. I ankeerklæringen anfører han bl.a. følgende: «Jeg påanker herved dommen til Høyesterett forsåvidt angår straffeutmålingen og særlig fordi jeg ble fradømt stillingen som lensmannsbetjent i Gjerpen og Siljan. Jeg har spesielt utdannet meg for polititjenesten og har, som det for øvrig fremgår av dommen, tatt realartium, befalskole og Statens Politiskole, hvor jeg over alt har fått attester for å være pliktoppfyllende, edruelig og samvittighetsfull. - - - Jeg ble enig med den annen part om å gå til politikammeret, men det var først på politikammeret jeg skjønte fullt ut hvilken fortvilet situasjon jeg hadde brakt meg selv opp i. Jeg syntes hele livet ramlet i grus for meg, og jeg kan bare beklage at jeg ved anledningen opptrådte panikkartet og uklokt. - Den omstendighet at jeg ved anledningen var påvirket av alkohol bidro også til å nedsette min dømmekraft på det tidspunkt. - Jeg anker særlig over at jeg ble fradømt stillingen som lensmannsbetjent. Dette er jo en voldsom tilleggsstraff som rammer min familie og meg langt hårdere enn hovedstraffen. Jeg viser til h.r.dom i Retstidende 1959 101, hvor en politikonstabel som ble dømt etter straffelovens §171 og motorvognloven fikk beholde sin stilling. Som lensmannsbetjent utfører jeg kanskje mer sivil tjeneste enn polititjeneste. Det bør formentlig stilles minst like store krav til en politikonstabel som til en lensmannsbetjent.»

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Det er riktignok så at domfelte for øvrig har fått de beste skussmål, at den straffbare handling på bakgrunn av dette vel må betraktes som en engangsforeteelse og at den ble foretatt utenfor tjenesten. Det dreier seg imidlertid om en grov overtredelse av motorvognlovens forbud mot å kjøre motorvogn i påvirket tilstand, idet domfelte med høy alkoholpromille i blodet har kjørt gjennom sentrale strøk i Skien ca. kl. 19.30 om kvelden. Jeg finner også å måtte legge vekt på at domfelte da han ble brakt inn på politikammeret hårdnakket søkte å hindre politietterforskningen ved å nekte å la seg underkaste blodprøve inntil han til slutt fant å måtte bøye seg, og han forsøkte også å påvirke vedkommende polititjenestemann til å innstille etterforskningen. Som polititjenestemann skulle han ha særlige forutsetninger for å forstå hvor graverende denne hans handlemåte var.

Jeg kan under disse omstendigheter ikke anse domfelte

Side:197

skikket til å fortsette som lensmannsbetjent. Innehavere av slike stillinger - som overveiende har sitt virke som rettshåndhevende tjenestemenn - kommer i sterk kontakt med almenheten, og det er av vesentlig betydning at de møtes med tillit og kan opptre med autoritet. Jeg finner det utelukket at domfelte i overskuelig fremtid vil kunne delta i politietterforskning, og han vil også under trafikk-kontroll vanskelig kunne opptre med autoritet om det skulle bli aktuelt å innbringe en bilfører til blodprøvetagning. Det er i uttalelse fra den konstituerende lensmann i Gjerpen og Siljan og likeledes av forsvareren under ankeforhandlingen i Høyesterett sterkt fremholdt at domfelte i tilfelle vil kunne settes til sivile gjøremål på lensmannskontoret, hvor han ikke trenger politimyndighet eller førerkort for bil. Dette vil innebære at man får en lensmannsbetjent som ikke kan delta i sentrale gjøremål som tilligger stillingen, og det motvirker ikke at almenheten blir sittende igjen med det inntrykk at straffede personer uten videre får fortsette i lensmannsetaten - med den belastning for den alminnelige tillit til myndighetene som dette vil innebære. Jeg finner derfor at almene hensyn krever at domfelte blir fradømt sin stilling.

Da jeg etter konferansen vet at jeg er i mindretall, former jeg ingen konklusjon.

Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende i at det her dreier seg om en grov overtredelse av forbudet mot å kjøre motorvogn i alkoholpåvirket tilstand. Videre er jeg enig i det som førstvoterende har uttalt om domfeltes opptreden etter at han var blitt brakt inn på politikammeret. Men til tross for at det således av almenpreventive grunner må reageres strengt overfor domfelte, er jeg under tvil blitt stående ved at han ikke i tillegg til ubetinget fengselsstraff som straff bør fradømmes stillingen som lensmannsbetjent etter reglene i straffelovens §29 nr. 1.

Jeg finner grunn til å fremheve at det her gjelder en engangsforseelse uten noen tilknytning til tjenesten, at domfelte innehar en underordnet stilling og at han for øvrig har fått de beste skussmål. Spørsmålet om domfelte på grunn av promillekjøringen skulle avskjediges fra sin stilling ble i juni 1965 av påtalemyndigheten forelagt for ansettelsesrådet. I møte den 25. juni 1965 uttalte imidlertid ansettelsesrådet at det ikke fant å kunne «treffe endelig realitetsbeslutning i saka på det nåværende tidspunkt, idet rådet finner det ønskelig først å se avgjørelsen i straffesaka mot lensmannsbetjent A». Statsadvokaten forela så saken for riksadvokaten i brev av 6. juli 1965. Det heter her bl.a.: «Etter min oppfatning burde man ved behandlingen av straffesaken mot suspendert lensmannsbetjent A på forhånd ha klarlagt hvilket standpunkt ansettelsesmyndighetene tar til saken. - Det skulle ikke være noe til hinder for at tilsettingsrådet behandler og avgjør med endelig virkning saken som disiplinærsak før straffesaken avgjøres uten å avvente dom i denne. - - - I nærværende sak er skyldspørsmålet i

Side:198

hovedsaken, dvs. kjøring i påvirket tilstand, og lensmannsbetjentens opptreden på politivakten under den påfølgende etterforsking, helt på det rene.» Jeg er enig i det som her er uttalt av statsadvokaten. Men selv om resultatet ble at straffesaken ble fremmet med påstand om fradømmelse av stillingen som straff, finner jeg at slik fradømmelse ikke bør skje i dette tilfelle når det ikke foreligger noen uttalelse om hvorledes de administrative myndigheter ser på spørsmålet. Det står for meg som naturlig og rimelig at spørsmålet om tjenestens tarv krever at domfelte avskjediges fra stillingen eller om han skal ilegges ordensstraff, i dette tilfelle blir behandlet og avgjort av de administrative myndigheter etter reglene i tjenestemannsloven. Etter min mening kan de administrative myndigheter på fritt grunnlag avgjøre om domfelte skal gis avskjed eller ordensstraff selv om han i den foreliggende sak ikke blir fradømt stillingen som straff.

Mitt resultat blir etter dette at domfelte ikke som straff bør fradømmes stillingen som lensmannsbetjent, men at den straff som byretten for øvrig har idømt, blir opprettholdt.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at den A idømte straff av tap av hans stilling som lensmannsbetjent i Gjerpen og Siljan bort faller.

Dommer Anker: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Endresen.

Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Nygaard.

Justitiarius Terje Wold: Likeså.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.

Av byrettens dom (sorenskriver Didrik Cappelen med domsmenn):

Statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder har den 13. juli 1965 satt A under tiltale ved Skien byrett. Tiltalen går ut på fellelse etter:

I. Lov av 20/2-1926 om motorvogner §29, jfr. §17 annet ledd,

- - -

derved at han:

lørdag den 10. april 1965 ca. kl. 19.30 i Skien kjørte sin personmotorvogn H-5732 fra Festiviteten i Hesselberggaten gjennom Torggaten og Telemarksgaten og utover broene i retning mot Gimsøy, skjønt han var påvirket av alkohol, idet blodprøve tatt samme kveld kl. 22.10 og kl. 22.45 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på henholdsvis 1.78 og 1.87 promille alkohol.

II. Lov av 20/2-1926 om motorvogner §29, jfr. §17 første ledd, - - -

derved at han:

Side:199

lørdag den 10. april 1965 ca. kl. 19.30 i Skien under kjøring med sin personmotorvogn H-5732 utover broene og like etter å ha rundet «Cowards hjørne» holdt seg for langt over i venstre side i kjørebanen og ikke var tilstrekkelig aktpågivende med den følge at han kolliderte med en møtende personvogn H-7490 ført av Ove Holm, og slik at begge biler ble påført skader. - - -

Tiltalte A er født xx.xx.1928 i Seljord, er lensmannsbetjent (suspendert) hos lensmannen i Gjerpen og Siljan og bor i Øvre Hjellegate 4 i Skien. Sin inntekt siste år oppgir han til kr. 26 000.- og at han ikke har formue. Han er gift og forsørger hustru og to barn i alderen 5 og 6 år. Tidligere er han ustraffet og får meget gode skudsmål. Han har gjennomgått vanlig folkeskole, framhaldsskole og realskole. I 1952 tok han realartium ved Bø Landsgymnas, Bø i Telemark. I 1948 tok han eksamen ved Infanteriets Befalsskole, Gimlemoen ved Kristiansand og tjenestegjorde som sersjant ved Telemark I.R. 3 i tiden 1. juli 1952 til 3. januar 1953. Han var nestkommanderende ved Arbeidsavdelingen, har attest for at han utførte sitt arbeid på en utmerket måte, var edruelig og får den beste anbefaling. Den 26. februar 1953 ble han ansatt som midlertidig politikonstabel ved Oslo politikammer etter å ha gjennomgått et fire ukers aspirantkurs. I tiden 27. september 1954 til 18. juni 1955 gjennomgikk han Statens Politiskole og ble deretter fast ansatt som politikonstabel i Oslo med tjenesteansiennitet fra 26. juni 1953. Oslo Politi gir ham attest for pålitelighet og for å være en «pliktoppfyllende politimann som har gjort all sin tjeneste til politikammerets fulle tilfredshet.» Fra 1. februar 1958 har A gjort tjeneste som lensmannsbetjent ved Gjerpen og Siljan lensmannskontor. Også i denne stilling har han attest for «evne og vilje til grundighet» at han arbeider samvittighetsfullt, er korrekt i sin oppførsel med god samarbeidsvilje.

Den konstituerte lensmannen i Gjerpen og Siljan (10de vitne) og en av lensmannsbetjentene (11te vitne) har begge gitt tiltalte utmerkete skudsmål og uttalt at han alltid har vist orden og samvittighetsfullhet i sitt arbeid. Det er ialt fire betjenter ved lensmannskontoret. Hverken den avhørte konstituerte lensmann eller den avhørte lensmannsbetjent har innvendinger mot at tiltalte fortsetter i sitt arbeid, selv om han i den foreliggende sak blir dømt til ubetinget fengselsstraff. Den konstituerte lensmann mener dog at tiltalte i det eller de første år - hvor lenge må bli et skjønnsspørsmål - ikke bør utføre alminnelig polititjeneste, iallfall ikke tjeneste som har med trafikk eller alkoholspørsmål å gjøre. Men det er etter den konstituerte lensmanns mening så meget å gjøre ved lensmannskontoret at det vil være arbeid nok for tiltalte. Den avhørte lensmannsbetjent uttaler at det ikke vil være noen belastning for ham å overta tiltaltes politiarbeid i den tid det måtte bli påkrevet.

Tiltalte har innrømmet å ha forholdt seg som omhandlet i gjerningsbeskrivelsen under tiltalebeslutningens poster I og II. Dog har han i sin nærmere forklaring gjort visse reservasjoner.

Lørdag den 10. april 1965 sluttet han sitt arbeid kl. 14.00 og gikk hjem. I tiden fra omkring kl. 15.00 til bortimot kl. 18.00 drakk han to sterke pjoltere (Brandy Spesial og selters). Han spiste ikke noe. Ved

Side:200

kl. 19.00 tiden telefonerte han med tredje vitne og påtok seg å kjøre vitnet hjem fra Festiviteten i Skien til Gråtenveien 31 i Skien. Han hentet tredje vitne noe før kl. 19.30 med sin bil H-5732 og kjørte som beskrevet i tiltaltebeslutningens post I. Tredje vitne merket hverken alkohollukt av tiltalte eller at han var påvirket. Tiltalte sier at han «følte seg i grunnen ikke påvirket da han satte seg ved rattet» og begynte kjøringen, - senere «seg det mer og mer på meg» og han uttaler at han nødvendigvis må ha følt seg påvirket da han begynte å kjøre.

Om selve kjøringen - tiltalebeslutningens post II - hevder tiltalte at gaten ikke var oppmerket og også den møtende bil holdt for langt over i sin venstre side.

Føreren av den møtende bil H-7490, første vitne Ove Holm, forklarer at han holdt sin høyreside av gaten, var ikke over midtlinjen og kjørte med en fart av 20 til 30 km. Han ble påkjørt av tiltaltes bil rett bak døren på venstre side av første vitnes egen bil. Han snudde, kjørte etter tiltalte og begge bilene stoppet ikke langt fra kollisjonsstedet. Første vitne merket at det luktet alkohol av tiltalte og tiltalte så ut til ikke å være stø på bena. Første vitne forlangte at tiltalte skulle bli med til Skien politikammer og det ble de enige om. Men tiltalte var først ikke villig til å bli med på politikammeret og sa at han var lensmannsbetjent A. Videre uttalte tiltalte «kjenner De meg» og «De må ikke gjøre dette - det kommer til å ødelegge meg». Første vitne Ove Holm holdt fast ved at begge skulle gå til politikammeret. Tredje vitne, som var med i tiltaltes bil, hørte at Ove Holm sa rett ut til tiltalte at «De er full».

På grunnlag av forklaringene fra fjerde, femte, sjette, syvende og niende vitne, finner retten at følgende skjedde på Skien politikammer etterat tiltalte og første vitne kom inn noe etter kl. 19.30: Tiltalte nektet at blodprøve skulle bli tatt fra ham. Han gjorde forsøk på å få vaktsjefen, fjerde vitne, til «å ordne saken». Da denne ville at saken skulle behandles på vanlig måte selv om en polititjenestemann var innblandet, uttalte tiltalte til vaktsjefen at dette skulle denne komme til å angre på siden. Det ble konstatert av de nevnte vitner at det luktet alkohol av tiltalte og at han virket beruset. Tiltalte holdt fast ved at han ikke ville at blodprøver skulle tas fra ham og dette voldte vanskeligheter for politiet. Tiltalte ble kjørt til Telemark Sentralsjukehus for klinisk undersøkelse og blodprøve. Men da tiltalte nektet, ville vakthavende lege ikke ta blodprøven. Distriktslegen i Solum ble deretter kalt til politikammeret og kom ved 22.00 tiden. Ved den kliniske undersøkelse fant distriktslegen at tiltalte var «lett påvirket av alkohol». Tiltalte nektet fortsatt at blodprøve skulle tas, men da distriktslegen sa til ham at han i retten ville forklare at tiltalte var alkoholpåvirket, gikk tiltalte med på at blodprøver ble tatt. Blodprøver ble tatt med resultater som omhandlet i tiltalebeslutningens post I. - - -

Straffeutmålingen:

Ved vurderingen av om almene hensyn krever at tiltalte idømmes tap av sin stilling som lensmannsbetjent i Gjerpen og Siljan legger retten vekt på: De krav som må stilles til en polititjenestemann og som bl.a. er omhandlet i Politilovens §13 og §19 og Politiinstruksens §30. Disse krav er tiltalte vel kjent med. Tidens store trafikkproblemer og de krav

Side:201

som må stilles til politiets trafikktjeneste og trafikkontroll. Gjerpen, som nå er innlemmet i Skien bykommune, har store tettbebygde strøk med stor trafikk. Den konstituerte lensmann og den avhørte lensmannsbetjent har derfor også gitt uttrykk for at tiltalte iallefall den første tiden etter dommen ikke må utøve polititjeneste som har med trafikk og trafikkontroll å gjøre. Videre legger retten vekt på tiltaltes opptreden etter kjøringen overfor første vitne, Ove Holm, og på Skien politikammer med nektelse av blodprøve og forsøk på å påvirke en tjenestemann. Riktignok var tiltalte i en fortvilet situasjon og alkoholpåvirket. Men man må kreve langt større beherskelse av en polititjenestemann. Politimesteren i Skien, tiltaltes overordnede har som åttende vitne uttalt at tiltalte ikke kan ansees skikket til å utøve politigjøremål etter en straffedom. Politimesteren går så vidt som å si at tiltalte vil være som «et lik i lasten» for politiet om han fortsetter.

Retten finner enstemmig at når tiltalte kjennes straffskyldig etter tiltalen så tilsier almene hensyn at han overensstemmende med straffelovens §29 idømmes tap av sin stilling. Selve den straffbare handling og omstendighetene hvorunder den ble utført viser at han er uskikket til stillingen.

Straffelovens §62 blir å sammenholde. I formildende retning legger retten vekt på tiltaltes tidligere uplettede vandel og den byrde som dom på tap av stillingen medfører for ham. Retten finner enstemmig at en straff av fengsel i 24 dager, som påstått av statsadvokaten, er passende. - - -