Rt-1966-410
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-03-19 |
| Publisert: | Rt-1966-410 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 33 B |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Bendiksby, Gaarder, Rode, Nygaard, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Prisloven (1953) §18, Prisloven (1953), Straffeloven (1902) §67, §52, §59 |
Dommer Bendiksby: I straffesak mot A avsa Oslo byrett den 31. januar 1966 dom med følgende domsslutning:
«A, født xx.xx.1914, dømmes for overtredelse av prislovens §52, jfr. §18, jfr. kgl. res. av 1. juli 1960 om prisforskrifter for byggearbeider §2, til en bot til statsskassen stor kr. 150.- - etthundreogfemti kroner - eller hvis bot en ikke betales en straff av fengsel i 5 - fem - dager.
Med hjemmel i prislovens §59 pålegges han å tilbakebetale B kr. 725 - syvhundreogtjuefem - kroner.
Side:411
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett.
Det er for det første gjort gjeldende at det etter domsgrunnene ikke er klart om domfelte er dømt for forsettlig eller for uaktsom overtredelse av prislovens §18. Dersom han er dømt for uaktsom overtredelse, er straffen etter prislovens §52, tredje ledd bot, og i så fall var adgangen til å reise straffesak foreldet da forelegget ble utferdiget, jfr. straffelovens §67. Det hevdes at det her foreligger en feil ved saksbehandlingen som må føre til at dommen oppheves.
For det andre er det gjort gjeldende at byretten har bygd på en uriktig lovanvendelse når den har funnet at den beregnede pris var urimelig i lovens forstand. I ankeerklæringen er dette nærmere begrunnet slik:
«Når det gjelder lovanvendelsen antas byretten å ha tatt feil når den på side 4 i bilag I antar at prisloven av 1953 retter seg mot det forhold at det kan reises tvil om kvaliteten av et utført arbeide. Det er i nærværende sak ikke bestritt at domfelte har arbeidet det antall timer han har forlangt betaling for. Ei heller er hans timepris på kr. 9.- angrepet som urimelig. Men man har ikke villet godkjenne en del av de utførte arbeider som håndverksmessige og på dette grunnlag redusert regningen.
Spørsmålet om kvaliteten av utført håndverksarbeide og eventuelle prisavslag for kvalitetsmangler, henhører klart under vanlig civilprosessuell behandling med sakkyndige domsmenn. Å anvende straffebestemmelsene i prislovens §18 jfr. §52 på dette forhold, må være en klar feil ved lovanvendelsen.»
Jeg finner at anken må forkastes.
Byretten har om de subjektive straffbarbetsbetingelser uttalt:
«Han har forsettlig krevd en pris på kr. 2 475.-, og kan ikke sies å ha vært i en unnskyldelig villfarelse med hensyn til prisens forsvarlighet og lovlighet.»
Videre er det i domsgrunnene uttalt at domfelte «har erkjent at arbeidet er mindre bra», og det er opplyst at han alene hadde utfort arbeidet. Når domsgrunnene leses i sammenheng, må de naturlig forstås slik at domfelte var klar over de faktiske momenter som betinget at prisen var urimelig og dermed ulovlig, og at den gjengitte uttalelse om at han «kan ikke sies å ha vært i en undskyldelig villfarelse med hensyn til prisens forsvarlighet og lovlighet» bare gjelder den rettslige vurdering (rettsvillfarelse). Etter mitt syn fremgår det med andre ord tilstrekkelig klart av domsgrunnene at domfelte er dømt for forsettlig overtredelse av prislovens §18.
Angrepet på lovanvendelsen kan heller ikke føre fram.
Byretten har bl.a. uttalt:
«Retten finner det ikke tvilsomt at det utførte arbeide er sterkt mindreverdig, for enkelte arbeiders vedkommende verdiløse. Dersom arbeidet hadde vært fagmessig utført, må retten gå ut fra at det ikke hadde vært noe å si på prisen. Slik tiltalte har utført arbeidet, er arbeidet neppe verdt mere enn den av prisnemnda
Side:412
beregnede pris med et rimelig tillegg for det ikke medtatte arbeidet på loftet.»
Situasjonen var med andre ord at den pris som ble krevd og betalt, var urimelig høy sett i forhold til verdien av det utførte arbeid. Jeg kan da ikke finne det synderlig tvilsomt at forholdet rammes av bestemmelsen i prislovens §18, jfr. den bestemmelse i §2 i prisforskriftene for byggearbeider av 1. juli 1960 som byretten også har vist til. At det ikke ville vært noe å si på prisen hvis arbeidet hadde vært fagmessig og forsvarlig utført, kan ikke lede til noe annet resultat. Spørsmålet om prisen var urimelig må bedømmes i forhold til verdien av det arbeid som faktisk er levert.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Rode, Nygaard og dommer Thrap: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Lilly Bølviken med domsmenn):
A, født xx.xx.1914 i USA, - - -. Han er gift og forsørger hustru og 2 barn, er tømmermester, uformuende, i 1964 en inntekt på kr. 11 200,-. Han er ikke straffedømt eller bøtlagt. - - -
Tiltalte utførte i tidsrommet 18. februar til 3. april 1963, d.v.s. i løpet av ca. 5 uker, det i forelegget nevnte snekker- og tapetserarbeide i - - -veien 3 for fru B. Tiltalte, som er tømmermester, arbeider såvidt skjønnes uten leid arbeidshjelp. Iallfall utførte han det arbeidet det her gjelder, alene. - - -
Tiltalte har for arbeidet krevd kr. 2 475.-, d.v.s. 275 timer å kr. 9.-. - - -
Prismyndighetene er brakt inn i billedet, og under hovedforhandlingen har inspektør Trygve Hillveg og inspektør Johannes Nordanger i Oslo Prisnemnd avgitt forklaring.
De to inspektører har beregnet tiltaltes arbeide til kr. 1 304,65 - - -
Retten finner det ikke tvilsomt at det utførte arbeide er sterkt mindreverdig, for enkelte arbeiders vedkommende verdiløse. Dersom arbeidet hadde vært fagmessig utført, må retten gå ut fra at det ikke hadde vært noe å si på prisen. Slik tiltalte har utført arbeide, er arbeidet neppe verdt mere enn den av prisnemnda beregnede pris med et rimelig tillegg for det ikke medtatte arbeidet på loftet.
Sivilrettslig kan det ikke være tvil om at fru B må kunne gjøre krav gjeldende mot tiltalte og kreve tilbake en del av den pris hun har betalt. Tiltalte, som har erkjent at arbeidet er mindre bra, hevder imidlertid at det var fru B som ville ha arbeide utført slik, idet hun ville ha det så billig som mulig, og ga uttrykk for at det ikke var så nøye. Retten kan ikke anta at fru B har gitt uttrykk for noe slikt. Hun må antas å ha ment å få vanlig fagmessig utført arbeide, og kan ikke antas å ha gitt uttrykk for noen annet.
Når det gjelder den strafferettslige side av saken, har retten vært noe
Side:413
i tvil om prislovens §18 rammer det forhold at prisene er urimelige fordi arbeidet er dårlig utført, men er kommet til at prisloven må ramme et forhold som det foreliggende. Formodentlig står spørsmålet prinsipielt i samme stilling som når en næringsdrivende forlanger en urimelig pris for en vare eller ytelse som den næringsdrivende selv har betalt urimelig pris for, eventuelt ved å ha betalt full arbeidslønn for arbeider som ikke er fagmessig utført. Prinsippet innebærer at en næringsdrivende i slike tilfeller ikke får dekning for utgifter han faktisk har hatt. I det foreliggende tilfellet vil prinsippet innebære at tiltalte ikke får dekning for arbeidstimer han faktisk har hatt. I denne forbindelse viser retten også til §2 i de i forelegget nevnte prisforskrifter for byggearbeider. Man kan ved prisberegningen ikke regne med større kostnader enn nødvendig ved rasjonell og forsvarlig utføring av arbeidet, likesom man ikke kan ta med kostnader som skyldes uforsvarlig planlegging, dårlig ledelse m.v. Den nevnte §2 må forstås slik at den også pålegger en reduksjon av prisen for verdiløse eller mindreverdig utførte deler av arbeidet.
Retten antar således at tiltalte også strafferettslig har krevd en urimelig pris for det arbeide han har levert. Retten tar utgangspunkt i de kr. 1 305,- som prismyndighetene har lagt til grunn. Til beløpet må gjøres et tillegg for det ikke medtatte arbeidet i loftsrommet. Videre kan det formodentlig reises tvil om tiltaltes underarbeide på taket i stuen bør regnes som absolutt verdiløst. Han har, etter det han opplyser, skåret opp fugene mellom huntonittplatene, loddet med sløydlim og sparklet, en metode som han mener brukes. Vurderingen er også ellers skjønnsmessig. Retten antar det er rimelig å heve det av Prisnemnda beregnede beløp til kr. 1 600,-. Mere enn kr. 1 600.- mener retten må være en urimelig pris i det foreliggende tilfelle.
Tiltalte finnes straffskyldig etter de i forelegget nevnte bestemmelser for at han har tatt en pris som overstiger kr. 1 600.-. Han har forsettlig krevd en pris på kr. 2 475.-, og kan ikke sies å ha vært i en unnskyldelig villfarelse med hensyn til prisens forsvarlighet og lovlighet. - - -