Rt-1966-505
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-04-30 |
| Publisert: | Rt-1966-505 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 103 B/1966 |
| Parter: | Frantz Hansen mot Bjarne Svendsen. |
| Forfatter: | Heiberg, Anker, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Heiberg, Anker og Stabel.
Ved Alta herredsretts dom av 1964 ble Bjarne Svendsen dømt til å betale Frantz Hansen ca. kr. 3 750 med renter og omkostninger. Kravet hadde sammenheng med at Hansen som underentreprenør hadde kjørt stolper for Svendsen.
I 1966 reiste Svendsen sak mot Hansen med krav om erstatning av ca. kr. 1300. Grunnlaget var at Hansen hadde knekket to stolper og forlatt arbeidet før det var fullført.
Alta herredsrett avviste det nye søksmål og Hålogaland lagmannsrett kom til samme resultat. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må gis medhold.
Lagmannsretten sammenfatter sitt standpunkt slik:
«De nye fakta som Hansen gjør gjeldende i denne sak, forelå således før den forrige sak blev opptatt til doms. De blev ikke påberopt under denne til reduksjon av det av Svendsen fremsatte krav, til tross for at de stod i nær sammenheng med dette og gjaldt det samme oppdrag. De kan da efter lagmannsrettens mening ikke tillates prøvet i nytt søksmål. Herredsretten er derfor kommet til et riktig resultat når den har avvist saken i medhold av tvistemålslovens §163 første ledd, og dens kjennelse vil således bli stadfestet.»
Det erstatningskrav den nye sak gjelder, ble ikke tatt opp i den tidligere sak ved motsøksmål eller som innsigelse til motregning. Det er da ikke rettskraftig avgjort ved den avsagte dom, jfr. tvistemålslovens §163 annet ledd og utvalgets kjennelse i Rt-1965-1362. Om de fakta som påberopes i den nye sak forelå allerede da den tidligere sak ble behandlet, er i denne forbindelse uten avgjørende betydning. Lagmannsrettens og herredsrettens kjennelser om avvisning må således bli å oppheve.
Hansens påstand om å bli tilkjent saksomkostninger for begge retter må tas til følge. Han har ikke hatt utgifter til prosessfullmektig.
Kjennelsen er enstemmig.»