Rt-1966-506
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1966-04-30 |
| Publisert: | Rt-1966-506 |
| Stikkord: | Domstolloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 104 B/1966 |
| Parter: | Nordisk Klub (høyesterettsadvokat Arve Arvesen) mot Oslo Boligformidlingsnemnd (kommuneadvokaten v/høyesterettsadvokat Arvid Blehr). |
| Forfatter: | Heiberg, Anker, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, §110, Domstolloven (1915), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), §109, §120, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §22, Boligformidlingsloven (1950) §16 |
Dommerne Heiberg, Anker og Stabel.
Oslo Boligformidlingsnemnd ved formannen, hjelpedommer Jørgen Brøymer, begjærte i skriv til byfogden i Oslo, i henhold til boligformidlingslovens §16, Nordisk Klub utkastet av en leilighet som angivelig var tatt i bruk i strid med lovens bestemmelser. Byfogdembetet sendte begjæringen til forkynnelse for Nordisk Kluh med slik påtegning:
«Saksøkte oppfordres til å flytte innen en uke etter dette brevs forkynnelse. Hvis saksøkte ikke flytter, vil utkastelse bli holdt fredag 27. august 1965. Oslo byfogdembete, 12. juli 1965. For byfogden. E. Pande (sign.)»
Nordisk Klub påklaget den beslutning om utkastelse som mentes å være truffet ved påtegningen. I klagesaken ble reist spørsmål om namsrettsfullmektig Pandes habilitet, og om avvisning fordi det verserte sak mellom partene om en tidligere utkastelsesbegjæring.
Oslo namsrett - dommerfullmektig Aasta Tjølsen - avsa kjennelse om at saken ikke avvises.
For Eidsivating lagmannsrett forelå også spørsmålet om dommerfullmektigens habilitet. Lagmannsretten hjemviste til namsretten behandlingen av spørsmålet om avvisning på grunn av litispendens, men forkastet for øvrig kjæremålet. Nordisk Klub påkjæret denne kjennelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Om dommerfullmektigens habilitet uttaler lagmannsretten i sin kjennelse:
«Det kan ikke sees at den omstendighet at hjelpedommer ved Oslo Byfogdembete som formann i Oslo Bolignemnd har vært med på vedtaket om å kreve utkastelse og deretter har inngitt begjæringen gjør dommerfullmektigen ved embetet ugild til å behandle klager til namsretten i forbindelse med utkastelsen. Dl. §109 antas ikke å få anvendelse direkte eller analogisk, og det finnes ikke å foreligge særlige omstendigheter som kan gjøre Dl. §108 anvendelig. Forsåvidt kjæremålet er grunnet herpå, vil det måtte forkastes.»
Kjæremålsutvalget finner at lagmannsretten her har lagt en for lempelig tolking av domstolslovens §108 til grunn. Det at en hjelpedommer ved namsretten opptrer som partsrepresentant i en utkastelsessak, må antas å være en slik særegen omstendighet som er skikket til å svekke tilliten til dommerfullmektigens uhildethet. Dommerfullmektigen må således anses ugild etter domstolslovens §108. Kjæremålsutvalget finner det da ikke nødvendig å gå inn på lovens §109.
Side:507
Hva namsrettsfullmektig Einar Pandes habilitet angår, heter det i lagmannsrettens kjennelse bl.a.:
«Det bemerkes videre at en, under en viss tvil, er blitt stående ved at det som foreligger ikke gir tilstrekkelig grunn til å anta at Einar Pande står i slik underordnings- eller avhengighetsforhold til hjelpedommeren at han bør ansees å ha vært ugild etter lovens bestemmelser. Kjæremålet blir også forsåvidt å forkaste, uten at det er nødvendig å ta stilling til om Pande i dette tilfelle overhodet har truffet noen avgjørelse utover en ren berammelse av saken.»
Av kjennelsen fremgår at lagmannsretten her har tolket og anvendt domstolslovens §110, jfr. §108 og tvangsfullbyrdelseslovens §22. Kjæremålsutvalget kan ikke finne at avgjørelsen bygger på feilaktig tolking av noen av de nevnte lovbestemmelser. Det gjelder her andre og mindre strenge habilitetsregler enn for dommere, se domstolslovens §110, siste ledd. Det skjønnsmessige kommer her sterkere inn i bildet, og den konkrete rettsanvendelse kan Kjæremålsutvalget ikke prøve. Hva lovens §120 angår, antas den ikke å komme til anvendelse her, men dette finner Kjæremålsutvalget det unødvendig å gå nærmere inn på. Heller ikke er det grunn til å drøfte om namsrettsfullmektigen har truffet noen avgjørelse utover berammelse av saken.
Etter dette blir lagmannsrettens og namsrettens kjennelser å oppheve.
Kjæremålsmotparten bør betale saksomkostninger til den kjærende part for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.»