Rt-1967-1148
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1967-10-06 |
| Publisert: | Rt-1967-1148 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 96B/1967 |
| Parter: | Martin J. Bache og Enok Bakka (høyesterettsadvokat Anders Rekve) mot Sauda kommune (høyesterettsadvokat Karl Wyller). |
| Forfatter: | Nygaard, Hiorthøy, Heiberg, Gaarder, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §37, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§44 |
Dommer Nygaard: Den 10. mai 1966 fremsatte Sauda kommune begjæring overfor Ryfylke herredsrett om skjønn i anledning av avståelse av grunn m.v. til en offentlig vei fra Bakka til Jeskedalsbrua. Det heter i skjønnsbegjæringen bl.a.: «Sauda formannskap har med samtykke frå fylkesvegstyret vedtatt at det skal krevjast skyn over grunn til utvida gjerdeavstand. Vidare går kravet ut på at det skal setjast opp gjerde på strekningen frå og med Bakka til Jeskedalsbrua etter nærare påvising av Rogaland vegkontor.» Skjønnet ble avhjemlet den 25. juli 1966. Under skjønnet var det tvist om gjerdeplikten på denne veistrekningen. Skjønnsretten fant at gjerdeplikten påhvilte kommunen og traff i skjønnsslutningens post 1 bestemmelse om at kommunen skulle betale de saksøkte kr. 15 pr. løpende meter i erstatning for gjerdet.
Side:1149
Kommunen begjærte overskjønn som ble avhjemlet den 6. oktober 1966. Fra kommunens side ble det her bl.a. nedlagt påstand om at kommunen skulle fritas for utgiftene til gjerdehold langs veien, mens de saksøkte - på samme måte som ved underskjønnet - nedla påstand om at de skulle tilkjennes full erstatning for oppsetting og vedlikehold av gjerde m.v. Under overskjønnet la retten under post 3 og 4 følgende skjønnsforutsetninger til grunn: «3. Grunneierne er pliktig til å sette opp gjerde innen 6 måneder etter at skjønnet er rettskraftig. Hvis så ikke er skjedd, kan kommunen eller de øvrige saksøkte sette opp gjerde på vedkommendes beskostning. 4. Hvis kommunen skal bekoste gjerdet, skal det fremtidige vedlikehold påhvile grunneierne, og erstatningen fastsettes til å omfatte såvel oppførelse som vedlikehold.» De samme skjønnsforutsetninger var for øvrig lagt til grunn under underskjønnet. Når det gjaldt gjerdeplikten, heter det i overskjønnets slutning post 1: «Sauda kommune frifinnes for kravet om erstatning for oppsetting og vedlikehold av gjerde.» I slutningens post 2 og 3 ble det fastsatt erstatninger for grunnavståelse og for flytning av gjerde på de veistrekninger der det fra før sto gjerde. Hver av partene ble pålagt å bære sine omkostninger.
Martin J. Bache og Enok Bakka påanket overskjønnet til Høyesterett. Enok Bakka har senere trukket sin anke tilbake slik at ankesaken skal heves for hans vedkommende. Saksomkostninger er her ikke påstått fra noen av sidene.
Anken fra Martin J. Bache gjelder overskjønnets avgjørelse i tvisten om gjerdeplikten, dog slik at det i ankeerklæringen også er pekt på at skjønnsslutningen på dette punkt må suppleres med de skjønnsforutsetninger som overskjønnsretten hadde lagt til grunn. For Høyesterett er det fra Martin J. Baches side prinsipalt gjort gjeldende at overskjønnet for så vidt må oppheves fordi det lå utenfor overskjønnsrettens kompetanse å avgjøre spørsmålet om grunneierne etter tidligere avtale hadde plikt til uten utgifter for kommunen å føre opp nytt gjerde og å vedlikeholde gjerde - eventuelt kunne det her bare bli spørsmål om alternative takster. Overskjønnsretten hadde - hevdes det - ikke kompetanse til å avgjøre den tvisten som forelå selv om Martin J. Bache skulle ha samtykket i at tvisten ble avgjort ved skjønnet. Under enhver omstendighet bestrides det at noe slikt samtykke forelå fra hans side. Subsidiært er det fremholdt at overskjønnet må oppheves når det gjelder avgjørelsen av dette tvistepunktet fordi det foreligger feil ved lovanvendelsen og saksbehandlingen. Jeg finner det ikke nødvendig på dette punkt å gjengi alle anførsler fra den ankende parts side. Jeg nevner bare at han bl.a. har fremholdt at overskjønnsretten ikke har behandlet spørsmålet om plikten etter en garantierklæring av 3. mars 1928 gjaldt i den situasjon som her forelå, nemlig når veimyndighetene fant at det burde være gjerde mot offentlig vei «av omsyn til vegen eller ferdsla på vegen», jfr. §44 annet ledd i veiloven av 21. juni 1963. Det er også gjort gjeldende at overskjønnsretten ikke under noen omstendighet hadde adgang til å legge til grunn slike skjønnsforutsetninger som var
Side:1150
nevnt under post 3 i forutsetningene. Martin J. Bache har nedlagt følgende påstand: «Ryfylke skjønnsretts overskjønn oppheves forsåvidt det er påanket og Sauda kommune tilpliktes å betale saksomkostninger til Martin J. Bache for Høyesterett.»
Kommunen har fremholdt at overskjønnsretten hadde kompetanse til å avgjøre den foreliggende tvist. Selv om retten skulle ha overskredet sin kompetanse, er denne feilen etter kommunens mening avhjulpet ved at Martin J. Bache samtykket i at retten avgjorde tvisten. Både kommunen og grunneierne ville at retten her skulle treffe en realitetsavgjørelse. Ellers har kommunen gjort gjeldende at overskjønnsrettens lovanvendelse er riktig og at det ikke ved skjønnsgrunnene er mangler som kan føre til at overskjønnet må oppheves. Fra kommunens side er det nedlagt slik påstand: «1. Ryfylke skjønnsretts overskjønn av 6. oktober 1966 stadfestes. 2. Sauda kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.»
Saksforholdet fremgår for øvrig av skjønnsgrunnene. For Høyesterett er det fremlagt en rekke nye dokumenter. Til bruk for Høyesterett er det ved Ryfylke herredsrett holdt bevisopptak der Martin J. Bache og 6 vitner ga forklaringer.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Under den tvisten som forelå for overskjønnet, ble det fra kommunens side særlig vist til en garantierklæring fra oppsitterne på Bakka av 3. mars 1928 for så vidt angikk veistrekningen fra Tverråna til Juvshaugen og til en kontrakt tinglyst 16. februar 1934 mellom oppsitterne på Bakka og fire andre gårder for så vidt angikk veistrekningen fra Juvshaugen til Jeskedalsbrua. Grunneierne på sin side gjorde gjeldende at de ikke på grunnlag av avtale med kommunen hadde gjerdeplikt under de forhold som forelå på den tiden da skjønnet ble holdt. Tvisten mellom partene gjaldt således utelukkende spørsmålet om grunneierne på grunnlag av avtale hadde gjerdeplikt overfor kommunen, jfr. veilovens §44 første ledd. Jeg kan ikke se at overskjønnsretten hadde kompetanse til å avgjøre denne tvisten som eventuelt må få sin avgjørelse ved søksmål for de alminnelige domstoler. Dersom overskjønnsretten skulle ha kompetanse til å avgjøre tvisten med bindende virkning for Martin J. Bache, måtte det etter min mening iallfall kreves at det forelå et klart samtykke fra hans side. Forholdet er her at han møtte under overskjønnet og ikke reiste noen innsigelse på dette punkt. Videre fremgår det av overskjønnet at han sluttet seg til Enok Bakkas påstand om å bli tilkjent full erstatning av kommunen for oppsetting og vedlikehold av gjerde m.v. Men dette kan etter min mening ikke være tilstrekkelig. Jeg peker først på at Enok Bakka hadde prosessfullmektig, mens Martin J. Bache møtte uten prosessfullmektig. Videre nevner jeg at disse to her hadde forskjellige interesser. Etter de opplysninger som foreligger, må jeg nemlig bygge på at Enok Bakka hadde gjerde langs veien og at han av hensyn til gårdsdriften fortsatt var interessert i å ha gjerde, mens Martin J. Bache overhodet ikke hadde noen interesse av å få gjerde langs veien. For
Side:1151
øvrig finner jeg å burde referere følgende avsnitt av Martin J. Baches forklaring under bevisopptaket: «Parten møtte på begge skjønn. Han husker at da Andreas Bakka ikke møtte, så diskuterte skjønnsretten og prosessfullmektigene om skjønnet kunne holdes. Men han kan ikke huske at han la merke til at der var noen diskusjon om hvorvidt skjønnet kunne avgjøre spørsmålet om gjerdeplikt.» Kontorsjef Magnus Gramstad som møtte som prosessfullmektig for kommunen under skjønnene, har under bevisopptaket forklart at det under overskjønnet var diskusjon om rettens kompetanse. Det heter så videre i hans forklaring: «Grunneierne deltok ikke i diskusjonen om det prosessuelle. Men de måtte av diskusjonen forstå at det her var spørsmål om tvil om skjønnets kompetanse.» På grunnlag av de opplysninger som foreligger, kan jeg etter dette ikke se at Martin J. Bache hadde noen klar forståelse av hva det her dreiet seg om. Etter min mening kan det derfor ikke legges til grunn at han har gitt noe bindende samtykke til at overskjønnsretten avgjorde tvisten. Under de forhold som forelå, kan det heller ikke legges noen vekt på at han ikke motsatte seg at post 3 i kommunens forslag til skjønnsforutsetninger ble lagt til grunn under skjønnet.
Jeg finner å burde tilføye at veimyndighetene - så vidt jeg har forstått prosedyren for Høyesterett - var av den oppfatning at skjønn i dette tilfelle kunne kreves i henhold til veilovens §44 annet ledd. Det må imidlertid være klart at veimyndighetene ikke på grunnlag av denne bestemmelsen kunne kreve at den tvisten som her forelå ble avgjort ved skjønn.
Mitt resultat blir etter dette at overskjønnet må oppheves for så vidt det er påanket. Hjemvisning av saken er ikke påstått. Jeg går for øvrig ut fra at det slik som denne saken ligger an, ikke vil være av interesse å få avgitt alternative takster.
Da den saksbehandlingsfeil som her etter min mening foreligger, er av den art som er nevnt i skjønnslovens §37 annet ledd, må dette føre til at også underskjønnet oppheves på dette punkt og at saken for så vidt avvises fra underskjønnsretten.
Da anken har ført frem, må kommunen betale saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
1. Ankesaken heves for så vidt angår Enok Bakka.
2. Overskjønnet oppheves i den utstrekning det er påanket.
Underskjønnet oppheves i samme utstrekning, og saken avvises for så vidt fra underskjønnsretten.
3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Sauda kommune til Martin J. Bache 6.000 - seks tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Gaarder og Thrap: Likeså.
Side:1152
Av overskjønnet (kst. sorenskriver Tor G. Christensen som settedommer med skjønnsmenn):
- - -
Sakens forhistorie er følgende:
I erklæring av 3/3 1928 ga en del grunneiere Sauda kommune tilsagn om fri grunn, gjerdehold og vegmaterialer til opparbeidelse av bygdevei fra Tverråna til Juvshaugen i Sauda. Denne bygdeveien ble senere utbygget fra Juvshaugen opp til Jeskedalsbrua. Etter søknad fra grunneierne vedtok Sauda heradstyre i møte 19/9 1933 å dekke inntil halvparten av utgiftene til veien fra Juvshaugen til Jeskedalsbrua, blant annet på vilkår av at broen ble åpnet for alminnelig trafikk, og at kommunen ble fri for utgifter til grunn, gjerdehold og jordskade på denne veien. - - -
Når det gjelder gjerdeplikten er retten kommet til motsatt resultat av underskjønnsretten. Retten finner å måtte bygge på at erklæringen av 3/3 1928 som blant annet garanterte fritt gjerdehold fra grunneiernes side på strekningen fra Tverråna til Juvshaugen, må ha gyldighet den dag i dag. Retten finner ikke uten videre at den trafikkutvikling som siden har funnet sted berettiger til å sette erklæringen til side selv om det er på det rene at det er kommunen som av hensyn til trafikken på veien har krevet oppsatt gjerde. Forsåvidt angår veistrekningen fra Juvshaugen til Jeskedalsbrua, finner retten at forutsetningen for Sauda kommunestyres vedtak av 19/9 1933 om økonomisk støtte ganske klart var at veien skulle åpnes for offentlig trafikk, og at gjerdeholdet skulle bekostes av grunneierne. - - -