Rt-1967-1266
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1967-10-06 |
| Publisert: | Rt-1967-1266 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 196B/1967 |
| Parter: | Sigurd Kleppe mot Martha Braarud Kleppe og Asbjørn Braarud jr. (høyesterettsadvokat Trygve Hirsch). |
| Forfatter: | Berger, Roll-Matthiesen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §250, §251, §253, §256, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Berger, Roll-Matthiesen og Stabel.
Skipsreder Peder Johan Kleppe døde i 1960 og hans og gjenlevende hustru Martha Braarud Kleppes fellesbo ble tatt under behandling ved Oslo skifterett.
I 1963 anla avdødes tre barn av første ekteskap, blant dem Sigurd Kleppe, søksmål ved Oslo byrett mot fru Martha Kleppe og Asbjørn Braarud jr. til fordel for dødsboet. Ved byrettens kjennelse og dom av 26. februar 1966 ble saken for en del avvist og de saksøkte for øvrig frifunnet.
Saksøkerne påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Under ankeforberedelsen fremsatte Sigurd Kleppe, med delvis tilslutning fra sin søster, begjæring om at fru Martha Kleppe, A/S P. Kleppe og Skips A/S Hallbjørg skulle pålegges å fremlegge eller forevise en rekke dokumenter: Gjenparter av avdøde skipsreder Kleppes selvangivelser for 1934-36, gjenparter av to brev fra skipsreder Kleppe til hans advokat fra 1954, regnskaper med bilag for aksjeselskapene for en rekke år, vesentlig for årene 1933-38, men noe også for tiden frem til 1944. Ankemotpartene utgjorde styrene i de to aksjeselskaper.
Ved lagmannsrettens kjennelse av 31. mai 1967 ble begjæringen ikke tatt til følge, og Sigurd Kleppe påkjærte avgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Side:1267
Kjæremålsutvalget uttalte blant annet:
«Fremleggelseskravene er dels rettet mot fru Martha B. Kleppe, som er part i ankesaken for lagmannsretten, dels mot A/S P. Kleppe og Skips A/S Hallbjørg, som ikke er parter i ankesaken. Fru Martha B. Kleppe og den annen ankemotpart Asbjørn Braarud jr., som utgjør styrene i de to selskaper, har hatt adgang til å uttale seg om fremleggelseskravene overfor selskapene, jfr. tvistemålslovens §256, og uttalelser er avgitt. Formelt skulle det derfor ikke være noe til hinder for å pålegge selskapene fremleggelse av dokumentene.
Lagmannsretten uttaler at den «oppfatter tvistemålslovens bestemmelser om adgangen til å pålegge parter eller tredjemenn å fremlegge skriftlige bevist derhen at pålegg bare bør gis når det er på det rene eller overveiende sannsynlig at vedkommende dokument inneholder opplysninger av betydning for avgjørelsen, jfr. §253 første ledd.» Kjæremålsutvalget antar at lagmannsretten her har gått ut fra en noe for snever adgang til å gi pålegg om fremleggelse. Det retten i tilfelle må ta standpunkt til er om skiftstykket har betydning som bevis. Loven oppstiller ikke noe krav om at dette skal være på det rene eller overveiende sannsynlig for at pålegg skal kunne gis. Når det gjelder fremleggelseskrav overfor en part henvises forøvrig til det nedenfor anførte.»
Kjæremålsutvalget fant at dokumentene som var krevet fremlagt av aksjeselskapene ikke hadde betydning som bevis i ankesaken, og kravet om fremleggelse etter tvistemålslovens §251, nr. 2, kunne derfor ikke føre frem. Det ble videre uttalt: «Kravet etter §251 nr. 1 er begrunnet med at ankesaken nettopp gjelder eiendomsretten til aksjene og at dødsboet under alle omstendigheter er eier av en aksje i hvert av selskapene, hvor det er henholdsvis 50 og 62 aksjer. Etter Kjæremålsutvalgets mening må det være klart at den omstendighet at Sigurd Kleppe m. fl. på vegne av dødsboet krever eiendomsretten til de omprosederte aksjer ikke gir noe rett til som aksjonærer å kreve fremleggelse. Spørsmålet om eiendomsrett til den ene aksje i hvert av selskapene er omtvistet, men selvom man legger til grunn at dødsboet eier disse to aksjer, kan denne aksjonær-stilling ikke hjemle noen rett til å kreve fremlagt av selskapene de dokumenter det her er tale om.»
Om fremleggelseskravet overfor ankemotparten, fru Martha Kleppe, uttalte Utvalget blant annet:
«Med hensyn til kravene overfor parten fru Martha B. Kleppe bemerkes at Kjæremålsutvalget i avgjørelsen i Rt-1936-977 har lagt til grunn at det ikke kan gis pålegg overfor en part etter tvistemålslovens §253 uten at retten har prøvet om dokumentet eller de bestemte dokumenter som kreves fremlagt er av betydning som bevis i saken. Spørsmålet den gang gjaldt et generelt pålegg om fremleggelse av dokumenter i den utstrekning parten selv fant at dokumentene vedkom saken. Det kan reises spørsmål om det samme gjelder når fremleggelseskravet går ut på bestemte dokumenter, dette i betraktning av at tvistemålslovens §250,
Side:1268
første ledd ikke inneholder den begrensning at dokumentet «har betydning som bevis». Utvalget finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål, idet en finner det åpenbart at skipsreder Kleppes selvangivelser for 1934, 1935 og 1936, bilag til selvangivelsen for 1933 samt skipsreder Kleppes skrivelser av 15. og 16. februar 1954 til hans juridiske rådgiver høyesterettsadvokat Trygve Hirsch ikke har noen beviskraft i ankesaken, jfr. tvistemålslovens §189 nr. 3. Om de to sistnevnte dokumenter må det forøvrig antas at fru Kleppe kan kreve seg fritatt for kravet om fremleggelse etter §250, første ledd, idet skrivelsene såvidt skjønnes inneholder opplysninger om skipsreder Kleppes og fru Martha Kleppes skatteforhold.
Sluttelig bemerkes at tvistemålslovens §250, annet ledd heller ikke kan hjemle kravet overfor fru Martha Kleppe, idet Utvalget ikke kan se at Sigurd Kleppe etter den borgerlige rett har noe krav på å få utlevert eller fremlagt dokumentene.»