Rt-1967-475
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1967-04-15 |
| Publisert: | Rt-1967-475 |
| Stikkord: | Sjødyktighetsloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 42B/1967 |
| Parter: | Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Nygaard, Anker, Helgesen, Gaarder, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §392, Straffeloven (1902) §416, Sjødyktighetsloven (1903) §100, §94, §377 |
Dommer Nygaard: Politimesteren i Sunnmøre utferdiget den 28. juni 1966 forelegg mot A for overtredelse av straffelovens §416 jfr. §94 og §100 i loven av 9. juni 1903 om statskontroll med skips sjødyktighet og §2 første og tredje ledd i kgl. res. av 19. januar 1909. Grunnlaget for forelegget var at han «første halvår 1966 i Sande drev regelmessig passasjerbefordring med to mindre fartøyer, som ikke ble underkastet fullstendig besiktigelse før de ble satt inn i slik fart, og som ikke var meddelt sertifikat for passasjerbefordring - eller medvirket til det». Forelegget gikk ut på en bot stor kr. 1.000, subsidiært fengsel i 25 dager. A vedtok ikke forelegget, og saken ble sendt Søre Sunnmøre herredsrett til behandling etter reglene i straffeprosesslovens §377 fjerde ledd. Herredsretten - den konstituerte sorenskriver med sjøkyndige domsmenn -
Side:476
avsa dom i saken den 22. desember 1966. Domsslutningen lyder slik:
«1. A, f. xx.xx.1925, dømmes for overtredelse av straffelovens §416, jfr. sjødyktighetslovens §94 og §100, jfr. kgl. res. av 19. januar 1909 §2, 1. og tredje ledd, til en bot til statskassen stor 50 - femti - kroner, eller om boten ikke blir betalt, til fengsel i 3 - tre - dager. 2. Han frifinnes for tiltalen om å ha overtrådt samme lovbestemmelser i tidsrommet fra ultimo mars til 1. mai 1966.»
Domfelte har påanket dommen - domsslutningens post 1 - fordi han mener at herredsrettens lovanvendelse er uriktig. Han har i ankeerklæringen fremholdt at det er feilaktig når herredsretten har funnet at de fartøyer som saken gjelder, har vært brukt i «regelmessig passasjerfart» slik at reglene om besiktigelse av fartøyene og om passasjersertifikat her kommer til anvendelse. Det heter i ankeerklæringen bl.a.:
«Båten Norstar er skaffa til dokter- og ambulansebåt. All skyssing er leilighetsvis. Eg har ikkje avertert eller framstillt båten ved kai eller på anna måte, og eg må halde på at eg ikkje er pliktig til å ha båten registrert som passasjerbåt med sertifikat. - Den skyssing eg utførte med båtane tilh. far min i første halvår 1966, var heller ikkje ulovleg då desse båtane heller ikkje skulle ha passasjersertifikat. - Eg må vise til domsutskrifta om kva som er opplyst der om skyssinga og tilhøva elles, og eg meiner at det har vore praksis i all tid at dokter- og ambulanseskyss og tilfeldige turar kan drivast med slike små skyssbåtar uten passasjersertifikat. Etter den praksis som har vore, og etter den opplysning Skipskontrollen i Alesund har gitt, finn eg det høgst urettferdig at eg skal dømast til bot, og eg meiner at eg skulle vore frifunnen.» Utenom ankeerklæringen har domfeltes forsvarer for Høyesterett fremholdt at herredsrettens domsgrunne er mangelfulle for så vidt angår den fellende del av dommen.
I anledning av behandlingen av ankesaken har domfeltes forsvarer innhentet uttalelser fra Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen i Ålesund.
Jeg behandler først anken over lovanvendelsen.
Sjødyktighetslovens §94 siste ledd lyder - etter endringen ved lov av 20. mars 1931 - slik: «Damp- eller motorskib og båt eller pram som slepes skal, når de ikke anvendes i regelmessig passasjerfart, men kun leilighetsvis fører passasjerer, ikke være dette kapitels regler underlagt. Nærmere forskrifter om kontroll med disse fartøier samt om hvad der skal forståes med «regelmessig passasjerfart», utferdiges av Kongen eller den han dertil bemyndiger.» Som nevnt av herredsretten, er det ikke utferdiget nærmere forskrifter om hvorledes uttrykket «regelmessig passasjerfart» i denne bestemmelsen skal forståes. Inntil slike forskrifter blir gitt, må således domstolene etter forholdene i hvert enkelt tilfelle avgjøre om det foreligger «regelmessig passasjerfart».
Når det gjelder skyssvirksomheten med de tre fartøyer som
Side:477
er nevnt i saken, har herredsretten bygget på følgende faktiske forhold: «Skysstrafikken har hovedsakelig gått mellom Larsnes, Koppernes og øyene omkring og iblant til Volda. - Omfanget av tiltaltes skyssbåtvirksomhet med «Norstar» er følgende: Skyssing av distriktslegen ca. 10-15 turer pr. måned, syketransporter ca. 4-5 turer pr. måned, dyrlegen ca. 1 tur pr. mnd., skyssing for kommunen ca. 2-3 turer pr. mnd., skyssing av folk ellers ca. 5 turer pr. mnd. Antallet passasjerer pr. tur har variert fra 1 person til 2-3 personer og forholdsvis sjelden flere. Omfanget av skyssingen med farens båter i første halvår 1966 inntil 1. mai var omtrent det samme, dog har skyssing av privatfolk og folk som reiser for statens regning (f.eks. lensmannsbetjentene) avtatt noe siden tiltalte fikk «Norstar» da skysstakstene med «Norstar» er høyere enn de var med farens båter. Andre skyssbåter i Sande er også billigere å bruke enn «Norstar». - Det kan forekomme at det går opp til 4 dager mellom hver gang tiltalte har skyssoppdrag. - Tiltalte gjør ikke kjent at han driver med skyssbåt ved kunngjøringer eller oppslag. Han møter heller ikke fram for å utby fartøyet sitt til passasjerbefordring. Det er alminnelig kjent på Larsnes at tiltalte skysser folk med båt.» Videre uttales det i domsgrunnene: «Tiltalte har ikke gått i fast rute med båtene, han kjører etter oppdrag. Etter de tall han har oppgitt, vil det dreie seg om ca. 22-29 turer pr. måned.»
Det som herredsretten her i faktisk henseende har lagt til grunn for så vidt angår arten og omfanget av domfeltes skyssvirksomhet, er etter min mening tilstrekkelig til å fastslå at fartøyene i lovens forstand har vært brukt til «regelmessig passasjerfart» i den tiden som det her gjelder. Fartøyene har vært benyttet til skyss for distriktslegen og til syketransporter og har også stått til disposisjon for og vært brukt av andre passasjerer i den utstrekning som det var anledning til det. Det var - som det heter i domsgrunnene - alminnelig kjent på stedet at domfelte skysset folk med båt. Jeg finner således at herredsrettens lovanvendelse er riktig når retten er kommet til at det for slik skyssvirksomhet som det her gjelder, kreves besiktigelse og passasjersertifikat, jfr. også Høyesteretts dom i Rt-1935-1051 flg.
Jeg behandler så spørsmålet om domsgrunnene er mangelfulle.
Som det fremgår av domsgrunnene, sendte lensmannen i Herøy den 5. januar 1966 et brev til domfeltes far B. Det fremgår av brevet at B av politimesteren i Sunnmøre hadde fått frist til 31. januar 1966 når det gjaldt å sende inn begjæring til Skipskontrollen om besiktigelse av båtene. Videre ble i brevet gjengitt politimesterens uttalelse om at dersom fristen ikke ble overholdt, måtte B være forberedt på at forelegg ville bli utferdiget mot ham for den tid han «driver skyssvirksomhet etter fristens utløp». B begjærte så besiktigelse innen fristens utløp for så vidt angikk de to fartøyene. Det kan imidlertid ikke av domsgrunnene
Side:478
sees hvorfor besiktigelsesforretninger ikke ble holdt i samsvar med den begjæring som var sendt inn. Det heter bare i domsgrunnene at domfeltes far i mai 1966 meddelte at han «aktet å slutte med sin skyssbåtvirksomhet». Under disse omstendigheter er jeg enig med forsvareren i at det er tvilsomt om domfelte med rette er dømt for å ha drevet regelmessig passasjerfart med farens to båter - T-108 og T-899 - i tiden fra begynnelsen av januar til slutten av mars 1966. Jeg finner derfor at herredsrettens dom med hovedforhandling for så vidt må oppheves, jfr. straffeprosesslovens §392 annet ledd.
De feil som jeg her har pekt på, omfatter ikke den delen av den fellende dom som gjelder domfeltes regelmessige passasjerbefordring med hans egen båt «Norstar» i tiden fra 1. mai til utgangen av juni 1966. Likevel finner jeg at herredsrettens dom med hovedforhandling også for denne delen bør oppheves slik at saken i tilfelle kan fremmes til ny behandling for begge forhold.
Etter dette stemmer jeg for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår domsslutningens post 1.
Dommer Anker: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Helgesen, Gaarder og Berger: Likeså.