Rt-1967-49

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1967-01-26
Publisert:	Rt-1967-49
Stikkord:	Straffesak etter arbeidervernloven
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 7B/1967
Parter:	Statsadvokat Anton Hiorth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ivar Austad).
Forfatter:	Leivestad, Endresen, Roll-Matthiesen, Bendiksby, Thrap
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §365, Arbeidervernloven (1956) §5, §64, §65

Dommer Leivestad: Politimesteren i Vestfinnmark forela 26. november 1965 A, Øksfjord, bot kr. 150 subsidiært fengsel i 15 dager for overtredelse av straffelovens §365, jfr. arbeidervernlovens §64, pkt. 1, jfr. §65, jfr. §5 første ledd og §5, 2. ledd pkt. 3. Forelegget ble ikke vedtatt. Ved Alta herredsretts dom av 25. mai 1966 ble siktede frifunnet.

Saksforholdet går fram av domsgrunnene.

Politimesteren i Vestfinnmark har anket over dommen på grunn av feil ved lovanvendelsen og utilstrekkelige domsgrunner. Han hevder at det er stilt for små krav til sikring av farlige innretninger i en industribedrift når tiltalte er frifunnet. Dommen fastslår at den transportskrue saken gjelder er farlig; det må da være mangel på aktsomhet når det ikke er truffet tilstrekkelige vernetiltak.

Domsgrunnene hevdes å være mangelfulle fordi det ikke er gitt tilstrekkelig forklaring på hvorfor det ikke er funnet uforsvarlig at transportskruen ikke var særlig sikret når det var på det rene at forholdet var farlig.

Jeg finner etter omstendighetene at anken bør forkastes.

Det er fra påtalemyndighetens side erkjent at arbeidstilsynet ikke har gitt noe pålegg om vernetiltak for den transportskrue som saken gjelder.

Det er på det rene at tilsvarende transportskruer er brukt gjennom flere år i alle liknende moderne råstofftanker på strekningen Tromsø-Vadsø. Tankene har vært oppført av et leverandørfirma som ikke har montert noen form for vern for transportskruen. Arbeidstilsynets tjenestemenn har hatt full anledning til å gjøre seg kjent med disse transportskruer, måten de virket på, og de farer de kunne innebære. Det er også opplyst at ved en fabrikk ble muligheten for et vern drøftet med en distriktssjef i Arbeidstilsynet, uten at man kom til en brukbar løsning. Det er også påpekt i dommen at det ved fabrikken i Øksfjord ikke fra arbeiderhold eller fra verneutvalget ved bedriften har vært reist noe krav om vernetiltak. Dette til tross for at det blant arbeiderne var snakket om at det var farlig å arbeide i tanken.

I og for seg er det klart at det ikke kan være avgjørende hvorvidt vernetiltak burde ha vært truffet av leverandøren av råstofftanken, om påbud om vern burde vært gitt av Arbeidstilsynet, om vernetiltak burde vært foreslått eller krevd av

Side:50

verneutvalget eller arbeiderne. Heller ikke kan det uten videre være ansvarsbefriende om andre bedrifter ikke har vern for tilsvarende maskiner. Etter arbeidervernlovens §5 har enhver arbeidsgiver sitt selvstendige ansvar for at bedriften er slik innrettet at arbeiderne er vernet mot skade på liv og helse så godt som det etter forholdene lar seg gjøre. Blant de krav som lovens §5 stiller, er at maskinelle innretninger skal ha nødvendige verneinnretninger.

Dommen fastslår at transportskruen i tanken innebar et faremoment for dem som arbeidet i tanken under den årlige tømming av den, og at tiltalte A må ha vært klar over det. Et visst vernetiltak var også truffet ved at det under arbeidet i tanken var lagt inn en særskilt ledning med bryter slik at den mann som betjente vinsjen, straks kunne stanse transportskruen. Ytterligere vernetiltak burde imidlertid ha vært truffet; det er etter den ulykke som foranlediget saken gitt pålegg om at transportskruen skal skjermes ved rekkverk. Tilsvarende pålegg skal være gitt de andre nordnorske bedrifter med liknende råstofftanker.

Spørsmålet om hvorvidt det kan bebreides den ansvarlige bedriftsleder som straffbar uaktsomhet at han ikke på eget initiativ har sørget for tilstrekkelig vern i form av rekkverk e.l. må bero på en konkret vurdering av om tiltalte burde ha innsett faren, og muligheten av et praktisk vern. Det må ved denne vurdering være berettiget som herredsretten å legge vekt på at tanken er levert ferdig montert uten verneinnretning, at noen slik ikke finnes ved andre bedrifter med tilsvarende råstofftanker, og at vernetiltak ikke er foreslått eller krevd fra noe hold, heller ikke fra Arbeidstilsynet. Når herredsretten på grunnlag av dette og de øvrige opplysninger i saken kommer til at det ikke kan bebreides tiltalte som straffbar uaktsomhet at han ikke hadde sørget for å forsyne transportskruen med en særlig verneinnretning, er det et konkret skjønn som jeg etter forholdene ikke kan finne at det er tilstrekkelig grunnlag for å sette til side. Jeg kan heller ikke finne at det er mangler ved rettens begrunnelse av frifinnelsen som kan lede til opphevelse av dommen.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Roll-Matthiesen, Bendiksby og Thrap: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Finn Jervell med domsmenn):

Politimesteren i Vestfinnmark forela den 26/11 1965 A, f. xx.xx.1912, Øksfjord,

en bot til statskassen på kr. 150,-, subs. fengsel i 15 dager for overtr. av straffelovens §365 for å ha overtrådt de forskrifter som her i riket

Side:51

lovlig er gitt til betryggelse av sunnheten eller sikkerheten i fabrikker eller lignende,

jfr. arbeidervernlovens §64 pkt. 1 hvoretter den arbeidsgiver straffes som overtrer lovens bestemmelser om sikring av sunne og trygge arbeidsvilkår eller de med hjemmel i disse bestemmelser fastsatte forskrifter, reglement eller pålegg,

jfr. §65 hvoretter det som i loven er bestemt om arbeidsgiver, skal også gjelde for den som i arbeidsgivers sted leder bedriften,

jfr. §5 første ledd hvoretter arbeidsgiver skal sørge for at bedriften er slik innrettet og vedlikeholdt og at arbeidet er ordnet og blir utført på slik måte at arbeiderne er vernet mot skade på liv eller helse så godt og hensiktsmessig som det under forholdene lar seg gjøre,

jfr. §5 annet ledd punkt 3 hvoretter kraftmaskiner, transmisjoner, arbeidsmaskiner, løfteinnretninger, transportmidler og andre maskinelle innretninger skal ha nødvendige verneinnretninger og forøvrig være forsvarlig utført, oppstilt, vedlikeholdt og passet,

derved at han som disponent for, og daglig leder av firmaet Njord Handels- og Industri A/S, Øksfjord, ikke påså at arbeidet med uttak av råstoff fra en råstofftank tilhørende bedriftens fiskeoljeproduksjonsavdeling var organisert slik at arbeiderne som var satt til å mate transportskruen var skikkelig vernet, slik at det ikke var noe som hindret et event. fall inn mot transportskruen, til tross for at Statens arbeidstilsyn ved pålegg av 19/7 1963 blandt annet hadde gitt bedriften følgende pålegg: «skruer må overdekkes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre arbeiderne mot skader». - - -

Tiltalte A, som er 54 år gammel, er direktør for Njord Handels- og Industri A/S i Øksfjord i Loppa. - - -

Njord Handels- og Industri A/S er en produksjonsbedrift i fiskerinæringen med sildoljefabrikk og filetfabrikk som det vesentlige. Tiltalte kom til bedriften som kontorsjef fra 1/8 1949. Fra 1/9 1959 har han vært disponent og daglig leder for bedriften og siden 1/1 1964 direktør.

Foranledningen til at forelegget ble utferdiget var at bedriftens arbeider B om ettermiddagen den 5/7 1965 under arbeidet i en tank falt over en transportskrue i bunnen av tanken og ble ført med skruen. Da man fikk stanset skruen var B død. Det er opplyst at nakken var knekket og den ene arm omtrent revet av. Hendelsesforløpet er forøvrig uklart. Trolig var han uten bevissthet da han falt over skruen etter å være besvimt eller rammet av slag. Det kom således ikke en lyd fra ham. 1. vitne Harald Mikalsen, som oppholdt seg i tanken og sto ca. 4 m fra B, så B falle idet han snudde seg mot ham. Han fikk øyeblikkelig stanset transportskruen, men det var for sent.

Tanken, som er på ca. 5000 m3, var levert ferdig montert av Husø Verft i 1961. Den hadde vært fyllt med lodde, men var nesten tømt da ulykken skjedde. Råstoffet fylles inn på toppen med transportbånd og trekkes ut i bunnen av en transportskrue på ca. 6 m. For å få tanken helt tømt pleier man vanligvis å bruke traktor med lasteskuffe som skyver råstoffet inn på skruen. Ved anledningen var traktoren i stykker slik at man måtte bruke et «jollebrett» som ble drevet av en vinsjemotor. B, som dirigerte motoren, var plasert mellom denne

Side:52

og tankveggen mens 2. vitne Sivert Nilsen arbeidet med «jollebrettet». Transportskruen, som ordinært ble satt i gang og stanset utenfor tanken, kunne under dette stadium av tømmingen stanses ved at det var lagt inn i tanken en ekstra ledning med en bryter som en nødsforanstaltning for å kunne stanse skruen hurtig. Denne bryter var innen rekkevidde av den som betjente vinsjemotoren. Situasjonen vil forøvrig fremgå av de fremlagte fotografier som ble tatt umiddelbart etter ulykken. Transportskruen ligger under gulvflaten som i et traug. Den var ikke da ulykken skjedde utstyrt med noen verneinnretning. Senere er det såvidt retten har forstått av Statens arbeidstilsyn, Tromsø, gitt pålegg til alle sildoljefabrikker som har transportskruer i lagertanker om at skruene skal skjermes med rekkverk.

Det er av påtalemyndigheten, som anført i forelegget, vist til at det av arbeidstilsynet den 30/7 1963 ble gitt pålegg om at «Skruer må overdekkes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre arbeiderne mot skader» og at dette pålegg gjelder generellt. Hertil er å bemerke at pålegget direkte bare gjelder tørkerom og var foranlediget av at arbeidstilsynet ble tilkalt av bedriften i anledning av en arbeidstvist vedr. tørkerommet. Unnlatelsen av å dekke til eller skjerme transportskruen i tanken kan da ikke anses som unnlatelse av å etterkomme et gitt pålegg. Tanken ble ved den anledning ikke inspisert av arbeidstilsynet.

Det er etter rettens mening ikke tvilsomt at transportskruen i tanken innebærer et faremoment for dem som arbeider i tanken. Det må også tiltalte ha vært klar over. Selv om gulvet er forsynt med riflede dørkplater, vil det nødvendigvis bli sleipt og glatt av råstoffet. Det må således utvises stor forsiktighet av dem som arbeider i tanken. Som nevnt er det truffet den sikkerhetsforanstaltning at den som styrer vinsjemotoren og som fra sin plass har oversyn over arbeidet straks kan stanse skruen. Det var såvidt retten har forstått av arbeiderne snakket om at det var farlig å arbeide i tanken, men det er på det rene at det ikke til bedriften er kommet henvendelser om skjerming av transportskruen og heller ikke til verneutvalget iflg. 4. vitne, verneombud for sildoljefabrikken Karl Aslaksen. Arbeidet i tanken pågår vanligvis i ca. 1 uke hvert år.

Såvidt retten har forstått er alle sildoljefabrikker på strekningen Vadsø-Tromsø utstyret med lignende transportinnretninger som Njord i sildebinger, tanker og siloer hvor det arbeides. Det må videre anses på det rene at det ikke er gitt noen spesielle pålegg fra statens arbeidstilsyn om verneinnretninger eller sikkerhetstiltak før etter ulykken ved Njord. Disponent Jacob Gundersen ved Vadsø Sildoljefabrikk har i sin vitneforklaring opplyst at han har drøftet sikringstiltak med tidl. distriktssjef Aavatsmark i arbeidstilsynet uten at man kom frem til noen brukbar løsning. Direktør Johannes Holmboe Giæver ved A/S Jøvik Sildolje- og Kraftforfabrikk har fremholdt at arbeidstilsynet var klar over innretningene med transportskruer i tankene uten at det fremkom noe pålegg. Ved denne fabrikk hadde det vært en lignende sikkerhetsforanstaltning som ved Njord med nødstoppeordning som gjorde det mulig å stoppe skruen fra tanken samtidig som det var stående ordre om at det skulle være 2 mann samtidig i tanken.

I betraktning av at hverken bedriften eller verneombudet har fått

Side:53

henvendelse om noe vernetiltak, at alle tilsvarende bedrifter i distriktet er utstyrt med lignende transportinnretninger som Njord uten at det har foranlediget noen pålegg fra arbeidstilsynet og at tanken ble levert ferdig montert fra fabrikk uten spesiell verneinnretning finner retten at det ikke kan bebreides tiltalte som straffbar uaktsomhet at han ikke sørget for at transportskruen i tanken ble forsynt med en særlig verneinnretning.

Tiltalte blir etter dette å frifinne. - - -