Rt-1967-758
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1967-06-09 |
| Publisert: | Rt-1967-758 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 69B/1967 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.C. Mellbye). |
| Forfatter: | Anker, Stabel, Heiberg, Bendiksby, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §370, §392, §393, Straffeloven (1902) §418, §377, Domstolloven (1915) §41 |
Dommer Anker: Politimesteren i Moss utferdiget 30. april 1966 botforelegg mot A for overtredelse av straffelovens §418, jfr. sjøveisreglene av 3. mars 1965, reglene 16 a, 16 c og 29. Han vedtok ikke forelegget, og saken ble oversendt Moss byrett til behandling etter straffeprosesslovens §377.
Byretten, dommerfullmektigen med domsmenn av det alminnelige utvalg, avsa 10. januar 1967 dom med denne domsslutning:
«1. A dømmes for forseelse mot straffelovens §418, jfr. Sjøveisreglene av 3/3 1965 regel 16 a til en bot til statskassen stor kr. 200 - kroner tohundre -, subsidiært fengsel i 9 - ni - dager om ikke boten betales.
2. A frifinnes for overtredelse av sjøveisreglenes §16c og 29 jevnført med strl. §418.
3. A tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 200,- - kronertohundre - innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.»
Sjøveisreglenes §16a bestemmer at «under tåke eller hvilke som helst andre forhold som på liknende måte setter sikten ned, skal ethvert fartøy som beveger seg på vannet gå med moderat fart og ta hensyn til de omstendigheter og forhold som er til stede».
I forelegget er gjerningsbeskrivelsen knyttet til alle de tre bestemmelser i sjøveisreglene som forelegget gjaldt, og lyder: «- - - at han som los i M/S «Corvus» den 5. mars 1966 omkring kl. 0310 på reise fra Moss til Fredrikstad, da han i radaren hadde observert to ekkoer på styrestreken på kurs 180. og avstanden til det nærmeste ekko var 2 n.m. ikke foreslo for styrmannen å redusere farten og heller ikke foreslo markert endring av kursen, men etter en observasjonstid på radaren på mindre enn ett minutt foreslo endret kurs, først bare til 190. og derpå til 200. uaktet seilasen foregikk i Ytre Oslofjord hvor det var god plass til å foreta tilstrekkelig kursendring for å unngå å komme for nær det annet fartøy.»
Domfelte har anket på grunn av feil i saksbehandlingen og rettsanvendelsen. Hva saksbehandlingen angår, hevdes i ankeerklæringen at det av domspremissene ikke er mulig å se hvilket faktum retten har ansett for bevist. Utenom ankeerklæringen har forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende som en annen feil i saksbehandlingen at retten ikke var satt med sjøkyndige domsmenn.
Side:759
Prosedyren for Høyesterett har bare gjeldt spørsmålet om betydningen av sistnevnte rettergangsfeil.
Jeg finner at dommen må oppheves fordi det her i strid med straffeprosesslovens §370 pkt. 2 er trukket domsmenn av det alminnelige istedenfor av det særlige utvalg av sjøkyndige domsmenn. Slikt utvalg har man i Moss. Aktor har med henvisning til domstolslovens §41, annet ledd, hevdet at domfelte her var avskåret fra å anke da han kjente til feilen. Skal denne kunne tas i betraktning av Høyesterett må det da bli etter straffeprosesslovens §392, annet ledd, og dette lovsted hevder han ikke bør anvendes her.
Jeg tar ikke standpunkt til dette, da jeg mener at Høyesterett må ta hensyn til feilen av eget tiltak. Det dreier seg om en sak hvor sjøkyndighet har stor betydning for rettens vurdering av skyldspørsmålet. Riktigheten av avgjørelsen fremstiller seg derfor som tvilsom fordi vesentlige til betryggelse for siktede «tjenende rettsregler er tilsidesatt», jfr. straffeprosesslovens §392, annet ledd. Det finnes videre «sannsynlig at feilen kan ha virket bestemmende på dommens innhold», jfr. straffeprosesslovens §393, første ledd.
Jeg antar at mitt syn på betydningen av den her nevnte saksbehandlingsfeil stemmer med sikker rettspraksis.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Bendiksby og Thrap: Likeså.