Rt-1967-851
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1967-05-26 |
| Publisert: | Rt-1967-851 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 106B/1967 |
| Parter: | A/S Norsk Aluminium Company (høyesterettsadvokat John Kjellvold) mot Anders Hjetland m.fl. (høyesterettsadvokat Sam Harris). |
| Forfatter: | Eckhoff, Helgesen, Roll-Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, §156, Tvistemålsloven (1915) §373, §404 |
Dommerne Eckhoff, Helgesen og Roll-Matthiesen.
Ytre Sogn herredsrett avhjemlet den 14. november 1966 overskjønn i sak A/S Norsk Aluminium Company mot Anders Hjetland m.fl. Forkynnelse av overskjønnet på vegne av de saksøkte ble vedtatt den 23. s.m. De saksøkte påanket den 23. januar 1967 overskjønnet til Høyesterett, og søkte samtidig om oppreisning for oversittelse av ankefristen. Ved herredsrettens kjennelse av 17. februar 1967 ble oppreisning nektet. Men Gulating lagmannsrett avsa den 19. april 1967 kjennelse hvor oppreisning ble gitt. Lagmannsretten uttalte at det åpenbart var en ren lapsus når grunneiernes prosessfullmektig hadde kommet i skade for å oppgi ankefristen til de to måneder som er vanlige i ankesaker istedenfor 4 uker som gjelder for skjønnssaker, og at det ville virke urimelig hardt både for grunneierne og advokaten om en slik penneglipp skulle føre til tap av ankeretten. Lagmannsretten antok at en ankesak med eventuell opphevning i dette tilfelle neppe kunne sies å påføre selskapet nevneverdig ulempe, mens det på den annen side kunne gjelde store summer for grunneierne om anken førte frem, Lagmannsretten fant ikke grunn til å vurdere utsiktene for anken. Det var et av de spørsmål som kunne være avgjørende for om Kjæremålsutvalget ville tillate saken fremmet, jfr. rettergangslovens §373, 3, ledd nr. 1.
A/S Norsk Aluminium Company påkjærte kjennelsen og anførte:
Side:852
«Lagmannsrettens avgjørelse beror på en uriktig fortolkning av uttrykket «særlige omstendigheter» i domstolslovens §153. Lovens uttrykk innebærer at der skal stilles temmelig strenge krav til innholdet av de omstendigheter som skal begrunne oppreisning. Det kan ikke være nok at en fristforsømmelse, som kan legges vedkommende til last, beror på en «lapsus». Derimot kan det være en «særlig omstendighet» at følgene av forsømmelsen ville bli uforholdsmessige sammenlignet med den ulempe som voldes motparten ved oppreisningen. Men retten må da vurdere og ta vesentlig hensyn til om rettsmidlet kan antas å lede til opphevelse eller forandring av den trufne avgjørelse. Jeg henviser til Altens kommentarer til domstolsl. §153. Når det på den annen side skal legges vekt på den ulempe som voldes motparten ved en oppreisning, må der også sees hen til de omkostninger han blir påført som følge av en ankesak.
Det fremgår av lagmannsrettens premisser at den ikke kan ha lagt det rette innhold i uttrykket «særlige omstendigheter».
Dette fremgår særlig av det forhold at lagmannsretten overhodet ikke har vurdert utsiktene for anken og således heller ikke kan ha dannet seg noen mening om hvorvidt det overhodet kan antas at forsømmelsen vil få følger for de ankende.»
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket domstolslovens §153 uriktig når den har lagt til grunn at en prosessfullmektigs uriktige opplysning til parten om en ankefrists lengde, kan være en særlig omstendighet som etter nevnte lovbestemmelse gir grunnlag for å gi oppreisning mot oversittelse av ankefristen. Spørsmålet om oppreisning skulle ha vært gitt i den konkrete sak, kan ikke prøves av Utvalget, jfr. tvistemålslovens §404. Utvalget finner grunn til å tilføye at etter domstolslovens §156 kan en avgjørelse hvorved oppreisning blir gitt ikke angripes ved kjæremål eller anke uten på det grunnlag at det etter loven ikke er adgang til å gi oppreisning. Etter den forståelse av domstolslovens §153 som foran er nevnt, er oppreisning ikke utelukket etter loven. Utvalget er således også etter denne lovbestemmelse avskåret fra å prøve spørsmålet om oppreisning skulle ha vært gitt.
Etter det anførte vil kjæremålet bli å forkaste. Den kjærende part må betale saksomkostninger for Utvalget.
Utvalget tilføyer at en med denne avgjørelse ikke har tatt noe standpunkt til hvorvidt anken skal tillates fremmet for Høyesterett. Dette spørsmål vil bli avgjort etter tvistemålslovens §373 når den forberedende behandling av ankesaken er avsluttet,»
Side:853