Rt-1968-1043

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1968-10-25
Publisert:	Rt-1968-1043
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 116B/1968
Parter:	Forsikringsselskapet Union A/S (høyesterettsadvokat Leif Bendixen) mot Anna Fosserud (advokat Gunnar Vefling - til prøve).
Forfatter:	Stensrud, Bølviken, Hiorthøy, Gundersen, Gaarder
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Forsikringsavtaleloven (1930)

Dommer Stensrud: Saken gjelder krav på erstatning fra fru Anna Fosserud, Nord-Odal, mot Forsikringsselskapet Union A/S i anledning av at hennes mann, Harald Fosserud, omkom ved ulykke 22. februar 1963. Kravet bygger på en traktor- og arbeidsmaskinforsikring med tillegg av ulykkesforsikring for føreren, tegnet i selskapet ved polise nr. 60979.

Ved Oslo byretts dom 10. mai 1967 ble selskapet frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent.

Saken ble påanket til Eidsivating lagmannsrett som 9. mars 1968 avsa dom med denne domsslutning:

«Forsikringsselskapet Union A/S dømmes til å betale til Anna Fosserud 20.000,00 - tyve tusen - kroner med 6 - seks - prosent årlig i rente fra 11. mars 1963 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Forsikringsselskapet Union A/S har erklært anke. Selskapet gjør gjeldende at ifølge forsikringsvilkårene er det ikke ansvarlig for ulykken. De særlige vilkår for «Ulykkesforsikring for fører av traktor og arbeidsmaskin» som inngår i polisen, bestemmer i §1 om forsikringens omfang:

«Forsikret ved denne polise er den person som til enhver tid kjører en i polisen angitt maskin som har eget fremdriftsmaskineri.

Side:1044

Selskapet svarer for ulykkesskade som rammer den forsikrede under kjøringen.»

Etter vilkårenes §5 gjelder også de alminnelige ulykkesforsikringsvilkår av 1957 for polisen. §3c i disse vilkår fastsetter at selskapet ikke svarer for skade som skyldes grov uaktsomhet. Ulykken skyldes grov uaktsomhet fra Fosseruds side. Han var en erfaren maskinkjører, kjent med denne maskin. Han satte seg opp i førersetet mens skuffen var hevet, lente seg ut til høyre for å løsne en skrue, - med reguleringsspakene for skuffen under seg og med løftearmen for skuffen rett over hodet sitt. Det var bare 10-12 cm klaring mellom skuffearm og loaderens side. Han må ha vært fullt klar over faremomentene og ha forstått at han lett kunne komme bort i spakene slik at skuffen falt ned. Det var nettopp dette som skjedde.

Selskapet er også ansvarsfri fordi ulykken ikke inntraff under kjøring med maskinen. Denne var ved anledningen ikke i trafikken og ikke i bevegelse. Motoren var ikke i gang, maskinen befant seg ikke på arbeidsplass, men var parkert utenfor verkstedet på et sted som vanlig ble brukt til parkeringsplass. Fosserud var i ferd med å foreta innledende skritt til en reparasjon. Maskinen hadde en lekkasje i returledningen fra dieselpumpe til dieseltank og var derfor ikke i vanlig forstand kjørbar før reparasjon var utført. Ulykkesforsikringen for føreren må som den tilsvarende ulykkesforsikring for fører av motorvogn, etter vilkårene være begrenset til skader ved trafikkulykker. Selv om den også skulle antas å gjelde kjøring av maskinen som arbeidsmaskin, så var loaderen da ulykken inntraff, heller ikke under kjøring som arbeidsmaskin. Det er uten betydning om det arbeid Fosserud var opptatt med da han omkom, falt inn under hans arbeid som fører av maskinen. Selskapet påstår:

«Forsikringsselskapet Union A/S, Oslo, frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Fru Fosserud som også for Høyesterett har fått fri sakførsel med gebyrfritak, anfører at ulykken er typisk for de skader forsikringen skal dekke. Ulykken inntraff mens Fosserud var opptatt med et normalt arbeid som pålå ham som fører av maskinen. Farene for føreren av en arbeidsmaskin er ikke i første rekke knyttet til trafikkuhell, men har forbindelse med maskinens tyngde, hydraulik, arbeid og utstyr. Maskinen er under kjøring også om den brukes stasjonært som arbeidsmaskin etter sitt formål, kjøringen avbrytes ikke om føreren som ledd i sitt arbeid må foreta en mindre kontroll, justering eller reparasjon. Forsikringsvilkårene som ensidig er utformet av selskapene, må undergis en objektiv tolking på bakgrunn av innholdet av det opplysningsskjema som blir utfylt og polisen. Vilkårene må tolkes på bakgrunn av de behov forsikringen tar sikte på å dekke og forsikringstagernes naturlige forventninger om omfanget av dekningen. Når det gjelder typiske skader, må vilkårene ikke tolkes slik at det oppstår huller i dekningen. En mulig uklarhet må ramme selskapet som selv har skapt uklarbeten. Man vet ikke i

Side:1045

detaljer hva som passerte før ulykken. Det bestrides at Fosserud har vist grov uaktsomhet, og selskapet har iallfall ikke ført bevis for slik uaktsomhet.

Fru Fosseruds påstand lyder:

«1. Forsikringsselskapet Union A/S dømmes til å betale til Anna Fosserud 20.000,- - tyvetusen - kroner med 5 - fem - prosent rente p.a. fra 11. mars 1963 til betaling skjer.

2. Forsikringsselskapet Union A/S dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett, herunder til det offentlige, som om saken ikke var benefisert.»

Om sakens faktiske sammenheng som i alt vesentlig er uomtvistet, vises til de tidligere dommer. De fullstendige forsikringsvilkår for «Ulykkesforsikring for fører av traktor og arbeidsmaskin» har ikke vært fremlagt før under behandlingen for Høyesterett.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Jeg behandler først spørsmålet om ulykken omfattes av forsikringsvilkårenes §1. Når det gjelder selskapets prinsipale anførsel om at ansvaret bare omfatter skader ved trafikkulykker, er jeg enig i det som herom er anført i lagmannsrettens dom. Jeg tilføyer at ifølge polisen forsikres en «Allis Chalmer 1959 633 Lastemaskin». Jeg finner det klart at førerulykkesforsikringen for den som til enhver tid kjører lastemaskinen, må omfatte enhver kjøring av maskinen etter dens naturlige formål hva enten det skjer i vegtrafikk, under bevegelse eller under stasjonært arbeid. Innholdet av spørsmålene i opplysningsskjemaet bekrefter denne forståelse. Der spørres bl.a. om maskinen anvendes til gravning, rivning, lasting eller lossing. Jeg er enig med lagmannsretten i at det ville være direkte misvisende hvis førerulykkesforsikringen ikke også skulle omfatte disse operasjoner.

Når det gjelder det videre spørsmål om ulykken rammet Fosserud «under kjøringen», har jeg funnet saken tvilsom, men er blitt stående ved at spørsmålet må besvares bekreftende. Fosserud hadde kjørt maskinen fra arbeidsstedet i pukkverket til plassen foran verkstedet da han skulle ta lunsjpause. Etter at han ved motorens hjelp hadde satt skuffen i løftet stilling og stoppet motoren, løsnet han fire skruer i en dekkplate på maskinens høyre side. Deretter skulle han, sittende i førersetet, løsne en femte skrue ved hjelp av en liten nøkkel. Han lenet seg herunder frem til høyre under hevarmen til skuffen. På en eller annen måte har han, antagelig med kroppen, beveget reguleringsspakene for skuffen fra stilling 2 til 4 hvorved skuff en av egen tyngde falt ned. Det er opplyst at skuffen falt av egen tyngde med spakene i stilling 3 og 4, dog langsommere i stilling 3. Han ble klemt i hjel mellom hevarmen og maskinsiden. Nøkkelen sto i tenningslåsen. Maskinen er innrettet slik at skuffen ved spakstilling 4 skal senkes ved egen tyngde selv om motoren ikke er i gang. Ulykken er da inntruffet ved at maskinens lasteapparat som manøvreres fra førersetet, av Fosserud i førersetet er satt i bevegelse, og herunder er han drept. Jeg mener dette må

Side:1046

bedømmes som en ulykkesskade som har rammet ham under kjøring av lastemaskinen. Jeg er enig med lagmannsretten i at denne forståelse ligger nærmest både ut fra den foreliggende forsikrings formål og under hensyn til de behov den må ta sikte på å dekke. Etter ulykken ble konstatert en lekkasje i returledningen fra dieselpumpe til tank. Maskinen ble imidlertid prøvekjørt av den bilsakkyndige etter ulykken uten at tekniske feil ble påvist. Man vet at Fosserud var i ferd med å løsne en dekkplate, men vet ikke hva han hadde til hensikt å gjøre, undersøke, kontrollere eller reparere. Maskinen var imidlertid ikke satt i parkeringsstilling med skuffen nede og tenningsnøkkel fjernet. Fosserud hadde således ikke avsluttet sin kjøring av maskinen. Jeg mener etter det anførte at ulykken i forsikringsvilkårenes forstand har rammet føreren under kjøringen av maskinen.

Etter de forsikringsvilkår som er dokumentert for Høyesterett, svarer selskapet ikke for skade som skyldes grov uaktsomhet. Jeg har ikke funnet godtgjort at Fosserud har opptrådt grovt uaktsomt. Man vet som nevnt ikke eksakt hva som har passert. Det må være klart at spakene er manøvrert ufrivillig. Dette kan skyldes at Fosserud har glidd, gjort en ufrivillig bevegelse eller hans tøy kan ha hengt seg opp i spakene.

Etter det anførte kommer jeg til samme resultat som lagmannsretten. Partene har for Høyesterett erklært at det er enighet om den rentesats og det utgangspunkt for renteberegning som er angitt i fru Fosseruds påstand. Da denne avviker noe fra lagmannsrettens domsslutning, bør det utformes ny konklusjon.

Saken har gått selskapet imot. Da tvisten gjelder tolking av polisevilkår som selskapet selv har utformet, mener i eg at den tvil saken har voldt, ikke bør frita selskapet for å erstatte saksomkostninger for alle retter. Saken har i alle instanser vært benefisert, og beløpet vil derfor måtte tilkjennes statskassen.

Jeg stemmer for denne

dom:

1. Forsikringsselskapet Union A/S dømmes til å betale til fru Anna Fosserud 20.000 - tjue tusen - kroner med 5 - fem - prosent årlig rente fra 11. mars 1963 til betaling skjer.

2. Forsikringsselskapet Union A/S dømmes til å betale til statskassen saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med 4.650 - fire tusen seks hundre og femti - kroner.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Dommer Bølviken: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Hiorthøy, Gundersen og Gaarder: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Astrid Monsen):

Saksøkerens mann, Harald Fosserud, omkom 22.2.1963 ved en arbeidsulykke i forbindelse med en hjullaster, Allis-Chalmers Tracto

Side:1047

Loader. Fosserud var ansatt hos Asbjørn Sandbæk som driver Gropa pukkverk. Sandbæk hadde 24.10.1961 inngått en forsikringsavtale, polise nr. 60979, med Forsikringsselskapet Union vedrørende den nevnte hjullaster. Saksøkeren krever forsikringssummen kr. 20.000.- utbetalt av selskapet p.g.a. mannens død og i h.t. tillegg nr. 12 til polisen. Skademelding fra forsikringstageren Asbjørn Sandbæk ble sendt selskapet den 11.3.1963. Det antatte ulykkesforløp er iflg. politidokumentene følgende:

Harald Fosserud kjørte den arbeidsmaskin han brukte, en hjullaster, inn på plassen foran garasje og verkstedbygning i Gropa pukkverk, Vinger, hevet den flere tonn tunge lasteskuffen opp og stanset maskinens motor. Deretter skrudde han løs 4 skruer fra sideplaten på høyre side av maskinen. Dette er antagelig foretatt mens han sto ved siden av maskinen. Etterpå har han satt seg i førersetet og bøyet seg frem og ut til høyre for å skru ut nok en skrue i platen. Derunder er han kommet bort i reguleringsspakene for skuffen slik at denne falt ned av sin egen tyngde. Mellom løftearmen på høyre side og sideplaten er det bare 10-12 cm.s klaring. Fosserud er blitt truffet av løftearmen og drept på stedet. Det var ingen vitner til ulykken. Da Fosserud ble funnet lå han ut over reguleringsspakene og skuffen sto ned til bakken.

Fosserud hadde arbeidet med slike og liknende maskiner i en årrekke og var øvet maskinmann.

Den omhandlede polise er en traktor- og arbeidsmaskinforsikring som først og fremst omfatter ansvarsforsikring og maskinskadeforsikring. Dessuten anføres at polisetillegg nr. 12 gjelder for forsikringen. På polisens forside er herom opplyst:

«Når det i oppstillingen over polisetillegg ovenfor er nevnt tillegg nr. 12, gjelder følgende:

Ulykkesforsikring for fører av traktor og arbeidsmaskiner (1961).

Til denne forsikring er knyttet en ulykkesforsikring for den person som til enhver tid kjører den i polisen angitte maskin med eget fremdriftsmaskineri. Selskapet svarer for ulykkesskade som rammer den forsikrede under kjøringen.

Han er forsikret for:

1. kr. 60.000.- ved fullstendig invaliditet - ved delvis invaliditet tilsvarende mindre efter invaliditetsgraden.

2. kr. 20.000.- ved død, dog er selskapets erstatningsplikt begrenset til kr. 3.000.- dersom den forsikrede da han døde hverken hadde ektefelle, barn eller foreldre i live. Var han under 16 år da han døde, er erstatningsplikten under enhver omstendighet begrenset til kr. 3.000.-.

Fullstendige forsikringsvilkår inneholdende bl.a. særlige unntak fåes ved henvendelse til våre agenter eller kontorer.»

Polisens bakside er påført alminnelige vilkår av 1961 for traktor og arbeidsmaskinforsikring i tilslutning til lov om forsikringsavtalen av 6.6.1930. Vilkårene er iandelt slik:

I. Forsikringens omfang.

A. Ansvar (inkl. trafikkforsikring).

B. Skade på traktorer og arbeidsmaskiner med eget fremdriftsmaskineri.

Side:1048

II. Fellesbestemmelser.

Saksøkeren hevder at ulykken skjedde under naturlig bruk av maskinen, nemlig mens det ble foretatt en mindre reparasjon. Dette må sidestilles med ulykke under kjøring av maskinen. For å komme til høyre sideplate var det nødvendig å heve skuffen og slik hevning krever at maskinen er i gang. Hva som fikk skuffen til å falle ned, vet man ikke i detalj, men det synes å være et hendelig uhell, en typisk arbeidsulykke. Den karakteristiske fare er ved en bil knyttet til trafikksituasjonen og farten. Ved en arbeidsmaskin slik som den her omhandlede er det største faremoment ikke fremdriften, men skuffen og hydraulikken. Det er farer forbundet med dette en alminnelig forsikringstager regner med å forsikre seg mot. - - -

Videre gjør saksøkte gjeldende at ulykken ikke fanges opp av polisen. Tillegg 12 gjelder kjøring av maskin med eget fremdriftsmaskineri og omfatter bare skader under kjøring. Her var motoren slått av, maskinen var ikke under kjøring, men under reparasjon. Selskapet har ikke påtatt seg ansvaret for skader som inntreffer under slike omstendigheter.

Forøvrig må det antas at maskinkjøreren har vist en hårreisende uaktsomhet. Å lene seg over spakene slik at de blir trykket ned, må, når skuffen er oppe, være grovt uaktsomt. Det må antas at utløsning av spakene ikke kan skje uten at noen kraft anvendes. - - -

Retten skal bemerke: - - -

Salskapets ansvar går ikke lenger enn det som følger av kontrakten. av forsikringsvilkårene. I tillegg nr. 12 står følgende vilkår: «Selskapet svarer for ulykkesskade som rammer den forsikrede under kjøringen.» I dette tilfelle ble maskinen ikke brukt til det arbeid den er beregnet for, den var nemlig under reparasjon. Maskinen sto stille og motoren var slått av. Skuffen falt ned ikke p.g.a. impuls fra maskinen, men av sin egen tyngde fordi spakene ble trykket ned. Retten kan da ikke finne at arbeidsmaskinen ved anledningen var under kjøring. Dette vilkår er medtatt i alle utgaver av de fullstendige vilkår for slik ulykkesforsikring og det står som nevnt på forsiden av originalpolisen, direkte i forklaringen av hva tillegg nr. 12 innebærer. Vilkåret medfører en klar begrensning av selskapets ansvar og begrensningen er aktuell i denne sak. Hvis den her omhandlede skade skulle sies å være inntruffet «under kjøring» av arbeidsmaskinen, synes uttrykket å ha mistet enhver tilknytning til naturlig språkbruk og å være uten betydning som vilkår for ansvar.

I ulykkesforsikringsvilkårene fra 1966 er ytterligere tilføyet et vilkår om at føreren må befinne seg på førersetet. Det gjorde forulykkede i denne sak, Fosserud, men etter rettens mening var maskinen ikke derfor «under kjøring». Selskapet blir derfor å frifinne fordi den inntrufne ulykke faller utenfor det som forsikringen dekker.

Selskapet har også påberopt seg grov uaktsomhet fra forulykkedes side som grunn til ansvarsfrihet. Retten er enig i at det synes å foreligge kvalifisert uaktsomhet når en erfaren maskinfører lener seg ut over spakene og holder hodet under løftearmen mens skuffen er i hevet stilling. Om denne uaktsomhet kan sies å være så grov at den burde føre til fullstendig bortfall av selskapets ansvar, finner retten ikke grunn til å ta stilling til all den stund selskapet frifinnes på annet grunnlag. - - -

Side:1049

Av lagmannsretten dom (lagmann Thor Breien og lagdommerne Paul Vindhol og Erling Slyngstad): - - -

Lagmannsretten bemerker:

Forsikringsselskapets prinsipale anførsel, at ulykkesforsikringen bare omfatter skader ved trafikkulykker, kan ikke føre frem. Som det fremgår av byrettens dom, omfattet polisen ansvarsforsikring, maskinskade, brann og tyveri samt den ulykkesforsikring det her er tale om. Det meldeskjema som etter det opplyste har vært utfylt før poliseutstedelse, har til overskrift «Arbeidsmaskin», polisen «Traktor- og arbeidsmaskinforsikring» og polisetillegget «Ulykkesforsikring for fører av traktor og arbeidsmaskin». Det ville være direkte misvisende hvis forsikringen ikke skulle gjelde når maskinen ble benyttet etter sitt formål, nemlig som arbeidsmaskin, men bare når den ble kjørt fra et sted til et annet. En spesiell ulykkesforsikring for føreren i sistnevnte tilfelle ville formentlig ha liten interesse også av den grunn at det er relativt sjelden slike maskiner kjøres etter offentlig vei, at de ikke kjøres med særlig stor fart og at de ofte er av en slik størrelse, tyngde og konstruksjon at de i kollisjonstilfelle vil være den trafikkenhet hvis fører vil ha størst mulighet for å komme uskadd fra det. Det kan tilføyes at den omtvistede polisebestemmelse i 1966 ble gitt et tillegg, slik at den nu lyder: «Selskapet svarer for ulykkesskade som rammer den forsikrede under kjøringen, mens han befinner seg på førersetet.» Tilføyelsen ville ha vært helt overflødig hvis polisen bare omfattet trafikkulykker, idet en fører ved kjøring fra et sted til et annet vel nødvendigvis må befinne seg på førersetet.

Spørsmålet blir derfor bare om det kan sies at skaden i dette tilfelle rammet Fosserud «under kjøringen». Ved vurderingen herav må man etter lagmannsrettens mening ha for øye følgende:

Det dreier seg her, jfr. det som er sagt foran, om «kjøring», ikke av en bil, men av en arbeidsmaskin, og «kjøringen» vil vanligvis ikke bestå i at den benyttes som transportmiddel, men i at den er i bruk under en arbeidsoperasjon hvorunder hjulene ikke engang nødvendigvis må være i bevegelse. Videre er det klart - og heri er det for så vidt ingen forskjell fra det som også må gjelde for en vanlig bil - at ikke enhver motorstans innebærer at maskinen (bilen) ikke er «under kjøring» i relasjon til føreren. For øvrig kan også i denne forbindelse erindres den tilføyelse polisevilkåret ble gitt i 1966. Det er selvsagt tenkelig at tilføyelsen ble gjort for å tydeliggjøre noe som allerede før hadde vært selskapets mening. Men den kan også oppfattes som en ytterligere begrensning av ansvaret og altså som et uttrykk for den oppfatning at føreren tidligere ikke nødvendigvis hadde måttet befinne seg på førersetet for at en skade skulle kunne sies å ha rammet ham «under kjøringen».

Lagmannsretten er enig med den ankende part i at det hører til en førers oppgaver å foreta visse undersøkelser og justeringer og eventuelt rutinemessige utbedringer, og man kan formentlig si at dette, hvor det dreier seg om kostbare arbeidsmaskiner, er endog mer naturlig og nødvendig enn hvor det f.eks. gjelder en personbil.

Etter det som foreligger, må lagmannsretten gå ut fra at maskinen ulykkesdagen hadde vært i bruk frem til spisepausen (lunsjpausen) og at det var meningen å benytte den igjen etter pausen. Det er ikke opplyst

Side:1050

noe om at Fosserud hadde nevnt for Sandbæk eller andre at maskinen ikke var brukbar, men man må gå ut fra at det var et eller annet han mente burde ettersees. Ved en undersøkelse som ble foretatt av Statens bilsakkyndige i Kongsvinger, viste det seg at maskinen hadde en lekkasje i returledningen fra dieselpumpen til dieseltanken, og han har uttalt at det er sannsynlig at Fosserud ville reparere denne skade. Det man vet, er imidlertid bare at Fosserud da ulykken inntraff, var i ferd med å skru ut den siste skruen fra sideplaten på høyre side av maskinen, antagelig for å undersøke hva som var i veien. Sideplaten var altså ikke fjernet, og Fosserud var for så vidt ikke i gang med noen reparasjon, - man vet ikke engang om han ville ha gått i gang med den om han hadde konstatert en lekkasje.

Det er av forsikringsselskapets prosessfullmektig sagt at det neppe hadde kunnet påståes at maskinen var under kjøring, hvis den hadde befunnet seg i verkstedet da ulykken hendte. Man kan vel heller stille spørsmålet om vurderingen blir en annen fordi Fosserud ikke tok skritt til å foreta undersøkelsen på arbeidsstedet, og det synes det ikke å være. Det ligger nær å tro at det for ham har fremstillet seg som praktisk og tidsbesparende å gjøre det i forbindelse med sin spisepause, da han også - om det skulle være nødvendig - var i nærheten av verkstedet.

Hensett til ulykkesforsikringens formål og til det som naturlig tilligger en maskinfører i hans egenskap av fører, finner lagmannsretten at skaden må omfattes av polisetilleggets vilkår.

Når det gjelder spørsmålet om forsikringsselskapet til sin frifinnelse kan påberope grov uaktsomhet, antar lagmannsretten at polisevilkårenes §11 er ment å skulle være uttømmende. Man kjenner ellers ikke til hva som gikk forut for og var den rent umiddelbare årsak til at spakene løsnet.

Etter det anførte vil Forsikringsselskapet Union bli tilpliktet å betale Anna Fosserud kr. 20.000. med 6 % rente fra 11. mars 1963. Mot rentepåstanden er det ikke reist noen innsigelse.

Da saken i det vesentlige gjelder fortolkningsspørsmål som, så vidt vites, ikke tidligere har vært forelagt domstolene, antas saksomkostninger ikke å burde tilkjennes, jfr. tl. §172 §180, begges annet ledd. - - -