Rt-1968-1184
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1968-11-23 |
| Publisert: | Rt-1968-1184 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 134B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Mellbye, Nygaard, Bølviken, Leivestad, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §474, Straffeloven (1902) §166, §49, Alkoholloven (1927) §53, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §212, §52, §62, §63, §31 |
Dommer Mellbye: I straffesak mot A avsa Sør-Østerdal herredsrett den 31. august 1968 dom med denne domsslutning:
«1. A, f. xx.xx.1916, dømmes for overtredelse av straffelovens §166 annet ledd, jfr. §49, av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd og §24 første ledds første setning og av
Side:1185
alkohollovens §53 - alt sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, hvorfra fragår 4 - fire - dager for utholdt varetektsarrest.
2. A frifinnes for tiltalens post II om forbrytelse mot straffelovens §212 første ledd.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale det offentlige i saksomkostninger kr. 150 - etthundreogfemtikroner -.»
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett p.gr.a. straffutmålingen. Han mener straffen bør gjøres betinget.
De nærmere omstendigheter i saken fremgår av herredsrettens dom.
De to psykiatrisk sakkyndige som foretok undersøkelse av domfelte og avgav erklæring om ham under sakens behandling i herredsretten har i en skrivelse av 27. september 1968 til forsvareren i herredsretten og til bruk i forbindelse med anken, uttalt bl.a. følgende:
«Da domfelte var innlagt i Sanderud sykehus skjedde innleggelsen på grunn av en nervøs reaksjon i forbindelse med arrestasjonen og varetektsarrest, varetektsarresten måtte avbrytes. Hans tilstand var til å begynne med meget alvorlig. De sakkyndige mener at et eventuelt fengselsopphold vil representere en meget stor belastning for domfelte, en belastning som kan tenkes å utløse alvorlige nervøse reaksjoner, og vi kan ikke se bort i fra at et fengselsopphold også vil kunne føre til utvikling av sinnssykdom.
Konklusjon: Vi anser A f. 23/12 1916 for ikke å være soningsdyktig.»
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
De to psykiatere har et ganske inngående kjennskap til domfeltes helsetilstand. Deres konkret formulerte vurdering av domfeltes psykiske helsetilstand, er bl.a. basert på hans reaksjon på varetektsfengslingen. Riktignok vil generalprevensjonen under vanlige forhold måtte medføre en ubetinget fengselsstraff for handlinger som de domfelte er funnet skyldig i. Den foreliggende skrivelse fra de to leger gjør det imidlertid klart at en fullbyrdelse av fengselsstraffen vil medføre en så usedvanlig og urimelig påkjenning og innebære en så nærliggende risiko for uopprettelige skadevirkninger for domfelte at det må stemme med Høyesteretts praksis her å anvende betinget fengselsstraff.
Det har etter mitt syn ingen hensikt å henvise fullbyrdelsesspørsmålet i denne sak til senere avgjørelse i medfør av straffeprosesslovens §474, slik aktor for Høyesterett har antydet. Domfeltes situasjon kan neppe ventes å bedre seg i nær fremtid. Den foreligger tilstrekkelig klarlagt til at Høyesterett med rimelig sikkerhet kan vurdere dens betydning. Jeg må endelig anta at det vil være medisinsk svært uheldig å ha soningsspørsmålet stående åpent på uviss tid.
Når frihetsstraffen gjøres betinget, bør det ved siden av denne idømmes en ubetinget bot.
Side:1186
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom, punkt 1, gjøres disse endringer:
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes A en ubetinget bot til statskassen stor 300 - tre hundre - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Leivestad og Gaarder: Likeså.
Av herredsrettens dom (hjelpedommer Odd Nørstebø med domsmenn):
- - -
Retten behandler de påklagede handlinger i samme rekkefølge som i tiltalen:
Tiltalens post I (strl. §166 annet ledd, jfr. §49).
Retten anser at påtalemyndigheten under hovedforhandlingen har ført bevis for at tiltalte tidlig søndag morgen den 27. august 1967 - etter at han hadde kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand om natten og visste at han var ettersøkt av lensmannen - søkte å overtale B til å forklare overfor lensmannen at det var han (B) som hadde kjørt bilen. Tiltalte oppsøkte B på dennes bopel og fikk ham til å kjøre seg de 6-7 kilometrene hjem, og det var under kjøreturen at han forsøkte å få B til å gi falsk forklaring som vitne. Det er på det rene at tiltalte i den anledning kom med flere forslag om hva de skulle si. Retten bygger på B's vitneprov under hovedforhandlingen. B's bror - - - var også med på kjøreturen og har vært ført som vitne. Hans vitneprov har ikke vært til hjelp for retten, da han ikke husker eller ikke vil huske noe fra det som foregikk. Retten anser at det ikke er slik som tiltalte hevder at B og han bare snakket sammen om hvorledes man kunne gå fram for å redde tiltalte, men at han direkte bad B gi uriktig forklaring og også gav uttrykk for at dette var meget om å gjøre for ham selv. Forholdet ble ikke anmeldt av B, men kom opp under etterforskningen av de i tiltalens poster II og III nevnte forhold. Tiltalte var klar over at B var pliktig til å gi forklaring - og da riktig forklaring - til lensmannen, og han har gjort seg skyldig i forsøk på forbrytelse mot strl. §166 annet ledd. - -
Tiltalens post III (vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd og §24 første ledds første setning).
Det er ved tiltaltes erkjennelse under hovedforhandlingen på det rene at han ved 3-tiden natt til den 27. august 1967 i alkoholpåvirket tilstand og uten gyldig førerkort kjørte sin Volvo personbil bl.a. ut fra B's bopel og på veier i Trysil kommune.
Til sin straffrihet har tiltalte anført at han på det tidspunkt var uten bevissthet. Årsaken mener han var slag han hadde fått i hodet hos B og som hadde virket sammen med en hodeskade fra 4 år tilbake.
De psykiatrisk sakkyndig har antatt at tiltalte ved anledningen verken var uten bevissthet eller led av forbigående nedsettelse av bevisstheten. Retten deler deres oppfatning.
Side:1187
Blodprøver tatt kl. 12.37 og kl. 13.15 den 27. august 1967 (d.v.s. over 9 timer etter kjøringen ut fra B) viste i følge attesten fra Laboratoriet for blodalkoholanalyser (bestyrer Dybing) i middelverdi h.h.v. 0.61 og 0.52 promille alkohol. Det skal i dette tilfelle regnes en sikkerhetsmargin på 0.2 promille. Etter endt kjøring oppgir tiltalte å ha drukket en halv halvflaske bokkøl. Med en forbrenning på 0.15-0.20 promille pr time vil tiltalte da ha hatt omkring 2.00 promille idet han kjørte. Konklusjonen ved den kliniske undersøkelse kl. 12.37 var at tiltalte da ikke var «helt edru».
Tiltalte hadde latt sitt førerkort for motorvogn løpe ut uten å fornye det den 26. januar 1967.
Tiltalte kjennes således skyldig i tiltalens post III.
Tiltalens post IV (alkohollovens §53.)
Ved tiltaltes erkjennelse i retten er det godtgjort at han i 1966 og 1967 på sin bopel i Trysil har tilvirket omlag 40 flasker brennevin. Han visste at dette var ulovlig. Han er ikke anklaget for å ha drevet omsetning. Hjemmebrenningsutstyret er beslaglagt av politiet.
De sakkyndige har i sin rettspsykiatriske erklæring av 20. april 1968 gitt følgende vurdering og konklusjon:
«Vurdering.
De sakkyndige har under observasjonen av A ikke funnet tegn til at han lider av sinnssykdom og finner heller ikke tegn til at han har vært sinnssyk tidligere.
Obs. gir en detaljert forklaring på hva som skjedde 26. og 27. august 1967, og det er ingen tegn som tyder på at han da led av bevisstløshet eller midlertidig sterk nedsettelse av bevisstheten.
Det har vært hevdet, bl.a. av obs.s hustru og datter, at han har reagert annerledes på alkohol etter hodeskaden i 1962. De sakkyndige har merket seg at han lenge før den tid har misbrukt alkohol og at alkoholmisbruket har ført til flere bøter. Det er heller ikke kommet frem noe som tyder på at hans reaksjon på alkohol i vesentlig grad er forandret eller forandret på en slik måte at det er rimelig å anta at han natten til 27. august 1967 led av patologisk rus.
Obs. har alltid vært en i særlig grad nærtagende og følsom person. I 1962 hadde han en alvorlig hodeskade og det synes som om hodeskaden har ført til en viss endring i hans personlighet idet han siden den gang har blitt stillere, mere irritabel og ofte deprimert og følelseslabil, og han har vist en større tendens til å få nervøse reaksjoner.
Obs. har leilighetsvis misbrukt alkohol, men kan ikke betraktes som kronisk alkoholiker. Imidlertid synes det klart at obs. under alkoholpåvirkning har lett for å få avløp for oppdemmet agresjon, noe som kan føre til reaksjoner som de han hadde natt til den 27. august 1967. De sakkyndige hadde også inntrykk av at det i obs.s hjembygd eksisterer motsetningsforhold naboene imellom. De sakkyndige mener at obs. alltid har vært følsom og nærtagende, men at hodeskaden i 1962 ytterligere har aksentuert dette og at han siden har fått tendens til nervøse reaksjoner. De sakkyndige mener at dette er så uttalt at det er rimelig å anta at obs. lider av varig svekkede sjelsevner og at det derfor, særlig under påvirkning av alkohol, er fare for gjentagelse av straffbare handlinger.
De sakkyndige er kommet frem til følgende konklusjon:
Side:1188
1. Vi anser ikke A som sinnssyk, og antar heller ikke at han var sinnssyk på tiden for de påklagede handlinger.
2. Vi antar ikke at A var bevisstløs på tiden for de påklagede handlinger og vi antar ikke at han da led av en forbigående nedsettelse av bevisstheten.
3. Vi antar at A lider av varig svekkede sjelsevner og antar at der av den grunn er fare for gjentagelse av straffbare handlinger.»
Tiltalte er 51 år, av yrke bureiser og skogsarbeider, gift og forsørger hustru. Inntekten siste år var 15-16.000 kr. Han er i 1960 straffet 2 ganger ved Sør-Østerdal herredsrett for tyveri. Det ble utmålt felles straff med betinget fengsel i 45 dager. Tiltalte er botlagt 4 ganger for overtredelser av jakt-, trafikk- og rusdrikklovgivningen i 1952/57.
Retten må utmåle en samlet fengselsstraff for de handlinger som tiltalte nå har gjort seg skyldig i, jfr. strl. §62. Strl. §63 annet ledd kommer også til anvendelse, idet retten for bilkjøringen uten førerkort og hjemmebrenningen isolert sett ville ha reagert med bøtestraff. Disse forseelser regnes nå som skjerpende omstendigheter ved utmålingen av frihetsstraffen for promillekjøringen og forsøket på å få en annen til å vitne falsk.
Aktor har foreslått at straffen skal settes til fengsel i 120 dager, hvorav minst 21 dager ubetinget.
Tiltalte er for tiden meget nervøs. De sakkyndige er i tvil om han vil kunne gjennomføre et fengselsopphold. Samtidig har de, bl.a. under henvisning til motsetningsforholdene i bygda, gitt uttrykk for at også en betinget dom kan gi utilsiktede virkninger (i prøvetiden). Retten har overveid dette og er blitt stående ved - bl.a. fordi det foreligger promillekjøring - å ville utmåle en ubetinget fengselsstraff på 45 dager. Tiltalte har da sjansen til å gjøre seg ferdig med saken nå. Muligheten for soningsutsettelse er til stede dersom det blir nødvendig. Fra straffen går 4 dager for utholdt varetektsfengsel 27.-30. august 1967. - - -