Rt-1968-1229
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1968-12-07 |
| Publisert: | Rt-1968-1229 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 138B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Helge Røstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bendiksby, Anker, Bølviken, Blom, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §49, §62, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Dommer Bendiksby: Ved Gulating lagmannsretts dom av 7. oktober 1968 ble A dømt for forbrytelse mot straffelovens §192 første ledd jfr. §49, og for forseelse mot vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §22 første ledds første punktum, alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 9 måneder med fradrag av 34 dager for varetektsfengsel.
Side:1230
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det er gjort gjeldende at fengselsstraffen burde vært betinget.
Jeg finner at anken må forkastes.
Etter lagmannsrettens dom har domfelte vært underkastet personundersøkelse. Den gir et fordelaktig bilde av domfelte. Det har, bortsett fra det her omhandlede forhold, ikke vært noe å utsette på ham. Det er opplyst at han er en stadig arbeider og god forsørger og at han lever i et ordnet og godt familieforhold. Det er ikke tvilsomt at fullbyrdelsen av straffen vil ramme ham og hans familie hardt. Men det som er nevnt kan ikke være tilstrekkelig til å begrunne utsettelse med straffullbyrdelsen i et tilfelle som dette. Voldtektsforsøket hadde etter det som er opplyst en alvorlig karakter. Fornærmede hadde ikke gitt noen foranledning til det. Når forbrytelsen ikke kom lenger enn til forsøk, må jeg gå ut fra at det skyldtes at domfelte ble skremt ved at det kom folk til. Jeg er etter dette enig med lagmannsretten i at det ikke er noen særlig formildende omstendigheter ved forbrytelsen. Etter mitt syn krever den alminnelige rettsoppfatning i et slikt tilfelle ubetinget straff. Saksforholdet ligger, så vidt jeg kan se, nær opp til saksforholdet i den avgjørelse som er summarisk referert i Rt-1964-1435 hvor Høyesterett forkastet domfeltes anke over at det var gitt ubetinget straff.
Det er opplyst at varetektsfradraget uriktig er satt til 34 dager. Det skal være 35 dager.
Jeg stemmer for slik
kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår 35 - trettifem - dager for varetekt.
Dommer Anker: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bølviken, Blom og Eckhoff: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Odd Schei, byfogd T. Landsverk og hjelpedommer Magdalon Lund):
- - -
Tiltalte A er sildoljearbeider, er gift og har to barn å forsørge. Han har ingen formue, tjente ca. kr. 30-32.000.- i 1967, men noe mindre i år. Han har ingen utdannelse utover folkeskolen. Han har avtjent sin verneplikt ved AR, I, Østlandet, i 1956-57. Han har erkjent seg straffskyldig for overtredelse av vegtrafikkloven for den handling som er beskrevet i tiltalens II, men har ikke erkjent seg straffskyldig for forholdet nevnt i tiltaltens I, forsøk på voldtekt. Han er tidligere ustraffet. - - -
Statsadvokaten har nedlagt påstand om straff av fengsel i 9 måneder, opplyst at tiltalte har sittet i varetekt i 34 dager og påstått at reststraffen gjøres betinget. Forsvareren har sluttet seg til dette og særlig pekt på at en ubetinget straff vil ødelegge familieforholdet og hindre ham i å beholde det hus han har bygget, og som der er stor gjeld på.
Side:1231
Retten fastsetter straffen til fengsel i 9 måneder som påstått av statsadvokaten, men har funnet at straffen ikke kan gjøres betinget for noen del. Retten har ikke funnet at der foreligger formildende omstendigheter av betydning. Det er nok så at det var tåpelig av A å stille seg opp på riksvegen henimot midnatt for å haike, men retten kan ikke finne at dette på noen måte kan virke unnskyldende for tiltaltes handlemåte. Det er en alvorlig forbrytelse tiltalte er funnet skyldig i og selv om fullbyrdelsen av straffen vil ramme tiltalte og hans familie meget hårdt, er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunnlag for å gi betinget dom. - - -