Rt-1968-278
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1968-03-11 |
| Publisert: | Rt-1968-278 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 29/1968 |
| Parter: | A/S Norske Alliance (høyesterettsadvokat Roald Angell) mot Kåre Lauritsen (høyesterettsadvokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Bahr, Hiorthøy, Anker, Endresen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §36, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §19, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902), Skatteloven (1911) §42, Skatteloven (1911), Syketrygdloven (1956) §130, Syketrygdloven (1956), Bilansvarslova (1961) §4, §6, Bilansvarslova (1961) |
Dommer Bahr: Kåre Lauritsen ble den 8. januar 1964 i Bodø påkjørt og skadet av personbil W-37307, tilhørende Alfred Nilsen Nygaard. A/S Norske Alliance har som ansvarsforsikrer for bilen erkjent forpliktelse til å erstatte skaden. Det som tvisten gjelder, er om det ved beregningen av Lauritsens nettotap skal tas hensyn til en skattefordel han har oppnådd. Han har nemlig etter byskattelovens §36 tredje ledd vært fritatt for inntektsskatt av et beløp på kr. 12.072,- han har mottatt i sykepenger fra trygdekassen for den tid han var arbeidsufør etter påkjørselen. Selskapet beregnet den innsparte skatt skjønnsmessig til kr. 2.797,-. Lauritsen hevdet at selskapet var uberettiget til å fratrekke dette beløp ved erstatningsoppgjøret, og saksøkte selskapet ved Bodø byrett. Under hovedforhandlingen for byretten ble partene enige om at den oppnådde skattegevinst bare var kr. 1.500,-.
Byretten - sorenskriveren som enedommer - avsa dom i saken den 15. mars 1967. Domsslutningen lyder:
«1. A/S Norske Alliance dømmes til å betale til Kåre Lauritsen kr. 1.297,00 - ettusentohundreognittisju - kroner - med 4 - fire - prosent årlig rente fra 15.5.1965 til betaling skjer.
2. Hver av partene bærer sine omkostninger.»
Kåre Lauritsen påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som den 6. juni 1967 avsa dom med slik domsslutning:
«1. A/S Norske Alliance betaler til Kåre Lauritsen 2.797,- - totusensjuhundreognittisju - kroner med 4 fire - % årlig rente fra 15. mai 1965 til betaling skjer.
2. A/S Norske Alliance betaler 917 - nihundreogsytten - kroner til det offentlige i saksomkostninger for byretten og 850 - åttehundreogfemti - kroner til Kåre Lauritsen i saksomkostninger for lagmannsretten.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.»
A/S Norske Alliance har erklært anke mot dommen, og anken er av Høyesteretts kjæremålsutvalg tillatt brakt inn for Høyesterett.
I ankebegrunnelsen er det bl.a. anført at det antas uriktig når lagmannsretten har funnet at innspart skatt av sykepenger ikke kommer til fradrag ved beregningen av Lauritsens tap. Det som skadelidte skal ha erstattet etter bilansvarslovens §4, jfr. §6 annet ledd og straffelovens ikrafttredelseslov §19, er det økonomiske netto tap han har lidt. Skulle han bli sittende med den
Side:279
fordel han har oppnådd som følge av at sykepenger fra trygdekassen ikke blir inntektsbeskattet, ville han få mer enn full erstatning. Det er innarbeidet som et bærende prinsipp ved skadeoppgjør av denne art, at det ved tapsberegningen må gjøres fradrag for fordeler - herunder besparelser - skadelidte har oppnådd som følge av skadetilfellet, f.eks. sykepenger eller uføretrygd som er utbetalt, og innsparte utgifter såsom leveomkostninger, utgifter til klær, reiser, fagforeningskontingent og trygdekassepremie. Det er ingen grunn til at innspart skatt her skulle behandles på noen annen måte.
Det er uriktig - anføres det videre - når lagmannsretten har funnet at skattefordelen er en så fjern og avledet følge av skadetilfellet at den ikke kan komme i betraktning.
Den ankende part har ytterligere pekt på at det er alminnelig antatt at det ved fastsettelse av erstatning for tap i fremtidig erverv skal tas hensyn bl.a. til at slik erstatning ikke er gjenstand for inntektsbeskatning.
Ankeparten har for Høyesterett nedlagt slik påstand:
«A/S Norske Alliance frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.»
Kåre Lauritsen, som har fått bevilling til fri sakførsel også for Høyesterett, har tatt til gjenmæle og har for Høyesterett nedlagt slik påstand:
«1. A/S Norske Alliance betaler til Kåre Lauritsen kr. 1.500,- med 4 % årlig rente fra 15. mai 1965 til betaling skjer.
2. A/S Norske Alliance betaler saksomkostninger til det offentlige for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»
Saken foreligger for Høyesterett i samme skikkelse som for lagmannsretten.
Under forberedelsen av ankesaken har selskapets prosessfullmektig høyesterettsadvokat Angell gjort henvendelse til en rekke norske skadeforsikringsselskaper for å få belyst forsikringspraksis med hensyn til det spørsmål saken dreier seg om. Av svarene fremgår at selskapene gjennomgående har tatt det standpunkt at skattebesparelsen i prinsippet skal fradras ved beregningen av nettotapet, men at slikt fradrag ikke alltid blir foretatt; i hvert fall noen av selskapene unnlater å gjøre det når det dreier seg om mindre beløp. Selskapene er klar over at det hittil har vært vanskelig å få domstolene - herreds- og byrettene og lagmannsrettene - til å godta fradragsretten; noen avgjørelse av Høyesterett som løser spørsmålet, foreligger ikke.
Høyesterettsadvokat Angell har videre gjennom Skadeforsikringsselskapenes Forening innhentet opplysninger om praksis på området i Danmark og Sverige.
Hva Danmark angår, er det i brev av 1. november 1967 fra Dansk Automobilforsikrings Forbund bl.a. uttalt:
«I tilfælde af, at skadelidte har modtaget dagpengeerstatning fra sygekassen i henhold til sygelønsordningen eller fra den af en arbejdsgiver tegnede lovpligtige ulykkesforsikring, gør henholdsvis sygekasse eller lovforsikringsselskab regres for de udbetalte
Side:280
dagpenge over for skadevolderen (og dennes ansvarsforsikringsselskab). Imidlertid er disse dagpenge indkomstskattepligtige på samme måde som almindelig arbejdsindtægt, hvis de ikke ydes som erstatning for konkrete udgifter (og det sidste vil som hovedregel ikke være tilfældet).
Som De ser af foranstående kan der altså normalt ikke i Danmark rejses spørgsmål om fradrag for skattegevinst på samme måde som i Norge.»
I Sverige er derimot sykepenger skattefri på samme måte som i Norge. Det er fastslått av Högsta Domstolen ved avgjørelser referert i N.J.A. 1954 227 og 1961 215, at skattefriheten ikke kan tillegges betydning ved bedømmelsen av skadevolders eller ansvarsforsikrers erstatningsansvar.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. I anledning av den ankende parts anførsler for Høyesterett tilføyer jeg:
Selv om det ved beregningen av skadelidtes tap i alminnelighet blir å ta i betraktning oppnådde fordeler som f.eks. sparte utgifter til klær eller reiser, finner jeg - som lagmannsretten - at dette ikke kan gjelde skattefritagelsen for sykepenger. Det dreier seg her om en fordel som er tilsagt de syketrygdede ut fra sosiale hensyn. Fritagelse for inntektsskatt av sykepenger med forsørgertillegg ble - som nevnt av lagmannsretten - innført ved endringer i skattelovene den 30. juni 1955 og med den begrunnelse at disse trygdeytelser i skattemessig henseende bør behandles på samme måte som syketrygdenes naturalstønad, f.eks. sykehusopphold og legehjelp; det ble dessuten fremhevet at sykepengene normalt langtfra vil gi dekning for inntektstapet. Det ville åpenbart være i strid med formålet for skattefritagelsen om denne fordel skulle betinge fradrag i erstatningen og derved komme skadevolder eller ansvarsforsikrer og ikke den trygdede selv til gode.
Jeg er enig med lagmannsretten i at det ikke kan være plass for det syn, at skadelidte vil få mer enn full erstatning om han beholder skattefordelen.
Hvorvidt skattefordelen skal karakteriseres som en mer eller mindre fjern følge av skadetilfellet, er et spørsmål jeg ikke finner grunn til å fordype meg i, idet det etter min oppfatning er uten betydning for avgjørelsen.
For så vidt selskapet har påberopt at det ved fastsettelse av erstatning for tap i fremtidig erverv tas hensyn til at slike erstatningsbeløp ikke blir inntektsbeskattet, er jeg enig med lagmannsretten i at dette forhold ikke kan tillegges noen betydning for det spørsmål saken gjelder, og jeg viser til lagmannsrettens begrunnelse.
Det blir mitt resultat at A/S Norske Alliance må dømmes til å betale Kåre Lauritsen 1.500 kroner med 4 % renter fra forliksklagen.
Jeg finner at selskapet bør erstatte det offentlige saksomkostninger for alle retter.
Side:281
Jeg stemmer for denne
dom:
1. A/S Norske Alliance dømmes til å betale til Kåre Lauritsen 1.500 - ett tusen fem hundre - kroner med 4 - fire - prosent årlig rente fra 15. mai 1965 til betaling skjer.
2. A/S Norske Alliance betaler til det offentlige saksomkostninger for byrett og Høyesterett med 3.400 - tre tusen fire hundre - kroner og for lagmannsrett med det beløp som salæret til den oppnevnte prosessfullmektig for Lauritsen endelig blir fastsatt til.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Hiorthøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Anker, Endresen og Berger: Likeså.
Av byrettens dom (sorenskriver Joh. Johansen): - - -
Retten skal bemerke:
I erstatningsoppgjøret har saksøkte skjønnsmessig beregnet den fordel saksøkeren har hatt ved at sykepengene er fritatt for beskatning til ca. 23 % av kr. 12.072,- med kr. 2.797,-. Under hovedforhandlingen er partene blitt enige om at den oppnådde skattegevinst bare er kr. 1.500,-. Retten legger dette til grunn for avgjørelsen.
Ved avgjørelsen av spørsmålet om hvorvidt det er adgang til å gjøre fradrag i erstatningen for den fordel en skadelidt har hatt, må utgangspunktet være at skadelidte skal ha full erstatning for den økonomiske skade han er blitt påført ved ulykken. Men han skal heller ikke ha mer enn full erstatning. Det følger av alminnelige rettsgrunnsetninger at ingen skal få en ugrunnet berikelse på en annens bekostning. Den økonomiske fordel som saksøkeren har fått ved at sykepengene er fritatt for beskatning, skyldes den ansvarsbetingende begivenhet og er en adekvat følge av denne. Det var ulykken som utløste skattegevinsten.
Når skatteloven fritar sykepenger for beskatning, er det klarligvis ment som hjelp til en syk fordi sykepengene bare dekker - og etter syketrygdloven bare skal dekke - en del av den tapte arbeidsinntekt. Men man gjør ingen urett mot en skadelidt ved å ta denne fordel i betraktning når han i tillegg til sykepengene får erstatning, slik at han tilsammen oppnår samme inntekt som han ville ha hatt om den skadevoldende handling ikke var inntruffet.
Retten er derfor kommet til at saksøkte må gis medhold i at skattegevinsten kr. 1.500,- skal gå til fradrag i erstatningen. Saksøkeren har derfor bare krav på å få utbetalt kr. 2.797,- v 1.500,- kr. 1.297,-. - - -
Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Carl Tank, Maurits Andersen og Jorunn Skeie):
- - -
Lagmannsretten er enstemmig kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:
Side:282
Etter bilansvarslovens §4, jfr. §6 annet ledd og straffelovens ikrafttredelseslov §19, var A/S Norske Alliance pliktig til å erstatte Lauritsen den økonomiske skaden som ble påført ham ved bilpåkjørselen. Imidlertid har Lauritsen fått dekket en del av skaden gjennom utbetalte sykepenger fra Bodø trygdekasse.
I lov om syketrygd av 2. mars 1956 §130 heter det at loven ikke innskrenker det ansvaret som en skadevolder måtte ha overfor den trygdede, men at kravet går over på trygdekassen så langt tilfellet fører med seg utgift for kassen. Lagmannsretten antar at bestemmelsen også må gjelde et forsikringsselskaps ansvar etter bilansvarsloven.
Synspunktet er at skadevolderen eller selskapet ikke skal ha noen fordel av disse sosiale ytelsene. Allerede dette skulle tilsi at det også er uten betydning for deres ansvar om den skadelidte slipper å betale inntektsskatt av sykepengene.
Bestemmelsen i landsskattelovens §42 (byskattelovens §36) annet ledd, 2. punktum om at bl.a. sykepenger ikke skal inntektsbeskattes kom inn ved endringslov av 30/6 1955. Det var en av de mange endringer som ble foretatt i skattelovene ved overgangen til skatt av årets inntekt. I motivene er det henvist til Rikstrygdeverkets syn, som var «at sykepenger og forsørgertillegg fra offentlige trygdekasser eller godkjente sykekasser bør være skattefrie i likhet med hva som gjelder for syketrygdens naturalstønad (sykehusopphold, legehjelp m.v.). Det er ingen grunn til å gjøre noen skilnad på disse to stønadsformer i relasjon til inntektsbegrepet i skattelovene.» (Ot. prp. nr. 12 1955 21). Det er videre i motivene pekt på bl.a. at sykepenger skal være erstatning for tapt arbeidsinntekt, men gir gjennomsnittlig en lav dekningsprosent for den tapte arbeidsinntekt. Dertil kommer at sykepenger etter sin art er en korttidsstønad. Trekktekniske hensyn er også nevnt. (Ot. prp. nr. 12 (1955) 21 og 28 og innst. O VII (1955) 9).
Skattefritaket er selvsagt en økonomisk fordel for den arbeidsuføre som får utbetalt sykepenger, på samme måten som selve sykepengene er det. Den sistnevnte fordelen er det trygdekassen som yter, den førstnevnte fordelen kan en si blir ytt på bekostning av stat og kommune. Både sykepengene og skattefritaket er ment å komme den arbeidsuføre, ikke noen tredjemann til gode. Forskjellen er i denne sammenheng at den skadelidtes krav mot skadevolderen eller forsikringsselskapet går over på trygdekassen i den utstrekning det er betalt sykepenger, mens noen tilsvarende overføring ikke skjer for den fordelen som skattefritaket representerer. Følgen av dette må imidlertid være at den skadelidte selv beholder fordelen, ikke at den kommer skadevolderen eller hans forsikringsselskap til gode.
Dette kommer ikke i strid med det prinsippet som blir fulgt ved utmåling av erstatning for tapt ervervsevne (tap i framtidig inntekt). At en slik erstatning ikke er gjenstand for inntektsbeskatning, følger av alminnelige skatterettslige regler, og det er da selvsagt riktig å ta dette - sammen med rentefot og en rekke andre forhold - med i betraktning når erstatningssummen skal fastsettes.
Om den skadelidte på denne måten tilsynelatende blir noe bedre stilt økonomisk sett enn om han ikke hadde vært utsatt for skadetilfellet, så har han ikke dermed rettslig sett fått mer enn full erstatning.
Side:283
Lagmannsretten er enig med den ankende part i at skattefordelen er en så pass fjern og avledet følge av skadetilfellet at den ikke uten videre kan tas med som post i et erstatningsoppgjør. Skulle det gjøres, måtte den skadelidte på den annen side få godtgjort den merskatt han i tilfelle får ved at en skadeserstatning kommer til utbetaling med et samlet beløp for flere år og/eller på toppen av vanlig arbeidsinntekt. Men etter det som er opplyst for lagmannsretten blir det aldri praktisert. I den sammenhengen kan en vise til Høyesteretts praksis i ekspropriasjonssaker, der det er fastslått at ekspropriaten ikke har krav på dekning for det tapet han lider ved at han må betale inntektsskatt av ekspropriasjonssummen. Skatten blir ikke tatt med ved vurderingen av det økonomiske tapet som skal erstattes. - - -