Rt-1968-498
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1968-02-02 |
| Publisert: | Rt-1968-498 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20B/1968 |
| Parter: | Ing. Kr. Strøm A/S (høyesterettsadvokat Sigurd Saue) mot Det Bergenske Dampskibsselskab (høyesterettsadvokat Gustav Wiig). |
| Forfatter: | Berger, Heiberg, Hiorthøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §275, §22, §383, §384 |
Dommerne Berger, Heiberg og Hiorthøy.
Vesterålen herredsrett avsa 26. juli 1967 kjennelse som gikk ut på at en erstatningssak som Ing. Kr. Strøm A/S hadde reist mot Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen, skulle fremmes ved herredsretten i medhold av tvistemålslovens §22. Det Bergenske Dampskibsselskab påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett, som den 6. desember 1967 med 2 mot 1 stemme opphevet herredsrettens kjennelse. Lagmannsretten uttalte at den var enig med herredsretten i at saken var reist ved rett verneting. Flertallet mente imidlertid at det forelå feil ved forliksmeglingen som ubetinget og ex officio måtte tillegges virkning:
Etter kjæremål opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelsen og utvalget uttalte bl.a.:
«Etter første ledd i tvistemålslovens §275, er det den rett som søksmålet bringes inn for i første instans, som skal påse at lovens forskrifter om megling er fulgt. Har retten godkjent meglingen som lovlig, eller fremmer den saken uten megling, kan etter paragrafens tredje ledd avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål eller anke. Dette må etter Utvalgets mening også gjelde om
Side:499
retten som i det foreliggende tilfelle fremmer saken uten å ta særskilt standpunkt til om den foretatte megling er lovlig.
Forutsetningen er etter loven at saksøkte har fått anledning til å uttale seg før avgjørelsen om å fremme saken ble truffet. Utvalget finner at det er tilstrekkelig til at dette krav må anses oppfylt at det fremgår av stevningen hvordan det er forholdt med hensyn til megling. Det kreves ikke at det kan godtgjøres at partene eller retten har vært oppmerksom på spørsmålet hvorvidt den foretatte megling fylte lovens krav.
Etter Utvalgets syn har således lagmannsretten tolket tvistemålslovens §275 uriktig. Hvorvidt det ut fra lagmannsrettens syn var riktig å oppheve herredsrettens kjennelse ex officio etter lovens §384 nr. 5, jfr. §383 annet ledd, §385 og §403, finner man ikke grunn til å ta standpunkt til.
Lagmannsretten har i sin kjennelse preliminært tatt standpunkt til herredsrettens avgjørelse av spørsmålet om verneting for søksmålet. Som følge av lagmannsrettens syn på meglingsspørsmålet har den imidlertid ikke avgjort spørsmålet om verneting for søksmålet, og det omfattes heller ikke av det videre kjæremål. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves og kjæremålssaken hjemvises til lagmannsretten til fortsatt behandling.
Utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges B.D.S. som den tapende part i kjæremålet til last, og Utvalget finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.»