Rt-1968-705
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1968-06-08 |
| Publisert: | Rt-1968-705 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 74B/1968 |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Stabel, Leivestad, Anker, Eckhoff, Thrap |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §24, Straffeloven (1902) §52, §53, §63, §31 |
Dommer Stabel: A, født xx.xx.1934, ble den 5. februar 1968 dømt av Ytre Follo forhørsrett til fengsel i 21 dager og en bot stor kr. 300 for overtredelse av vegtrafikklovens §22 første ledd og §24 første ledds annet punktum alt sammenholdt med straffelovens §63. I medhold av straffelovens §52 og §53 ble fengselsstraffen gjort betinget med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
Politimesteren i Follo har anket til Høyesterett over straffutmålingen og gjort gjeldende at det i dette tilfelle ikke foreligger tilstrekkelige grunner for å fravike hovedreglen om ubetinget fengsel for kjøring av motorvogn i alkoholpåvirket tilstand.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Jeg er blitt stående ved at anken ikke kan føre frem, idet jeg på samme måte som forhørsretten antar at særlige grunner i dette tilfelle taler for at fengselsstraffen gjøres betinget. Kjøringen fant sted under meget særegne omstendigheter som det er redegjort for i forhørsrettens domsgrunner. Ingen skade ble voldt. Og faren for annen trafikk må trolig ha vært liten all den stund kjøringen foregikk midt på natten. Størst vekt legger jeg imidlertid på opplysningene om hustruens sinnstilstand. Ved en fremlagt erklæring fra hennes lege er det bekreftet at hun ved flere anledninger har forsøkt selvmord og at det er grunn til å frykte for at hun - under depresjon - vil kunne gjøre nye forsøk. Sentralsykehuset i Akershus har skriftlig bekreftet at hun i tidsrommet 25. mars-27.mars 1967 var innlagt der under diagnosen intoxicatio barbiturici («sovemiddelforgiftning»). Jeg må etter dette legge til grunn at det er en reell fare for at hun vil kunne komme til å gjøre skade på seg selv dersom hun blir alene mens mannen soner fengselsstraff, jfr. et beslektet tilfelle i Rt-1961-446.
Jeg er enig med forhørsretten i at det bør fastsettes en ubetinget bot i tillegg til den betingede fengselsstraff. Under hensyn til domfeltes økonomiske forhold, antar jeg imidlertid at boten bør forhøyes vesentlig og settes til kr. 1.000, subsidiært 10 dagers fengsel.
Side:706
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at den idømte bot settes til 1.000 - ett tusen - kroner, eller, hvis boten ikke betales, til fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Anker, Eckhoff og Thrap: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Dagfinn Dekke):
Siktede A er født xx.xx.1934 - - -, realartium, befalskole ved - - - reklamesjef - - -, inntekt 1967 netto ca. kr. 31.000.- ingen formue, gift og har 1 barn, hustrus inntekt 1967 ca. kr. 27.000.-, førerkort for motorvogn fornyet 4/2-66 ved Follo politikammer nr. 7145 utstedt 30/6-1955 ved Arendal politikammer, eier av bil - - -, Citroen 2 CV.
I ekspedisjon av 15. januar 1968 fra Follo politikammer er han siktet for forseelse mot
«I. Vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd - - - ved natt til søndag 5. november 1967 i X å ha kjørt sin bil bl.a. i Storgaten, - - - bakken og veien skjønt han var påvirket av alkohol (ikke edru).
II. Vegtrafikklovens §31 jfr. §24 første ledd, 2. pkt. jfr. strl. §63 annet ledd - - - ved til tid og på sted som nevnt under post I å ha foretatt den der nevnte kjøring med bil uten å ha med seg førerkort.» - - -
Siktede har selv forklart at han under et selskap hos bekjente ble engstelig for sin hustru som plutselig hadde forlatt selskapet og at han da sammen med selskapets vertinne, en venninne av hustruen, gikk ut i bilen og kjørte avsted for å finne henne. Det er ikke grunn for retten til å ta opp til nærmere overveielse om det ved denne kjøring forelå noen slik nødstilstand at det berettiget siktede til å kjøre selv om han var påvirket av alkohol. Siktelsen gjelder nemlig bare det forhold at han etter å ha funnet hustruen ikke kjørte henne tilbake til selskapet eller hjem, men fortsatte kjøringen med en tur i et erend i X. For denne kjøring har siktede innrømmet at det ikke forelå noen nødstilstand.
Når det gjelder selve straffeutmålingen er det ikke stort å anføre i den ene eller annen retning. Den vognen siktede kjørte var en ganske liten vogn og man kan forsåvidt si at faren for mere alvorlige følger av kjøringen var relativt liten.
På den annen side var alkoholkonsentrasjonen relativt høy, 1.47 promille.
Siktede har imidlertid anmodet om at det må bli overveiet å gi utsettelse med fullbyrdelsen av den fengselsstraff som måtte bli idømt. Han har i denne forbindelse gjort gjeldende at hans hustru med mellomrom rammes av depresjoner og i slike tilstander har hun, særlig under en viss innflydelse av alkohol, en del ganger gjort suicidale forsøk hvor hun tildels har voldt seg selv skade. Hustruen tåler lite å være alene, når han er i Oslo på sitt arbeide ringer han henne regelmessig hjem hver dag og han er engstelig for at hustruen dersom han gjennom noen tid blir borte for soning av dom skal komme til å volde seg selv skade under slik depresjon. Den lege som ved flere anledninger har tilsett hustruen
Side:707
har overfor retten bekreftet at det etter hans mening er reelt grunnlag for den frykt siktede har gitt uttrykk for.
Det nevnte hensyn til hustruen medfører etter rettens mening at det i dette tilfellet er ganske særlig grunn til å regne med at fullbyrdelsen av den fengselsstraff som etter praksis må ilegges ikke vil være nødvendig for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Hensynet til den alminnelige lovlydighet kan heller ikke med nødvendighet tilsi at utsettelse da ikke må gies i et slikt særtilfelle som dette. Retten viser i denne forbindelse til Høyesterettsdommer i Retstidende 1961 446 og Retstidende 1962 498, hvor det også er gitt utsettelse med soningen av fengselsstraffen.
Fengselsstraffen som gjøres betinget finner retten passende kan settes til 21 dager men i tillegg til dette bør siktede også svare en ubetinget bot som retten finner passende kan settes til kr. 300.-, subsidiært 3 dagers fengsel. - - -