Rt-1968-709
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1968-06-15 |
| Publisert: | Rt-1968-709 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 85/1968 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Oluf Lützow Erlandsen) mot fru A (høyesterettsadvokat M. Dahl-Hansen). |
| Forfatter: | Ryssdal, Heiberg, Thrap, Mindretall: Endresen, Gaarder |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, §367, §423, §92, Ekteskapsloven (1918) §42, Vergemålsloven (1927) §40, Lov om born i ekteskap (1956) §8 |
Dommer Endresen: Fru A reiste i mai 1965 søksmål mot sin mann A med krav om separasjon etter ekteskapslovens §42 annet ledd, om å bli tilkjent foreldremyndigheten over ektefellenes tre barn samt underholdsbidrag til dem og om å få overta ektefellenes leilighet i - - - gate 21 i X. Oslo byrett avsa 4. november 1965 dom med slik domsslutning:
«1. Fru A og A separeres.
2. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over barna B f. 28/11 1949, C, f. xx.xx.1951 og D, f. xx.xx.1955.
3. Fru A gis rett til alene å tre inn i leieforholdet for så vidt angår partenes leilighet i - - - gate 21 og til å utta det til leiligheten hørende innskudd.
4. A dømmes til å betale i oppfostringsbidrag for fellesbarna, B, født xx.xx.1949, C, født xx.xx.1951, og D, født xx.xx.1955, med kr. 300,- - trehundre - for hvert barn.
5. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
A påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 17. desember 1966 avsa dom med slik domsslutning:
«Byrettens dom stadfestes.
Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
A har påanket denne dom til Høyesterett. I sin ankeerklæring nedla han prinsipalt påstand om frifinnelse for kravet om separasjon, subsidiært om å få foreldremyndigheten over alle tre barna samt om å bli tilkjent leiligheten i - - - gate 21. Under saksforberedelsen for Høyesterett har den ankende part frafalt sin prinsipale påstand om frifinnelse for separasjonskravet, og lagmannsrettens avgjørelse vedrørende spørsmålet om separasjon er dermed rettskraftig. Videre er partene blitt enige om at A skal ha foreldremyndigheten over den eldste gutten B, moren over datteren C. Tvisten for Høyesterett gjelder derfor foreldremyndigheten over den yngste gutten D, retten til leiligheten i - - - gate 21 samt - som jeg senere kommer til - størrelsen av underholdsbidraget for barna. A har etter dette nedlagt slik påstand for Høyesterett:
«1. A tilkjennes foreldremyndigheten over sønnene B, f. xx.xx.1949 og D, f. xx.xx.1955.
2. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over datteren C, f. xx.xx.1951.
3. A tilkjennes rett til å tre inn i den løpende leiekontrakt
Side:710
vedrørende partenes siste felles bolig i - - - gaten 21, X, samt rett til å overta de til leiligheten knyttede innskuddsdokumenter.
4. Fru A dømmes til å betale sakens omkostninger for alle retter.»
Fru A har tatt til gjenmæle og har i medhold av tvistemålslovens §423 annet ledds første punktum fått oppnevnt prosessfullmektig for Høyesterett. I anketilsvaret anførte hun at det ville bli nedlagt påstand om stadfestelse av lagmannsrettens dom. I forbindelse med den endrede påstand som partenes overenskomst vedrørende foreldremyndigheten over B og C nødvendiggjorde, har hun også tatt opp spørsmålet om forhøyet underholdsbidrag for C og D, og den ankende part har ikke villet motsette seg at dette spørsmål tas under behandling av Høyesterett. Fru A har for Høyesterett nedlagt slik påstand:
«1. A tilkjennes foreldremyndigheten over sønnen B, f. xx.xx.1949.
2. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over datteren C f. xx.xx.1951 og sønnen D f. xx.xx.1955. A dømmes til å betale underholdningsbidrag til dem etter rettens skjønn.
3. Fru A tilkjennes bruksretten til partenes siste felles leilighet i - - - gate 21, X, samt rett til å overta de til leiligheten knyttede innskuddsdokumenter.
4. A dømmes til å betale saksomkostninger for byretten til fru A og for lagmannsrett og Høyesterett til det offentlige.»
Om saksforholdet frem til lagmannsrettens dom vises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Oslo byrett hvor partene og tre vitner - hvorav ett nytt for Høyesterett - har avgitt forklaring.
Jeg er kommet til et annet resultat enn de tidligere domstoler.
Jeg nevner først at forholdene nå rent faktisk ligger vesentlig annerledes an enn da lagmannsretten avsa sin dom. Etter denne dom ble partene i atskillige måneder fortsatt boende begge i leiligheten i gate 21 fordi det ingen annen leilighet var til disposisjon. Høsten 1967 lyktes det imidlertid å få fremleiet en 4 roms leilighet med kjøkken og bad i - - - borettslag, - - - 48, en leilighet som partene regner med vil bli overdratt til den av dem som ikke får leiligheten i - - - gate 21. Det endte med at fru A samtykket i å flytte dit med datteren C, mens A skulle bli boende i - - - gate 21 sammen med guttene. Fru A har anført at hun gikk med på dette fordi hun følte seg helt nedslitt av å bo som separert i samme leilighet som sin mann, og videre fordi hun fikk forståelsen av at hvis hun ikke gikk med På den ordning mannen foreslo, ville han føre D som vitne for Høyesterett, og det ville hun skåne gutten for. Hun flyttet til - - - veien 13. oktober 1967, men da det var gått noen uker uten at hun så noe til guttene, begynte hun å få følelsen av at hun hadde sviktet dem, og at det spesielt hadde vært galt å flytte fra D som bare var 12 år. Hun fant derfor at ankesaken måtte gå sin gang.
Side:711
A har for Høyesterett gjort gjeldende at det forelå en muntlig avtale mellom partene av samme innhold som bestemmelsene i et utkast til skriftlig overenskomst som fru A's daværende prosessfullmektig senere utarbeidet. Ifølge dette utkast skulle A ha foreldremyndigheten over begge guttene og overta leiligheten i - - - gate 21, mens fru A skulle ha foreldremyndigheten over datteren og flytte til - - - veien. Fru A viser på sin side til at hun nektet å skrive under overenskomsten, og hevder at det hele bare var en prøveordning. Jeg går ikke nærmere inn på dette. Selv om fru A skulle ha gitt sin tilslutning til en avtale om foreldremyndigheten et spørsmål som jeg ikke tar stilling til -, vil hun ikke være bundet av avtalen i en rettssak, jfr. ektebarnloven av 21. desember 1956 §8 fjerde ledd. Og skulle hun bli tildelt foreldremyndigheten over D, vil forutsetningene for avtalen i det hele være endret i den grad at hun etter min mening heller ikke vil være bundet av bestemmelser vedrørende leiligheten i - - - gate 21. Jeg ser det da slik at den av partene som får foreldremyndigheten over D - som har sin skole og sine kamerater der i strøket - også bør få overta leiligheten i - - - gate 21. Dette har også ankemotparten gitt uttrykk for som sin oppfatning, og den ankende part har etter prosedyren i Høyesterett heller ikke egentlig villet ta avstand fra dette syn.
Til støtte for at hun skal få foreldremyndigheten over D, har fru A anført at kontakten med begge foreldre med en slik løsning best vil bevares, C og D vil få bo sammen, mens på den annen side B snart skal på militærtjeneste og derfor blir borte fra hjemmet. A er - - - sekretær i - - - bladet og arbeider annenhver uke fra kl. 13 til kl. 2 om natten, mens han annenhver uke har fri. I de uker da han arbeider i avisen, vil han være ute av stand til å ha tilsyn med at D holder seg hjemme om kveldene og nettene. Selv er hun sykepleier ved - - - og arbeider annenhver dag vekselvis fra kl. 7.30 til kl. 14.30 og fra kl. 14.30 til ca. kl. 21. Av økonomiske grunner har hun hittil en til to ganger i uken måttet ta ekstravakter på - - - sykehus fra kl. 15.30 til kl. 24, men hun anser det tvilsomt om hun klarer å fortsette med dette. Får hun leiligheten i - - - gate 21, vil reisetiden til og fra arbeidsstedet bli langt kortere, og hun vil ha bedre forutsetninger enn A til å føre tilsyn med D, likesom gutten vil få bedre stell. Endelig har fru A vist til at A med sin mentalitet - slik den har gitt seg utslag i forskjellige voldshandlinger under ekteskapet - betyr en fare for at det kan bli konflikter når D mer blir preget av pubertetsalderens trossinnstilling.
Jeg finner ikke disse anførsler tilstrekkelig tungtveiende til at det bør foretas endring i den ordning som har vært etablert nå i 8 måneder - hvor D alle forhold tatt i betraktning synes å trives godt. Normalt skulle et slikt tidsrom ikke være tilstrekkelig til å begrunne noen fare for skadevirkninger ved miljøskifte, og særlig ikke når gutten er så vidt gammel som her. Men det har i løpet av denne tid vist seg at det er mulig å ordne det slik at de praktiske vansker som A's arbeidstid volder, i atskillig
Side:712
utstrekning blir eliminert. A har selv forklart at han hver morgen står opp og steller frokost til guttene og påser at D er skikkelig stelt for skolen. Skittentøy blir i alt vesentlig sendt på vask, mens A hittil har besørget matstell og renhold alene. I hans arbeidsuke kan D komme og gjøre sine skolearbeider på A's arbeidssted, og de spiser middag sammen. A kjører så gutten hjem om kvelden, men han har også ellers ved hjelp av sin bil lett for å kunne avlegge besøk i hjemmet.
Som nevnt har A annenhver uke til egen disposisjon. Han har i vinter sammen med guttene innredet hobbyrom i kjelleren med elektrisk bilbane. Til feriebruk har han skaffet seg en skøyte som nå er under ombygging, og det er særlig han og D som arbeider med dette. I tidens løp har han tatt barna meget med på tur og har i alle år lest lekser med dem.
De foreliggende opplysninger viser at D i de forløpne år har vært sterkt knyttet til faren. Dette fremheves av byretten, som også uttaler at A synes mer skikket enn fedre flest til å ha omsorg for barna, og at han er en god far for dem. Et par av vitnene som uttaler seg om A, gir ham ord for å være en snill og god far som har godt lag med barn. Det er også fremhevet at A er en kunnskapsrik mann som også for så vidt har meget å gi sine barn.
D nærmer seg nå sterkt den alder da behovet for en gutt for å ha en far som kan støtte og veilede under pubertetstidens personlighetsutvikling, i utdannelsesspørsmål og vedrørende de problemer som ellers melder seg på dette alderstrinn, blir mer fremtredende enn behovet for en mors omsorg. Hertil kommer at D selv bestemt ønsker å være hos sin far. Dette har han etter hva fru A har forklart, også sagt til henne. Etter vergemålsloven av 22. april 1927 §40 skal den umyndige som har fylt 12 år, høres før beslutning tas som gjelder hans person. Selv om den umyndiges ønske selvsagt ikke kan være utslagsgivende, finner jeg i dette tilfelle - det nære forhold mellom A og D tatt i betraktning - grunn til å tillegge guttens ønske vesentlig vekt. Det er så meget større grunn til dette som D ifølge fru A's forklaring ved forskjellige anledninger har vist sterk animositet mot henne; også av denne grunn finner jeg det da betenkelig - i den alder D nå er i - å overføre foreldremyndigheten til fru A mot hans vilje.
På bakgrunn av de opplysninger som foreligger om A's egenskaper som oppdrager, kan jeg ikke legge noen vekt på fru A's frykt for at A's mentalitet kan forårsake en skadelig utvikling i forholdet mellom far og sønn. De episoder hun påberoper, fant sted før byrettens dom og i en tid da det mislykkede ekteskap satte sitt preg på hjemmet. Ifølge byrettens dom har begge parter erklært at den annen er skikket til å ha omsorg for barna, og den senere utvikling har ikke vist annet. Og fru A har ikke funnet avgjørende betenkeligheter mot - i hvert fall som en prøveordning - å overlate gutten til faren da hun selv flyttet til - - - veien.
Side:713
Det er antagelig riktig at D vil få bedre kontakt med begge foreldrene om fru A får foreldremyndigheten. Men hensett til de momenter som jeg før har gjort rede for, kan jeg ikke finne dette utslagsgivende. Og jeg må gå ut fra at A om han får foreldremyndigheten over D, i erkjennelse av at det er til D's eget beste at gutten har en god kontakt med sin mor, lojalt ville gjøre hva han kan for å få gutten til jevnlig og regelmessig å besøke sin mor.
Jeg er således kommet til at A bør få foreldremyndigheten over D og beholde leiligheten i - - - gate 21. Etter domskonferansen vet jeg imidlertid at det er stemmeflertall for at fru A skal ha foreldremyndigheten og få overta denne leilighet. Det oppstår så spørsmål om hvorvidt det bidrag A av de tidligere retter er pålagt å betale - kr. 300 for hvert av barna - skal forhøyes. Jeg antar at dette spørsmål etter reglene i tvistemålslovens §367 første ledd jfr. §366 første ledd og §92 kan behandles av Høyesterett. Og jeg finner grunn til å ta det til følge. Om A er opplyst at han har en årsinntekt på kr. 46.000, hvorav han etter fradrag av skatter m.m. etter ankemotpartens anslag som ikke ble motsagt under prosedyren for Høyesterett, får utbetalt ca. kr. 34.000. Fru A får av sykehuset utbetalt netto kr. 14.400 pr. år. Barna er i en alder da utgiftene for dem er store. Jeg er derfor blitt stående ved at bidraget bør settes til kr. 400 pr. måned for hver av dem, for C's vedkommende å regne fra 13. oktober 1967 da hun og moren flyttet fra faren, for D fra den dag han tar opphold hos moren.
Etter sakens art og den tvil den har voldt, finner jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen retter.
Da jeg som nevnt er i mindretall, former jeg ingen domskonklusjon.
Dommer Ryssdal: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende, og finner som byretten og lagmannsretten at fru A bør tilkjennes foreldremyndigheten over sønnen D. Jeg er her enig i de tidligere retters vurdering og finner ikke at saken for så vidt er kommet i en vesentlig annen stilling ved at fru A og datteren C i oktober 1967 flyttet til - - - veien 48, mens A sammen med B og D ble boende i - - - gate 21. Jeg godtar fru A's forklaring om at hun på grunn av omstendighetene følte seg tvunget til å forsøke denne ordning, og finner ikke at det kan legges avgjørende vekt på den prøveordning som bare har bestått i kort tid.
På samme måte som førstvoterende ser jeg det slik at den som får foreldremyndigheten over D, også bør ha rett til å overta partenes siste felles leilighet i - - - gate 21.
Etter de opplysninger som foreligger, vil det utvilsomt være en fordel om begge foreldre i årene framover kan føre tilsyn med D, og at han kan ha god følelsesmessig tilknytning til dem begge. Jeg finner det klart at det er best utsikt til dette dersom fru A blir tilkjent foreldremyndigheten over gutten, og hun sammen med D og C blir boende i familieleiligheten i - - - gate. Jeg føler meg sikker på at D vil opprettholde god kontakt med
Side:714
sin far selv om han bor hos sin mor, og at fru A har evne og vilje til å medvirke til dette. Man kan ikke på tilsvarende måte regne med at D vil opprettholde god kontakt med sin mor dersom A blir tilkjent foreldremyndigheten og leiligheten. A har i årenes løp - ikke minst i den siste tiden - vist en slik innstilling overfor sin hustru at han neppe vil være i stand til å medvirke positivt til et godt forhold mellom D og moren. Det som er skjedd i den korte tiden siden fru A flyttet i oktober 1967, synes å vise at D i tilfelle må ventes å bli belt ut knyttet til sin far og etter hvert vil miste kontakten med sin mor.
En slik utvikling vil være uheldig. Dette gjelder selv om A i høy grad tar seg av D og har meget å gi ham, og selv om gutten avgjort har behov for sin fars støtte og veiledning. Uansett dette er jeg ikke i tvil om at D særlig i de første årene framover også har behov for sin mors omsorg og tilsyn. A har ved sin opptreden i ekteskapet vist egenskaper som tyder På at han ikke riktig har den samme sinnsro og balanse som hustruen. Videre har A annenhver uke en arbeidstid som leder til at han vanskelig kan føre det nødvendige tilsyn alene. Jeg legger også vekt på at fru A i sin partsforklaring har opplyst at D har virket svært nervøs og vært sengevæter helt opp til en alder av 12 år. Etter det som er uttalt i byrettens og lagmannsrettens domsgrunner og i de avgitte forklaringer, må jeg legge til grunn at fru A vil gi D godt stell, og at hun både kan og vil ta seg meget av gutten dersom de bor sammen. Det er i lagmannsrettens dom nevnt at retten ikke har funnet grunn til å innhente uttalelse fra barnevernsnemnda eller sakkyndige, og jeg finner ikke å kunne fravike det resultat som de tidligere retter på grunnlag av umiddelbar bevisførsel er kommet til.
Selv om det ikke i seg selv er avgjørende, nevner jeg at også C synes å være best tjent med at hun sammen med sin mor og D kan bli boende i familieleiligheten i - - - gate.
Når det gjelder underholdsbidraget for C og D, er jeg enig med førstvoterende. Jeg er også enig i at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. A tilkjennes foreldremyndigheten over sønnen B, født xx.xx.1949.
2. Fru A tilkjennes foreldremyndigheten over datteren C, født xx.xx.1951, og sønnen D, født xx.xx.1955.
3. I underholdsbidrag for hvert av barna C og D betaler A 400 - fire hundre - kroner pr. måned, for C med virkning fra 13. oktober 1967 og for D fra den dag han tar opphold hos sin mor.
4. Fru A tilkjennes bruksretten til partenes siste felles leilighet i - - - gate 21, X, samt rett til å overta de innskuddsdokumenter som er knyttet til leiligheten.
5. Saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.
Side:715
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Endresen.
Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende, dommer Ryssdal.
Dommer Thrap: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.